80 regelen
-et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere.
Som Diabetiker er det ofte nødvendig å ta ekstra insulin om man måler for høye blodsukkerverdier. Det kan ære vanskelig å vite hvor mye insulin man da skal ta for
Ã¥ komme ned i normalverdi igjen. Tar man for mye vil man bare fÃ¥ føling og man kan lett komme inn i den berømte “berg og dalbanen”. Denne 80-regelen kan
dermed være til stor hjelp.
Formelen er enkel. Man tar bare tallet 80 og dividerer på den totale døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.
Et eksempel:
Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 80/50 dvs 1.6 mmol/l pr enhet insulin. Dette trenger man altså bare regne ut en gang.
Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/1.6 dvs 6 IE med insulin. Dette vil selvfølgelig aldri stemme eksakt, men det gir en
god pekepinn.
Det er viktig å ære klar over at man ikke kan følge dette blindt. Blodsukkeret på det aktuelle tidspunktet kan jo ære på vei opp eller kanskje også på vei ned.
Dermed er det riktigere å si at med 6 IE ekstra som korreksjonsdose vil man få et blodsukker om noen timer som er 10 mmol/l lavere enn den i utgangspunktet ville
vært.
100 regelen
-et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere som benytter humalog
.
Bruker man Humalog i pumpen benytter man seg oftere av en 100-regel. Man gjør på tilsvarende måte. Man tar bare tallet 100 og dividerer på den totale
døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.
Et eksempel:
Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 100/50 dvs 2 mmol/l pr enhet insulin. Og dette trenger man altså bare regne ut en
gang.
Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/2 dvs 5 IE med insulin. Dermed ser vi at med Humalog trenger man ikke like mye
bolus dose. Dette stemmer også med det de fleste opplever ved overgang til Humalog i pumpe. Basaldosen må ofte økes noe, men bolus dosene må gjerne heller
reduseres noe.
450 regelen
-et hjelpemiddel for utregning av insulinbehov.
Denne regelen er et fint hjelpemiddel for å regne ut hvor mange karbohydrater en enhet insulin (1 IE) vil dekke. Denne regelen kan benyttes enten man bruker pumpe
eller benytter pen.
Eksempel:
Anta at den totale insulin døgndose er 50 IE.
450/50 = 9 gram karbohydrat som vil dekkes av en enhet insulin (Humalog eller Regulær)
Regelen vil kun fungere for Type 1 diabetikere uten egenproduksjon av insulin. Formelen regner man så bare ut en gang, og så vet man omtrent hvor mye insulin man
trenger når man skal spise noe ekstra. Spiser man 30g karbohydrater trenger man så 3IE insulin for å dekke dette (om døgnbehovet er ca.50IE). Man kan
selvfølgelig ikke følge dette slavisk, men det gir en grei pekepinn.
Denne regelen er beskrevet i boken “Stop the rollercoaster” av John Walsh, PA, CDE og Ruth Roberts, MA .
Hba1c
Hba1c er ikke direkte gjennomsnittlig blodsukker. Derimot er det en prosent verdi som er proposjonal med blodsukerverdien. Tabellen nedenfor gir deg gjennomsnitt verdien for blodsukkeret ved en gitt Hba1c verdi.
Hba1c
Gj.snitt Blodsukker
5 %
4,5
mmol/l
5,5 %
5,4
mmol/l
6 %
6,3
mmol/l
6,5 %
7,2
mmol/l
7 %
8,2
mmol/l
7,5 %
9,1
mmol/l
8 %
10,0
mmol/l
8,5 %
10,9
mmol/l
9 %
11,9
mmol/l
9,5 %
12,8
mmol/l
10 %
13,7
mmol/l
10,5 %
14,6
mmol/l
11 %
15,6
mmol/l
11,5 %
16,5
mmol/l
12 %
17,4
mmol/l
12,5 %
18,3
mmol/l
13 %
19,3
mmol/l
13,5 %
20,2
mmol/l
14 %
21,1
mmol/l
14,5 %
22,0
mmol/l
15 %
23,0
mmol/l
Baserer seg på formel (33.3*hba1c-86)/18 som blir brukt i flere laboratorier.
Det gis ingen garanti for gyldigheten av dette, da det bl.a. er avhengig av målemetode som blir brukt i det aktuelle testlaboratorium.
Hba1c er ikke direkte en gjennomsnitt av de siste 3 måneder slik mange tror. Det er mer riktig å si at Hba1c verdien er en gjennomsnitt av de siste 4 uker hvor de siste 2 uker har størst innvirkning. Blodsukker verdier utover de siste 4 uker har ingen praktisk betydning for blodsukkeret.
N.B Flere faktorer innvirker på Hba1c verdien. Dessuten varierer dette fra person til person. Noen personer ligger normalt høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Dette må tas med i beregning ved bruk av tabellen over.
Her ser du en sokk som er festet til trusa med en sikkerhetsnål.
I denne ligger pumpa plassert.
Slik blir den liggende inne i trusa. Svært behagelig og praktisk.
Og fra utsiden er hverken pumpe eller slange synlig.