På markedene i London er det stor aktivitet og alt mulig blir solgt til varierende priser
Midt på Portobello Road på markedsdagen fant vi noen kristne som hadde friluftsmøte. Disse var fra Peru om jeg ikke husker feil. Mannen som preket hadde en hvit tavle som han tegnet på mens han preket. På denne måten fikk han illustrert evangeliet på en enkel måte.
Når noen stanset opp var en av damene raskt på plass for å forkynne evangeliet ut ifra bibelen.
På Oxford Street fant vi en litt mer ytterliggående type som ikke sparte på kruttet. Dette må vel være en moderne “domsprofet”. Budskapet vakte ettertanke hos oss.
“Jerusalem, Jerusalem hvor ofte ville jeg ikke samle dere….., men dere ville ikke.”
Vår mening med reisen var å besøke denne vestindiske menigheten i Brixton.
På møtet var det nesten bare sorte bortsett fra oss. Vi sitter her i salen, men er nesten ikke synlige annet som en hvit prikk i bildet.
I salen var det stor stemning under forkynnelsen av Guds Ord.
Når kollekten tas opp kommer alle fram for å legge pengene i en boks. Her ser vi at predikanten er ekstra blid og fornøyd.
Predikanten Dr Hezekia Farrell var en meget dynamisk forkynner. Når han kjente Guds Ånds inspirasjon hoppet han bortover på et ben, eller han gjorde noen voldsomme rykninger. Noe slikt hadde jeg aldri opplevd før. Budskapet hans var kraftig og radikalt. Noen herlighetsteolog var han iallefall ikke.
Men den sorte broderen kunne også synge. Han hadde en voldsom stemme og sangen gikk rett inn til hjertene våre.
Under den emosjonnelle forkynnelsen falt plutselig ei ung dame. Her blir hun delvis fakket av mine svigerforeldre. Forkynneren prøvde å roe gemyttene, men under prekenen brøt allikevel jubelen løs.
Mot avslutningen av møtet kom sekretæren fram med en sort kappe. Dette syntes vi var meget merkelig. Det var imidlertid ikke noe mystisk med denne kappen. Det er nemlig slik at broder Farrell svetter så enormt mye under prekenen at han blir kald i ettermøtet. London er faktisk kald for ham. På sitt hjemsted hadde en gammel dame sydd denne kappen til ham og etter dette har han alltid brukt denne sorte kappen.