Author: leif

Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge

Bibelundervisning av Erik Wold

Teksten i denne bibeltimen er fra Ordspr 7:6 – 9:18. Her måter vi to kvinner som representerer henholdsvis dårskapen og visdommen. Jeg har kalt dem Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge. Disse avsnitt er fortsatt meget tidsaktuelle og de har et kraftig budskap til oss. Kapittel og vers nummer er fjernet og teksten er satt opp slik at man lettere oppdager innholdet.

Dårskapen

For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennom mitt gitter, og da så jeg blant de uerfarne, jeg blev var blant de unge en uforstandig gutt[1], som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne[2] og gikk frem på veien til hennes hus,

i skumringen[3],

da dagen var til ende,

i dyp natt og mørke.

Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges[4] klær[5] og med svikefullt hjerte.
Vill er hun og kåt[6]; hennes føtter er ikke i ro[7] i hennes hus.

Snart er hun på gater,

snart på torver,

og ved hvert hjørne lurer hun.

Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt[8] åsyn sa hun til ham:

”Takkoffer skulle jeg bære frem, og i dag har jeg innfridd mine løfter; derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å søke deg opp, og jeg fant deg[9]. Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn[10]. Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel[11]. Kom, la oss beruse[12] oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort; pengepungen[13] tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.”

Hun fikk lokket[14] ham ved sin

sterke overtalelse[15],

ved sine glatte lepper forførte hun ham.

Han følger henne straks[16],

lik en okse[17] som går til slakterbenken,

som i fotjern, hvormed dåren tuktes,

inntil pilen kløver hans lever –

likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord!

La ikke ditt hjerte vende seg til hennes veier[18], forvill deg ikke inn på hennes stier!

For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått i hjel; fra hennes hus går veier til dødsriket[19], de fører ned til dødens kammere[20].

Visdommen

Hør, visdommen roper[21],

og forstanden lar sin røst høre.

Oppe på hauger

ved veien står hun,

der hvor stiene møtes[22];

ved siden av portene[23],

ved byens utgang,

i inngangen til portene roper hun høyt:

”

Til eder, dere menn, roper jeg[24],

og min røst lyder til menneskenes barn.

Lær klokskap, dere enfoldige,

og lær forstand, dere uforstandige! Hør!

Om store ting taler jeg,

og jeg opplater mine lepper med rettvishet;

min tunge taler sannhet,

og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine lepper .

Alle min munns ord er rette,

det er intet falskt eller vrangt i dem.

De er alle sammen likefremme for den forstandige

og rette for dem som har funnet kunnskap.

Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til.

Ved meg regjerer kongene[25],

og ved meg fastsetter fyrstene hva rett er.

Ved meg styrer herskerne[26]

og høvdingene,

alle dommere på jorden.

Jeg elsker dem som elsker meg[27], og de som søker meg, skal finne meg[28]. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

Herren skapte[29] meg som sitt første verk,

før sine andre gjerninger, i fordums tid.

Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

Da avgrunnene ennå ikke var til, blev jeg født,

da der ennå ikke fantes kilder fylt med vann.

Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

Da han bygget himmelen, var jeg der[30],

da han slo hvelving over avgrunnen.

Da han festet skyene oventil,

da han bandt avgrunnens kilder,

da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder,

da han la jordens grunnvoller –

da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

Og nu, barn, hør på meg! Salige er de som følger mine veier. Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og vokter dine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader seg selv; alle de som hater meg, elsker døden.

”Visdommens frue”

Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper[31].

Hun har slaktet sitt slaktefe[32],

blandet sin vin

og dekket sitt bord;

hun har sendt ut sine piker[33], hun roper oppe fra byens høyder: Den som er enfoldig, han vende seg hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!

Oppgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!

Den som refser en spotter, henter seg selv vanære,

og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det[34].

Vis ikke spotteren til rette, for at han ikke skal hate deg!

Vis den vise til rette, så skal han elske deg.

Lær den vise, så blir han ennå visere,

lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.

Frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne[35] den Hellige er forstand. For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal gis deg i rikt mål.

Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn,

og er du en spotter, skal du alene lide for det.

”Dårskapens skjøge”

Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

Hun sitter[36] foran døren til sitt hus

på en trone[37]

på en høyde i byen

for å rope til dem som går forbi på veien,

som vandrer bent frem på sine stier:

Den som er enfoldig, han vende seg hit!

Til den som er uten forstand, sier hun:

”Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig[38].”

Men han vet ikke at der bor dødningene,

at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

---

[1] Synden velger seg ut de letteste byttene først. Her vises ingen barmhjertighet eller forståelse for de ressurssvake. De med mindre forstand og de som er unge blir fort et lett bytte for ondskapen.

[2] Allerede her er den uforstandige gutten i et farlig farvann. Her blir han et lett bytte.

[3] Vi hører ikke natten til… de som drikker er drukne om natten… 1Tess 5:5-8

[4] Klærne avslører hvem hun er. Synden skjuler ikke sin identitet, den står frimodig fram, men ordene er svikefulle og de fagre løftene blir aldri oppfylt.

[5] Legg merke til hennes strategi:

1. Hun er kledd slik at hun frister menn. 7:10

2. Hun står fram med frekkhet og kysser ham. 7:13

3. Hun inviterer ham hjem til seg. 7:16-18

4. Med sin list så svarer hun på alle hans motforestillinger. 7:19-20

5. Hun overtaler ham med glatte ord. 7:21

6. Hun fanger ham i sitt garn. 7:23

Lær deg å kjenne igjen fristelsens strategi og fly fra den så raskt som mulig.

[6] ”Vill og kåt” er et uttrykk mange ikke er klar over finns i Bibelen. Disse avsnitt i Ordspråkene viser at dette er høyaktuell lesing for oss moderne mennesker. Bedre enn dette kan ikke det utsvevede liv beskrives.

[7] Et av syndens følger er uro. Jesus ønsket å gi oss ro og hvile for sjelen. Matt 11:29

[8] Frekkhet er et av syndens kjennetegn. Det legges ikke skjul på noe. Avsnittet som straks følger om umoralen i hjemmet, mens mannen er på reise er meget sterk lesing.

[9] Dette er dessverre ikke Guds søken slik vi finner i lignelsene i Luk 15 eller i uttrykket ”Den som leter han finner” i Luk 11:10

[10] Egyptisk lin, kostbart og fint. Es19:9 Esek 27:7

[11] De færreste har vel hørt om at noen har ”kanel i senga”. På denne tiden var nok dette det flotteste av både dufter og tepper. Sammenligner vi det vi leser her med Den store skjøge i Johannes Åpenbaring kapittel 18 finner vi noe interessant. Les Åp 18:13. Her nevnes de samme parfymene som i dette vers. Disse parfymer blir også nevnt i ”brudesalmen” Salme 45:9.

[12] En klar og lokkende tale. Her legges ikke noe i mellom. Det er klar tale over hva det dreier seg om. Synden er ikke flau over å beskrive hva det dreier seg om. ”La oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen”.

[13] Dette kan forståes som om hennes mann drev med forretninger og at han drev med kjøp og salg. Men det kan også forståes slik at mannen også levde et utsvevende liv i drikk og hor. Siden han hadde pengepungen med seg var det ingen fare for at han snart ville komme hjem. Først når pengene var slutt ville han reise hjemover igjen fra sitt syndige oppdrag. Sammenlign med lignelsen om den fortapte sønn. Luk 15:11-32. Også denne var ”langt borte” og dro ikke hjemover før pengene tok slutt.

[14] Dårskapen ”lokker” med sin hvisken med overtalende og fristende ord. Visdommen derimot ”roper” 8:1 og taler ikke i hemmelighet og mørke slik som synden gjør. Salomo var selv offer for kvinner som ”bøyde hans sinn” 1Kong 11:3 til hedenske guder. Salomos hjerte var ikke helt med Herren slik som Davids hjerte hadde vært. 1Kong 11:4. David hadde trengsler og motgang, mens Salomo hadde framgang og rikdom. Les historien i 1Kong 11:1-8. Dette resulterte i at Israels rike ble delt i to.

[15] ”Sterk overtalelse og glatte lepper”. Leser man Åp 2:20 finner vi en kvinne ved navn Jesabel som forførte menigheten i Tyatira. Hun forførte på samme måten ved sine ord og sine profetier.

[16] Det er ofte bare en impulshandling som fører mennesker inn i de verste forhold og problemer.

[17] Her bringes fire eksempler på dårskapen og to av disse er fra dyreriket. Oksen som lar seg føre til slaktebenken og fuglen som flyr rett i snaren. Fuglen vet ikke i sin uforstand hva som venter den. 1:17; 6:5; Pred 9:12 Salme 91:3. Oksen er stor, sterk og tung, mens fuglen er liten og lett. Men begge går mot sin undergang pga sin uforstand.

[18] Veiene og stiene til skjøgen anmodes vi på det sterkeste å holde oss unna. Bibelen sier mye om både de rette og de dårlige veiene. Salme 27:11; 119:105 Ordspr 4:14

[19] NIV: ”highway to the grave”. Profeten Jeremias taler om livets vei og dødens vei i Jer 21:8.

[20] Life Application Bible” kommenterer disse vers på følgende måte:
Det er noen klare steg du kan foreta deg for å unngå seksuell synd. For det første beskytt ditt sinn. Ikke les bøker, se bilder eller gi næring til fantasier som stimulerer feil begjær. For det andre hold deg unna settinger eller venner som frister deg til å synde. Fordet tredje, ikke bare vær opptatt av øyeblikket her og nå. Fokuser på framtiden. Dagens spennende hendelse kan lede til morgendagens ødeleggelse og ruin.

[21] Visdommen roper. Her er det klar og tydelig tale. Jesus ropte også ut ved flere anledninger. Luk 8:8, Joh 7:37

[22] Røsten skal fortelle oss hvor vi skal gå i følge Es 30:21. Les også om veivalgene i Jer 6:16.

[23] Det er oftest i porten eller i døråpningen de viktigste valgene blir tatt. Hvor mange har ikke stått i døråpningen under vekkelsesmøter mens kallet om omvendelse har fått ut. Gud kaller og visdommen roper der veiene skilles. I bibelen finner vi flere eksempler på dette:

· Høvedsmannen sto i byporten, men ble drept på grunn av sin vantro 1Kong 7:17

· Lot satt ved Sodomas port da englene kom med et viktig budskap. 1Mos 19:1

· Peter kjempet med feighet og redsel i portrommet til yppersteprestens gård. Joh 18:16-17

[24] Her skifter teksten fra å tale i tredje person til første person. Visdommen forteller i ”jeg-form” fra 8:4-36.

[25] Kong Salomo fikk ønkse seg hva han ville og det skulle bli gitt ham. Slik talte Gud til ham i en drøm. Men Kong Salomo ønsket seg bare visdom og kunnskap til å lede sitt folk. Derfor fikk han denne visdommen, men også rikdom som en ekstra velsignelse for sin bønn. 1Krøn 1:7-10

[26] Statsledere og herskere må ha visdom til å styre landet ellers vil hele riket gå til grunne.

[27] Vi finner et lignende uttrykk i Joh 14:21.

[28] Uttrykket er nesten identisk med Luk 11:10. I Jakobs brev finner vi en oppskrift for dem som mangler visdom. Her loves visdom om man ber oppriktig om å få visdom. Jak 1:5-6

[29] Er det her snakk om Guds Sønn, Jesus Kristus som er Logos i Joh 1:.1?

Legg merke til at visdommen beskrives som en kvinne i hele dette kapittel. Det er hun som har vært hos Gud fra fordums tid av. Selvfølgelig så finner vi her en antyding også om Kristus siden Guds visdom bodde i ham, men vi kan ikke tolke dette til å bokstavelig omhandle Kristus.

Imidlertid så gjorde nettopp kjetteren Arius nettopp dette tidlig på 300-tallet. Han påstod at Jesus var skapt av Faderen og henviste bl.a. til dette vers. Dermed kom han i strid med den tidlige kirken. I den nikenske trosbekjennelsen i 325 e.Kr så tas det et oppgjør med dette: ”Sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt”. I år 381 la man til et tillegg for ytterligere å ta avstand fra arianismen: Men de som sier: «Det var en tid da han [Jesus Kristus] ikke var;» og «Han var ikke før han ble skapt;» eller «Han er av en annen substans» eller «essens,» eller «Guds Sønn er skapt,» eller «foranderlig,» eller «endringsbar» – de er fordømt (anathema) av den hellige katolske og apostoliske kirke.

Mange er ikke klar over hvor mye disse tidlige kirkemøtene har hatt å si på de grunnleggende sannheter.
Wikipedia skriver følgende: De kirker som aksepterer den nikenske trosbekjennelse bruker den også, i større eller mindre grad, til å definere minimumskriteriet for at et kirkesamfunn skal kunne regnes som kristent.
Det var for øvrig på et senere kirkemøte i 541 e.Kr at man endret teksten til det nå kjente uttrykket ”Sann Gud og sant menneske. Mange tror dette uttrykket står i Bibelen, men det stammer altså fra et kirkemøte i den sjette århundre.

[30] At Guds visdom var tilstede under skapelsen ser vi tydelig i naturen. Jo mer man studerer naturvitenskap jo mer komplisert og avstemt vil man finne at naturen er.

[31] Syv tallet betegner en fullkommenhet. Vi finner den syvfoldige visdommen beskrevet i Jakobs brev:
Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst

1. ren, dernæst

2. fredsommelig,

3. rimelig,

4. eftergivende,

5. full av barmhjertighet og gode frukter,

6. uten tvil,

7. uten skrømt.

Jak 3:17

[32] Dette gjestebudet minner svært om en av Jesu lignelser, nemlig lignelsen om den store nadverd Luk 14:15-24.

[33] Sammenlign pikene med tjenerne i lignelsen Luk 14:17. Disse kan også sammenlignes med da Jesus sendte ut sine apostler til tjeneste Matt 10:5.

[34] Matt 7:6 Matt 13:12

[35] Det er viktig å ikke bare frykte Herren, men også å kjenne ham.

[36] Hun er ikke aktiv og bygger på sitt hus slik som visdommen gjør. Hun sitter passivt foran sitt hus.

[37] Dette minner om hvordan den store skjøge blir beskrevet i Åpenbaringsboken:
Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, Åp 18:7

[38] …men siden blir hans munn fylt av småsten. Ordspr 20:17

40 forskjellige personer i Ap.gj.17 Del 1

Det 17. kapittel i Apostlenes Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. Etter besøket i Filippi hvor Paulus også satt en kort periode i fengsel bar ferden videre til Tessalonikia før de besøkte Berøa på veien til Aten. I dette kapittelet så møter vi en rekke mennesker. Vi skal her lese og se litt på hvem disse personer var og om vi skal se om vi kan finne noe mer ut av deres samtid. Kanskje vi også kan se sammenhenger med vår tid og dermed ta lærdom av noe av det som skjedde i dette kapittelet.

1. Jødene i Tessalonikia 17:1

Byen Tessalonikia var hovedstaden i Makedonia. Det var en folkerik by og den hadde stor betydning pga handelen. Det ser ikke ut til at det var andre synagoger i det nordlige Makedonia enn denne.

1. Paulus fra Tarsus 17:2

Store deler av Det Nye Testamentet omhandler Paulus. Vi møter ham første gang i Ap.gj 7:58 hvor han blir kalt Saulus.

1. Messias, Jesus 17:3

Jødene ventet den gang som i dag på sin forløser. Navnet ”den salvede” heter Messias på hebraisk mens samme navn heter ”Kristus” på gresk. Dermed er det ordet Kristus og ikke Messias nevnt her, siden NT er skrevet på gresk. I vår bibel har man valgt å oversette dette til det hebraiske navnet Messias, men grunnteksten skriver altså Kristus.

1. Silas, Paulus følgesvenn 17:4

Vi møter Silas første gang i Ap.gj. 15:22. Her blir han kalt en høyt aktet mann. Han var en profet. 15:32. Og han dro med Paulus på sin andre misjonsreise. Han tok dermed Barnabas plass som heller ville ha med Markus.15:40. Han reiste også sammen med Timoteus.18:5. Hans latinske navn var Silvanius og han var medforfatter til begge brevene til Tessalonikia. Her møter vi ham igjen i Tessalonikia.

1. Grekerne som dyrket Gud 17:4

Flere av grekerne hadde altså konvertert til jødedommen. Men ved Paulus og Silas forkynnelse ble de frelst og ført inn i den nye pakt.

1. De fornemste kvinner 17:4

I Makedonia hadde kvinnene på denne tiden en langt friere stilling en mange andre steder. Slik som i Filippi (16:14) ble mange av kvinnene som dyrket jødenes Gud frelst ved Paulus forkynnelse. Noen av disse tilhørte antakeligvis overklassen og ikke få av disse lot seg overbevise. Til Tessaloniker menigheten tilhørte også vanlig arbeidsfolk. 1Tess 4:11

1. Noen onde mennesker 17:5

Onde mennesker finnes dessverre alle steder.

1. Noen dagdrivere 17:5

Dagdriverne holdt til på torget, der løsgjengere pleide å samle seg. I Matt 20:3 står det om ”de ledige på torget”. I 2.Tess 3:10 finner vi at noen av disse dagdriverne var i menigheten. Disse som ikke ville arbeide fikk refs av Paulus i dette brevet.

1. Jason 17:5

Jason var Paulus vert. De brøt seg inn i huset hans og det var stor lynsjestemning blant folket.

1. Folket i Tessalonikia 17:5

Denne massen som vi kaller ”folket” kan være uhyggelig mange ganger. Når onde mennesker og dagdrivere setter massene i kok kan det skje mye negativt. Denne mobben var nå plutselig blitt satt i bevegelse og det var et opprør på gang mot Paulus.

1. Noen brødre 17:6

Da de ikke fant Paulus og hans venner tok de heller Jason og noen andre brødre å førte dem fram for dommerne.

1. By-dommerne i Tessalonikia 17:6

Det var lokale dommere i de makedonske byer. Gr: politarkes.

1. Disse som oppvigler verden 17:6

Ja, slik ble det. Oppviglerne beskyldte de kristne for å være oppviglere. Vi skjønner her at ryktene må ha gått i Makedonia.

1. Keiseren, Klaudius 17:7

Da den grusomme og sinnssyke Caligula ble myrdet i 41 e.Kr var den haltende og stammende Klaudius den eneste gjenlevende av Augustus slekt. Redd som han var gjemte han seg bak et forheng, men hans føtter stakk fram. Dermed fant de ham og utnevnte han til keiser. Han ble da også senere forgiftet av sine fiender. Da jødene gjorde opprør i Rom forviste han jødene fra Rom. Ap.gj. 18:2. Dermed kom Akvilas og Priskvilla til Korint. Under Klaudius ble det også en hungersnød slik Ap.gj. 11:28 forteller om.

Foræderi mot keiseren var en meget alvorlig anklage.

1. Brødrene 17:10

Jason og de andre måtte betale løsepenger for å slippe fri. Deretter sørget brødrene for å sende Paulus og Silas videre til Berøa

1. Jødene i Berøa med et edlere sinn 17:10

Også i Berøa var det en jødisk synagoge. Men her var sinnelaget mer edelt. De tok imot ordet med all godvilje for deretter å gå hjem for å se om det stemte.

1. De fornemme greske kvinner og menn i Berøa 17:12

Også her var det mennesker fra de øvre samfunnslag som kom til troen. Den eneste vi vet navnet på fra Berøa er Sopater, Pyrnus sønn. I følge Ap.gj. 20:4 ble han en av Paulus ledsagere. Muligens er dette den samme Sosipater som nevnes i Rom 16:21.

1. Folket i Berøa 17:13

Folket i Berøa var muligens positive til Paulus forkynnelse i utgangspunktet. Men bråkmakerne fra Tessalonikia kom altså til Berøa og laget bråk også her. Som vanlig var folket lette å påvirke i negativ retning.

1. Brødrene i Berøa 17:14

De lokale brødre måtte igjen komme Paulus til unnsetning. Silas og Timoteus ble imidlertid igjen i Berøa.

1. Timoteus 17:14

Paulus nære venn og medarbeider. Født i Lystra. Faren var greker og mora var jødinne Ap.gj. 16:1. Det står mye om Timoteus i Apostlenes gjerninger og i Paulus brever.

Resten av dette kapittelet omhandler Paulus besøk i Aten. Aten hadde mistet noe av sin politiske posisjon, men fortsatt så var Aten det kulturelle sentrum i den greske/romerske verden. Det skal vi se på i neste del av denne bibeltimen. Der møter vi de neste 20 forskjellige typer mennesker i dette kapittelet.

40 forskjellige personer i Ap.gj.17 Del 2

Det 17. kapittel i Apostlenes Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. I denne delen skal vi se på besøket i Aten. Her møter vi mange mennesker med samme tankegang som i vår moderne tid. Paulus måte å forkynne på kan vi lære mye av.

Akropolis med alle sine templer

1. Jødene i Aten 17:17

Det ser ut til at Paulus var alene i Aten. Han gikk som alltid først til jødene med evangeliet.

1. Dem som dyrket Gud 17:17

Her er det nok liksom i de foregående byene snakk om hedninger (grekere) som dyrket jødenes Gud. De hadde altså konvertert til jødedommen.

1. De som var på torget 17:17

Torget (gr:agora) var stedet der de intellektuelle samlet seg for å diskutere. Paulus forkynte på stedet hvor de berømte filosofer hadde undervist.

1. Epikureerne 17:18

Den epikureiske skole ble grunnlagt av den pukkelryggede slaven Epikuros (341-270 f.Kr). Denne lære er en del av de sokratiske skoler som utviklet seg i forskjellige retninger. Man regner deres lære som ”kjødets evangelium”. Nytelsen sto i sentrum, men opprinnelig ikke en utsvevende nytelse. Epikuros kjempet og avskrev alt overnaturlig. ”Gudene har ingen som helst befatning med vår verden” sier Epikuros. Han preket også mye imot dødsfrykten. ”Død, du kommer meg ikke ved, for der hvor du er, er ikke jeg, og der hvor jeg er, er ikke du. Det mest negative med epikurismen er egoismen. Skaffer man seg mange venner gjør man bare sin egen lykke mer ustabil, mente Epikuros.

I avslutningsordene om profeten Daniel benytter Josefus anledningen til å rette et angrep mot epikureerne. Budskapet om at det står en høyere makt bak de ting som skjer i verden, og de faktum at alt ikke bare er tilfeldig er kanskje enda mer aktuelt idag enn den gang Josefus skrev dette. Josefus nevner “forsynet” eller “skjebnen” igjen og igjen i sine skrifter. Med det mener han Guds nåde som hviler over og har kontroll med alt som skjer. Josefus var jo selv fariseer og om fariseerne skriver han følgene: “Fariseerne har det rykte at de fortolker loven nøyaktig, og de leder den største av sektene. De tilskriver skjebnen (forsynet) og Gud alt hva som hender. De antar at det å handle rettferdig eller ei, i første rekke avhenger av mennesket, men skjebnen (forsynet) medvirker i enhver handling.” War 2,162

På samme måte skrev Daniel angående det romerske styre og at vårt land skulle bli utslettet av dem. Alle disse ting overlot denne mann oss skriftelig akkurat slik Gud hadde vist ham. Ved å lese hans profetier og se hvordan de er gått i oppfyllelse, vil du undre deg over hvordan Gud har æret Daniel, og da vil du oppdage hvor feil epikureerne har, de som forkaster troen på Guds forsyn. Og som heller ikke tror at Gud bryr seg om de politiske ting i verden. Heller ikke tror de at universet er styrt og fortsatt blir styrt av den velsignede og udødlige natur. De sier at verden vedvarer av egen kraft, uten en hersker og uten en styrer. Men dersom det var slik som de forestiller seg, da ville jorden være som skip uten styrmann, som vi ser går under i stormene. Eller som vogner uten fører som lett velter. På samme måte ville verden bli slått i biter hvis den var uten forsyn, og derved gå til grunne og bli til intet. Så ved de foran nevnte profetier av Daniel synes jeg disse menn står langt fra sannheten, idet de slår fast at Gud ikke utøver noen innflytelse over menneskelivet. For var det tilfelle at verden fortsatte som en mekanisk nødvendighet, ville vi heller ikke fått se alle disse ting gå i oppfyllelse i henhold til profetiene. Jeg for min del har beskrevet disse hendelser slik jeg har funnet dem og lest dem. Men dersom noen er tilbøyelige til å ha en annen oppfatning om dem, la han da bare nyte sine synspunkter uten noen anklage fra meg. Antiq 10,276-281

1. Stoikerne 17:18

En avart av de såkalte kynikerne var den stoiske skole. Grunnlagt av Zenon fra Kition som døde i 264 f.Kr. Blant disse sto selvbeherskelsen i sentrum. Man ville bli fri fra alle sinnsbevegelser som frykt, sorg, hat og glede. Da ville man nå fram til den ”stoiske ro”. Den romerske folkekarakter ble preget av dette livssyn. ”Bli aldri plaget av tvil og uvisshet. Angre aldri på dine handlinger.” ”Vær alltid deg selv!” Den berømte stoiker Seneca sa, ”Tilgi dem, for at du selv kan finne tilgivelse!” Deler av stoisimen har fellestrekk med kristendommen skriver Carl Grimberg i sin Verdenshistorie.

1. Andre (stoikere og epikureere?) 17:18

Det var utrolig mange guder i Aten. En gammel historieskriver sa at det var 30.000 guder i Aten. Petronius, en annen historieskriver, sa at ”det var lettere å finne en gud i Aten enn det var å finne en mann!”

Legg merke til kontrasten som oppstår i blant de forskjellige retninger. På samme måte som skille mellom Sadduseerne og Fariseerne i kap 23 så beskriver Lukas her skille mellom Epikureerne og Stoikerne (17:32)

1. Alle Atenerne 17:21

Atenerne og de fremmede på den lille høyden Aeropagus var svært opptatt av nyheter. Evangeliet betyr da også gode nyheter.

1. De fremmede i Aten 17:21

De ga seg ikke tid til annet enn å fortelle og høre nytt. På denne tiden var det ikke noen massemedier. Mer her i sentrum av Aten samlet det seg folk fra alle steder i romerriket.

1. Atenske menn 17:22

Paulus hadde vært på sightseeing i Aten. Her henvender han seg til Atenerne.

1. Agnostikerne 17:23

Blant de 30.000 gudene og alle altrene rundt på Akropolis hadde Paulus sett et annerledes alter. ”Til en ukjent Gud!” eller på gresk: AGNOSTO THEO.

1. Gud, skaperen 17:24

Noen hadde altså ikke vært fornøyd med alle gudene. Noe manglet. Skaperen som de ikke kjente var det Paulus forkynte dem. Alene i Aten forkynner han uredd evangeliet om Jesus.

1. Dikteren Aratus 17:28

Paulus hadde selvfølgelig ikke noe Nye Testamente å lese fra. Han forkynte ut fra Det Gamle Testamentet for jødene, men her bruker han andre kilder da det er hedninger han forkynner for. Paulus må ha vært en lærd mann. Her siterer han en av deres egne diktere, Aratus (Phaenom 5). Aratus var en stoisk dikter. Dette er ikke det eneste sted Paulus siterer hedenske diktere. Se 1Kor 15:33 hvor Paulus siterer Menander og Til 1:12 hvor han siterer Epimenides.

1. Mennesker allesteds 17:30

Denne frelse gjelder for alle mennesker. Kvinner, menn, treller og frie.

1. Noen spottere 17:32

Mange mener at det er Epikureerne som her spotter. Uansett evangeliet skaper et skille.

1. Andre, som vil høre Paulus igjen 17:32

Dette kan ha vært stoikerne. De ville høre igjen og igjen, men det ble ikke store resultater i Aten.

1. Noen menn som holdt seg til ham 17:34

Det var altså bare noen som holdt seg til Paulus. Vi leser ikke om noen menighet i Aten etter Paulus besøk. I de andre byene ble det opprettet levende menigheter, men altså ikke i Aten etter det vi vet.

1. Dionysius 17:34

Det var antagelig så få som ble frelst i Aten at Paulus kunne nevne dem med navn. Denne Dionysius var altså en av dommerne på Areopagus.

1. Areopagus dommerne 17:34

Domstolen på Areopagus høyden var en slags høyesterett. De hadde tidligere en betydelig funksjon. Senere dømte de for det meste i drapssker. Fra Areopagos høyden som ikke er så stor, det er bare noen få trappetrinn opp dit, kan man se opp til Akropolis med alle sine templer og guder.

Areopagos høyden sett fra Akropolis

1. En kvinne ved navn Damaris 17:34

Noen kirkefedre mente at Damaris var hustruen til Dionysius. Men dette vet vi altså lite om.

1. Noen andre med dem. 17:34

I all rettferdighet nevner Paulus til slutt at det var ”noen andre med dem”. Ikke mange ble altså frelst i denne byen. Legg merke til deres kall brødre sier Paulus til korintermenigheten som bare lå noen kilometer unna. ”Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange høybårne…. Men det som var dårlig i verden….”

I dette meget aktive kapittelet i Apostlenes gjerninger har vi sett mange likheter med vår tid. Alle menneskene vi har møtt her har alle vært forskjellige, men Paulus sier at Gud vil at ”menneskene allesteds skal omvende seg”. Uansett religion, samfunnslag, bakgrunn eller kjønn, så vil Gud at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Det var dette budskapet Paulus forkynte.

Who can find a good church?

-a study of Proverbs 31 by Erik Wold

In this study we shall look at the wife in Proverbs 31:10-31. We shall see that she is a type of the church. The woman throughout the Old Testament is a type of the church of Israel. In the New Testament the relationship between husband and wife is described as the relationship between Christ and the church. Eph. 5:31-33. In the text below the words her and she are exchanged with the word church. This will intensify the text so that we may see the verses in light of the church in the New Testament. “The church of noble character”(NIV translation) is therefore a good example to us in this chapter.

(10) Who can find a virtuous church? For the worth of the church is far above rubies.

The quality of the local church may vary. In the New Testament we find churches which are very different. In the church of Corinth there was everything from incest to disorder, and in the midst of the conflicts the people brought each other to trial. They also seem to be introverted and little generous. Paul preached the Gospel without compensation, while the brethren in a Macedonian church gave him support and help. While the letters to the church in Corinth are full of warnings and reprimand, the letter to the Philippians is of a different nature. The church in Philippi seems to be almost perfect. At any rate, Paul writes that the friends (brethren) in Philippi stood by him at all times and always supported him. What is your church like? Are you taking part in turning your church into the likes of the church in Corinth full of gossip and conflicts, or is your church like the church in Philippi; engaged in missionary work and strong in the Lord.

Paul came often across churches on his travels. Some were simple; without a building or possessions (The Acts 16:13). Others hadn’t heard the full Gospel (The Acts 19:2), and some churches were located in remote places (The Acts 28:13-14). On the other hand, the headquarters in Antioch was well equipped with both prophets and teachers. (The Acts 13:1).

The parable about the pearl in St. Matthew 13:45-46 tells of a man seeking good pearls. He found a costly pearl and bought it. Most Bible interpreters believe that this parable is about Jesus and the church. The church is worth more than pearls.

In Greek the word church (ecclesia) means the chosen. It is a feminine word.

In Second John he writes to a lady who is elected. “The Elder, To the elect lady and her children, whom I love in truth,” 2.John 1:1.

In other words, the church (ecclesia) is mentioned as a lady. It is possible that John is actually addressing a church and not a certain lady.

Jesus was laid in a crib; he preached at a pulpit; he was buried in a grave; all which were borrowed. He didn’t possess any earthly goods. Yet he bought the church with his own blood (First Peter 1:18-19). Therefore, the church belongs to Jesus.

(11) The heart of the husband of the church safely trusts the church; So he will have no lack of gain.

(12) The church does him good and not evil All the days of the life of the church.

(13) The church seeks wool and flax, And willingly works with the hands of the church.

God trusts his church. He is relying on his children to preach the Gospel of Jesus.

The perfect church is increasing despite problems and tribulations (The Acts 6:7).

The church shall please the Lord and not be pleasers of men (Eph. 6:6).

The church is faithful until death (Rev. 2:10).

She is active. She selects/seek 31:13, she brings 31:14, she gets up 31:15, she gives/provides 31:15, she considers 31:16, she buys 31:16, she make profit 31:16 she plants 31:16,she stretches out 31:19,she opens 31:20, she extends 31:20, she reaches out 31:20, she supplies 31:24.

Here the church is a PRODUCER. Later she becomes an IMPORTER 31:14, a VISIONARY 3:16 and an EXPORTER 31:24. She makes sure that there are enough raw materials to be creative. She works with the raw materials and becomes a producer. The church must be able to produce. What I mean is that the church must bring up servants, evangelists and other capacities that are needed in the church. And God has appointed these in the church: first apostles, second prophets, third teachers, after that miracles, then gifts of healings, helps, administrations, varieties of tongues.” 1Cor 12:8. These services and gifts must develop in the church.

Paul greets and commends the workers of the church. Rom. 16. The prophet Jeremiah was told by the Lord to go to the potter’s house to hear the word of God. Jer.18:1-6. He didn’t go to the universities or the faculties but to the potter who was working. Here Jeremiah received the message from the Lord.

Working willingly. The delight is in the law of the Lord. Psalm 1:2.

(14) The church is like the merchant ships, The church brings the food of the church from afar.

(15) The church also rises while it is yet night, And provides food for the household of the church, And a portion for the maidservants of the church.

(16) The church considers a field and buys it; From the profits of the church, the church plants a vineyard.

“My ship is loaded with……” is a well known game for children in Norway. We played with different words to find new things that we had in “our ship”. This ship is loaded with blessings. The church is equipped with all that is needed in life. Paul often writes of what should be present in the church. Read 1.Cor. chapter 12 and 13.

The church IMPORTS her goods from far off places. It is important that the bread, the bread of life, comes from the heavenly and that the church doesn’t rely on her own performance. Jesus said: “I am the bread of life”. John 6:48-50. “I am the bread which comes down from heaven”. The church is always in danger of becoming too occupied with things of the world so she forgets to receive its power and provisions from heaven. But the “church of noble character” gets its bread from afar.

She is efficient and the church shows sign of order and system. Everything is prepared by the elders and the work can start early in the morning. This has great priority and everybody knows what to do. Those who belong to the church get their nourishment there. She gives them spiritual food so they may become holy and able to work for the Lord. It is important that the members of the church can function and make use of their talents, visions and gifts. Read Paul’s warnings to the elders in 1.Timothy and in his letter to Titus.

She works not only for the present, but she has plans, visions and dreams for the future. She wants to move on. She thinks ahead and conquers new areas in the spiritual world. She doesn’t have empty dreams or shallow visions which many are led by these days. What she thinks about she gets. The results will be visible after she first has received them spiritually.

The earnings of the church are not used in vain. She didn’t waste her money, but invested it in a vineyard. This is what the church today also should do. The church shall not invest money in luxury or collect money to their own organisation, but instead invest in something that will grow and bear fruits. The church shall win souls and not earthly prosperity. Several of the parables of Jesus were about the vineyard. Matt 21:28-30 Luk 13:6-9 Joh 15:1-8

(17) The church girds the church with strength, And strengthens the arms of the church.

(18) The church perceives that the merchandise of the church is good, And the lamp of the church does not go out by night.

(19) The church stretches out the hands of the church to the distaff, And the hand of the church holds the spindle.

(20) The church extends the hand of the church to the poor, Yes, the church reaches out the hands of the church to the needy.

Girds with strength, we find nearly the same words in Eph 6:14 and 1Pet 1:13. Truth and strength is what holds our clothes up.

Therefore strengthen the hands which hang down, and the feeble knees, Heb 12:12. Our hands shall be lifted against heaven. Read how the hands of Moses were hanging down during the fight against Amalek. Ex 17:8-13.

The church perceives or feels the situation of the church. Like a businessman who feels the state of the marked, the perfect church feels in her spirit that everything is well. The Lord blesses the work of the church and that’s why everything works out to be good for the church.

In Act 20:7-11 Paul preached in a hall with many lamps. He didn’t stop preaching at midnight but continued to exhort brothers and sisters until the sunrise. High activity is a sign of good health in the church. I can remember a time of revival in my own church. When we came to church to work there early in the morning we met other brothers and sisters on their way home after a night in the church. Recently we also visited a church in south of India with high activity. They were having a prayer meeting 24h a day. The church was always open.

Mission is one of the pillars of the perfect church. She does not forget the poor and needy. The first church in the New Testament is a prototype for us. They shared everything and gave out to the needy people. And all that believed were together, and had all things common; And sold their possessions and goods, and parted them to all, as every man had need. Acts 2:44-45. The earlier mentioned Macedonian church is also a prototype for us regarding mission and support for poor people. They gave beyond their ability in the support for Paul and the poor churches in the area. Fil 4:15-16 2Cor 8:1-5.

(21) The church is not afraid of snow for the household of the church, For all the household of the church is clothed with scarlet.

(22) The church makes tapestry for the church; The church clothing is fine linen and purple.

She doesn’t fear for temptations, coldness or difficulties. The church has a protection that avoids the cold weather to enter. Many churches today live in fear. Some places the church fear persecutions and ungodly laws from the government. In other places it might be economic problems or agitations in the congregation. But the perfect church in this chapter knows that she is by the scarlet, so she doesn’t need to fear for the strong winter.

Some translations say that she is clothed with scarlet wool. The blood covers her house. The blood of Jesus protects against all dangers. Remark that its nothing that keep you warm as cloth of wool. This wool is produced by herself verse 13 and nothing of this is bought from outside. Remember that if you want wool you need a sheep or a lamb. For us the blood of the Lamb of God protects us and gives us victory in our daily life.

(23) The husband of the church is known in the gates, When he sits among the elders of the land.

(24) The church makes linen garments and sells them, And supplies sashes for the merchants.

(25) Strength and honor are the clothing of the church; The church shall rejoice in time to come.

We have seen that the church is a PRODUCER and an IMPORTER. Here we see that the church is also an EXPORTER. She sells the linen and deliver it to the merchants. This means that see sends goods out. The good church sends out evangelists, apostles, prophets and missionaries. The word apostle means a person who is sent out.

She sells belts that she has made. In Eph 6:14 Paul talk about the belt of truth. In Act 21:10-11 we find some interesting verses: And as we stayed many days, a certain prophet named Agabus came down from Judea. When he had come to us, he took Paul’s belt, bound his own hands and feet, and said, “Thus says the Holy Spirit, ‘So shall the Jews at Jerusalem bind the man who owns this belt, and deliver him into the hands of the Gentiles”. The prophetic belt comes from the church.

Strength and honour are to nice words. With these two words the church are dressed up. She has then power not only in good times, but also in bad times.

Many churches today fears the future. Often the preacher speech about how difficult the times is and how difficult the future will be. But the good and perfect church only laughs at the future. When Jesus talked about the end time he said: Now when these things begin to happen, look up and lift up your heads, because your redemption draws near.” Luk 21:28. She has stability, power and strength. She looks at the bright future, even if she doesn’t know the future. Read also about how he laugh when the gentiles rise against his anointed. Psalm 2:1-8.

(26) The church opens her mouth with wisdom, And on the tongue of the church is the law of kindness.

(27) The church watches over the ways of the household of the church, And does not eat the bread of idleness.

The church speaks wisdom. However, we speak wisdom among those who are mature, yet not the wisdom of this age, nor of the rulers of this age, who are coming to nothing. 1Cor 2:6. You can read more about how the wisdom speaks in Proverbs chapter 8.

Its easy for a church to speak in jealousy. But here we see that kindness is on her tongue. Rom 15:30 2Cor 13:11. We can read through the whole Acts of the Apostles that Paul and the other apostles beseech the brothers and sisters. Therefore watch, and remember that for three years I did not cease to warn everyone night and day with tears. Act 20:31. The tongue is a dangerous weapon. James warns us in this matter. James 3:1-12.

The leaders of the church evaluate continuously the situation and the status of the church. The church is ready to do actions on necessary places. It is not the situation in all the churches in the neighbourhood that she watches, but she watches over the ways of the household of the church. Before you can judge others you need to have order in your own house. Matt 7:1-5.

Does not eat the bread of idleness. This is a good example for us. Many churches are full of looseness and idleness. But God doesn’t want his church to look like a man going on anaesthetic drugs. God want us to be zealous and eager in the way we serve the Lord. not lagging in diligence, fervent in spirit, serving the Lord Rom 12:11.

(28) The children of the church rise up and call the church blessed; The husband of the church also, and he praises the church:

(29) “Many daughters have done well, But you excel them all.”

(30) Charm is deceitful and beauty is passing, But a church who fears the LORD, that church shall be praised.

(31) Give the church of the fruit of the hands of the church, And let the own works of the church praise the church in the gates.

The souls who are born in the church and God himself in heaven praises the church. This must be the nicest testimony a church can receive.

In the same way as the woman’s glamour will disappear as the years passes, the church building will also be marked by the ravages of time. Nice halls with carpets, marble floors and paintings on the walls will loose its value over time, but the spiritual fruits from the church will last forever. And those who turn many to righteousness Like the stars forever and ever. Dan 12:3.

The church is respected in the neighbourhood an in the city where she belongs. Not because of the words that she speak, but because of all the deeds. We read about the first church in Acts Yet none of the rest dared join them, but the people esteemed them highly. Acts 5:13

These 22 last verses in the Proverbs teach us how the church shall be In our small “rewriting” of the scripture we find the word church more than 40 times. We can find the truth that can help us in our daily life with God. We have found many good sides of the wife/church in these verses, but I’m sure that if you search you might even find more good things in these verses.