Category: Diabetes info

Diabetiker på nettet? Vet du ikke hvor du skal gå? Her er hjelp til deg!

Mailing grupper

Insulin Pumpers er en mailing liste som er lukket for utenforstående for å ikke spre følsomme opplysninger. Her kan man få svar på nær sagt alt om insulinpumper. Det er over hundre ivrige pumpebrukere som villig svarer på spørsmål. Melder man seg på vil man ofte få over 50 e-mail om dagen og man blir er nødt til å skrive noen linjer om seg selv for å bli medlem. Man kan også få tilsendt en digest versjon om man ikke ønsker å få så mange e-mails. Vi kan anbefale denne mailgruppen på det varmeste. Man finner beskrivelse om mailgruppen og mye info på http://www.bizsystems.com/Diabetes .

Diabetic er den eldste, største og mest aktive online gruppen som er relatert til Diabetes. Det er ca. 1000 medlemmer og over 100 e-mail hver dag.
Du kan bli medlem ved å skrive til listserv@Lehigh.EDU med følgende innhold i e-mailen:
subscribe diabetic fornavn etternavn . (Altså kke noe i subject-linjen, bare i innholdet av selve e-mail teksten)

Du melder deg ut ved å skrive:
unsubscribe diabetic

Best of Diabetic er kanskje en bedre løsning. Her er et utvalg av bare de anntatt mest interessante mailene i ovenstående gruppe.
Disse kan du motta ved å skrive til best-of-diabetic-request@scifi.squawk.com
subscribe
Eller om du heller ønsker en “digest” versjon (10-20 mailer sendt som en pakke en gang i mellom), skriv til: best-of-diabetic-request@scifi.squawk.com
subscribe
Man melder seg tilsvarende ut med å skrive “unsubscribe” til samme adresse.

Misc.health.diabetes er den nyhetsgruppen de fleste nybegynnere finner. Denne ble startet i 1993 og er den mest aktive diabetes nyhetsgruppen. FAQ’en til denne gruppen er verd å besøke.

Flere mailgrupper og lignende finner du henvisninger til på Rick Mendosas hjemmeside.

Viktige Linker

Rick Mendosa er en fyr som har lagt ut nesten alt om diabetes relatert stoff på nettet. Her finner du de fleste interessante linker med god forklaring til hver enkelt. Siden er delt i 8 undersider for hvert enkelt område innen diabetes ressurser på internet.

Diabetes Mall er en meget flott og veldesignet webside. Du kan lære å telle karbohydrater som kanskje er mer vanlig i statene enn i Europa. Du finner tabeller og beregningmåter for antall enheter insulin pr. gram karbohydrat osv. Lær bl.a 450 regelen og andre formler. Det er nesten så det tar pusten fra en normann som ikke er vane med slike kompliserte utregninger. Men du finner også mange andre interessante ting. Se bl.a deres HOT TIPS. Men ønsker du å prøve Humalog i din insulinpumpe er denne artikkelen meget bra What You Need To Know On A Pump av John Walsh, P.A., C.D.E., og Ruth Roberts, M.A. Her blir du kjent med 1800 regelen og også hvordan man kan justere basaldosen ved å stå over visse måltider. De to forfatterne er gift og den ene har Diabetes. De har også skrevet en artikkel om bruk av humalog ved hjelp av injeksjoner Tips On Humalog® . Disse to forfatterne har også skrevet en kjent bok som heter Stop The Rollercoaster. Boken fås kjøpt på Diabetes Mall. Vi nevner også at du kan teste deg selv hvor godt du er regulert med denne morsomme testen.

American Diabetes Assosiation er den amerikanske diabetesforbundets navn (ADA) og her er deres offisielle websider. Her finner du enormt mye diabetes stoff. Deres sider med linker er satt sammen av Rick Mendosa.

Diabetes Monitor har enormt mye interessant. Her finner du også linker til en mengde andre sider. Deres liste over 4 stjerners websider er et fint utgangspunkt.

Pumpe relaterte Linker:

Insulin Pumpers er allerede nevnt. Denne siden bør alle insulinpumpebrukere gjøre seg kjent med. Her finner du også mange henvisninger til andre pumperelaterte websider på nettet.

Unique Insulin Pump Accessories Dette er en side med en katalog over tilgjengelige tilleggsutstyr til pumpe. Her finner du alle tenkelige og utenkelige hjelpemidler for pumpebrukere. Spenner, klips, belter, lommer, spesial pysjamaser og en masse annet. Om ikke du ønsker å kjøpe noe her, kan du iallefall få en masse gode ideer.

Skin Care Products for Pumpers heter en artikkel som beskriver hvordan man fjerner tape og unngår hudirritasjoner.

Infusion Site Do’s And Don’ts beskriver alle de praktiske detaljene med skifte av infusjons set og tips angående pumpebruk. Pumpebrukerens 10 bud.

Insulin Pump Overview gir en god oversikt over fordeler og ulemper med insulinpumpe. En side du absolutt bør besøke om du vurderer å gå over til insulinpumpe. Du finner også flere linker her.

Diabetes Monitor har også en artikkel om insulinpumper. Her finner du også litt om Humalog brukt i pumper.

What You Need To Know On A Pump av John Walsh, P.A., C.D.E., og Ruth Roberts, M.A. er en artikkel som absolutt bør leses om man vurderer å gå over til humalog i pumpe.

Insulin Pump Frequently Asked Questions er litt gammel. sist oppdatert 1995. Her finner du mange spørsmål og svar angående insulinpumper. Du finner også en sammenligning mellom MiniMed pumpen og Disetronic pumpen.

Vår venn operasangeren John Neal har noen fine sider om diabetes.

Skandinaviske Websider

Om du ikke er så glad i å lese engelsk så finns det noen meget bra websider på svensk som heter DIABETESFORUM. Her finner du også mange artikler og informasjon. (Det er problemer med denne for tiden)

På svensk finner du også Svensk Förening för Diabetologi.

Fra griser til Biotech er en historie om hvordan humalog ble til. Her kan du lese mere om hvordan Humalog ble testet og tatt fram. (Det er problemer med denne for tiden)

Diabetes mellitus i allmennpraksis er en norsk side med endel vitenskaplig informasjon om diabetes bl.a. senkomplikasjoner og forhindring av disse.

Diabeta Norge er den norske representanten for Disetronic Insulin Pumper. Firmaet ledes av Knut Sperre som selv er pumpebruker.

Norges Diabetes Forbund har etterhvert fått opp noen brukbare sider.

Mandal og omegn diabetesforening har faktisk en egen webside. Her kan du lese om aktivitetene i Vest Agder.

Den danske Diabetes forening har ikke noen overbevisende sider, men de er i allefall på nettet.

Det Svenska Diabetesforbundet har også flere fine sider. Ta også en titt i deres gjestebok.

HJELP! De har akkurat fortalt meg at jeg har diabetes.

Så du har fått diabetes og er insulinavhengig. Velkommen du har akkurat fått en ny hobby. En svært interessant hobby forresten, det vil ikke bli et kjedelig øyeblikk. Den blir også kalt type 1 diabetes, diabetes mellitus eller IDDM. Rundt på kloden er det milloner av mennesker som både er friske, lykkelige og oppegående. Og de har alle diabetes. Du ser dem på gata hver dag, og du vet ikke at de har diabetes. Diabetes er nemlig en usynlig sykdom. Til tider kan nok din diabetes være slitsom, men du vil bli vane med det etter hvert.

Kan jeg bli frisk?

Nei, legevitenskapen har ingen kur for diabetes, men det finns en fin behandling. Injeksjon med insulin gir deg den insulin som kroppen din ikke lenger lager og med litt forsiktighet kan du leve et normalt liv.

Vil jeg dø av det?

Nei, iallefall ikke i nær framtid. Om din diabetes er godt regulert, vil du dø med diabetes, men ikke av diabetes. Er du dårlig regulert er sjansene for at du får komplikasjoner adskillig større.

Hvordan fikk jeg det?

Man tror nå at diabetes kommer av at kroppens kompliserte immunforsvar ødelegger de insulinproduserende cellene i buspyttkjertelen.

Kan det gå over?

Nei, kroppens immunforsvar kan ikke omprogrammeres og vil fortsette å ødelegge de insulinproduserende cellene i resten av ditt liv. Men legevitenskapen forsker på dette området……..

Er det arvelig?

Det er litt arvelig, men ikke så mye. Noen familier har mer diabetes enn andre.

Hvorfor fikk jeg det?

Du er nok født med den egenskapen. Du har iallefall ikke fått diabetes ved at du har spist for mye sukker slik mange tror. Vær takknemmelig for de årene du har hatt uten diabetes, og stå på og lev resten av dine år med diabetes.

Hva kan jeg spise?

I prinsippet hva du vil. Dietten som anbefales for diabetikere er akkurat den samme som leger i årevis har anbefalt for alle mennesker. Mer grønnsaker, fisk og fiberrik mat og mindre fettholdige matvarer. Forskjellen er at du må lære deg å lese på matvarene hvor mange karbohydrater og energi de inneholder slik at du vet hvor mye insulin som kreves for måltidet.

Men jeg trodde at diabetikere ikke kunne spise sukker?

Dette er ikke lenger sant. Med hurtigvirkende insulin og med blodsukkermålinger kan du spise sukkerholdige matvarer, men ikke uten at du vet hva du gjør. Slik har det ikke alltid vært og denne holdningen er dypt forakret i folks bevissthet. Så når du tar ekstra insulin og forsyner deg med et vanlig kakestykke vil du ofte få høre kommentaren “Er du sikker på at du kan spise dette du som…” . Slike kommentarer er fryktelig irriterende, men det må du dessverre lære deg å leve med. Men med tiden vil folks holdninger langsomt endre seg slik at de forstår vår hverdag bedre.

Hva er insulin?

I kroppen er det flere hundre forskjellige hormoner som har forskjellige oppgaver. Insulin er et slikt hormon. Det er spesielle celler som produserer insulin. Disse holder til bukspyttkjertelen, men bare i en ørliten del av den. Av en eller annen grunn har disse cellene dødd og din kropp klarer ikke å produsere insulin lenger. Derfor må du ta insulin i sprøyteform. Insulin spiller en viktig rolle i å kontrollere sukkernivået i kroppen din. Musklene i kroppen forbruker sukker, men uten insulin kan ikke cellene nyttigjøre seg dette sukkeret. Ca. en tredjedel av insulinen blir brukt i leveren. Det er derfor bukspyttkjertelen ligger rett over leveren i kroppen.

Jeg hørt noen har nevnt “hvetebrødsdagene”. Hva er det?

Noen, men ikke alle opplever at deres diabetes blir bedre en kort periode etter de har fått diagnosen diabetes. Noen må slutte helt med insulin en periode, men dette er bare midlertidig. Det ser ut til at de insulinproduserende cellene kommer seg etter de får litt avlastning. Dessverre er dette bare en tid. Etter 6 måneder er man vanligvis tilbake der man startet.

Denne side er enda ikke ferdig…..

Men så fikk jeg en ide, en glimrende ide. Jeg tok en barnesokk, klipte den i to og la pumpa oppi. Denne festet jeg med en sikkerhetsnål og monterte sokken med pumpa inni på innsiden av trusa. Dermed kunne jeg skifte bukser som jeg ville og knappene var tilgjengelig fra innsiden av bukselommene. Toalettbesøk var heller
ikke noe problem lenger, og best av alt pumpa lå i ro i trusa når jeg beveget meg. Jeg hadde funnet den lille detaljen som gjorde insulinpumpen til det ideelle hjelpemiddel for meg. Og blodprøvene ble bedre. Hba1c ble forbedret og risikoen for nattlige følinger var borte.

Her ser du en sokk som er festet til trusa med en sikkerhetsnål.

I denne ligger pumpa plassert.

Slik blir den liggende inne i trusa. Svært behagelig og praktisk.

Og fra utsiden er hverken pumpe eller slange synlig.

Click here for english version ————-

Jeg har hatt diabetes i over 20 år. Etter at jeg gikk over til insulinpumpe ble dagliglivet mye enklere. Internet har vært til stor hjelp for meg. Les min historie.

---

• Bruksanvisning på norsk for H-TRON plus V100 er nå lagt ut.

• Visste du at lavt blodsukker er beskrevet i Bibelen?

• Trodde du at Hba1c var gjennomsnitt for siste 3 måneder?

• Har du liten peiling på insulinpumper. Les Spørsmål og Svar!

• Vet du ikke hvor mye insulin du skal ta? Du har vel hørt om 80-regelen?

• E-mail liste på norsk/svensk/dansk for skandinaviske pumpebrukere.
  Sitt ikke alene med dine erfaringer og problemer. Les mer om IP-sandinavia.

• Ønsker du veiledning om hvordan du skal finne stoff om diabetes på nettet?

• Bruker du MiniMed insulinpumpe? Se dette unike flytskjemaet for MiniMed 507!

Du vil finne mye interessant stoff angående diabetes og insulinpumper på disse websider. Send meg gjerne en e-mail med dine kommentarer. Selv bruker jeg insulinpumpe fra Disetronic.

This Insulin Pump Webring site belongs to Erik Wold

Want to join the ring?
Find out how.

Previous site Random site Next site

N.B. Alt beskrevet på disse web-sidene er kun stoff som enten er skrevet ut ifra personlige erfaringer
eller stoff som er hentet annet sted på nettet. Dette er ikke noen offisiell side og ingenting av dette
må prøves eller gjøres uten at ens egen lege blir konferert.

Antall besøkende siden April 1998:

FastCounter by LinkExchange

Denne siden er noen år gammel. Det finns nå nyere typer pumper enn de beskrevet her.

TIPS!!!!
Bruker du Disetronic insulinpumpe? Er det ting du er misfornøyd med? Du vet vel at pumpa kan omprogrammeres med et spesielt utstyr.

Det finnes to typer insulinpumper på markedet.

Besøk de to pumpeleverandørene på deres hjemmesider MiniMed og Disetronic.

Disetronic

Under ser du Disetronic pumpa som jeg benytter. Fordelen med denne er bl.a. at den er vanntett og at den er meget enkel å betjene uten å se på displayet. Personlig ser jeg aldri på pumpa når jeg tar måltidsdoser.

MiniMed

Den andre pumpeleverandøren heter MiniMed og er et meget godt alternativ. MiniMeds nye pumpe 507C er meget avansert og har en rekke funksjoner som Disetronic pumpa mangler. Men pumpa er ikke helt vanntett, og er etter mitt førsteinntrykk ikke like lett å betjene uten å se på displayet. Men pumpa har volumkontroll og flere toner i signalgivningen. Dessuten er det lys på displayet.

Begge pumpene som er på markedet er meget pålitelige og er meget avanserte instrumenter. Det er dessuten flere likheter enn det er ulikheter på de to forskjellige pumpene.

Visste du at lavt blodsukker er beskrevet i Bibelen?

Denne historien skjedde for over 3000 år siden. Israels folk ble nektet mat før de hadde vunnet seier over fienden. Men en person, Jonatan hadde ikke hørt om dette forbudet. Les selv om hvordan han fikk “klaret syn” etter å ha spist honning i skogen. Mange diabetikere har opplevd det samme. Synet blir uklart når blodsukkeret synker for lavt. Men da er det godt med litt honning……….

1.Samuels Bok kapittel 14:

24 Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig
på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat.
25 Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken,
26 og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare.
28 Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet.
29 Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning;
30 hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender!
31 Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet
32 og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i.
33 Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst* at; velt nu en stor sten hit til
mig!
34 Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal
synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der.
35 Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren.
36 Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live.
De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud!
37 Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag.
38 Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag!
39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham.
40 Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes!
41 Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
42 Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan.
43 Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på
den; her står jeg, jeg må dø.
44 Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan!
45 Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans
hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden.

Jeg har hatt diabetes i over 20 år. Etter at jeg gikk over til insulinpumpe ble dagliglivet mye enklere. Internet har vært til stor hjelp for meg.

---

Fra sprøyter til pumpe
– min historie fortalt på en lettfattelig måte

“Har du husket på sprøyta di Erik”. Det var mora mi som var bekymret. Året var 1977, jeg hadde fått diagnosen “sukkersyke” og var akkurat kommet meg ut av sykehuset. Familien min gjorde det de kunne for at jeg skulle trives i min nye situasjon.. Det ble nok et større sjokk for moren og faren min enn det ble for meg da det plutseligviste seg at jeg hadde sukker i urinen. Jeg følte meg ikke særlig syk, men det ble endel omstillinger for meg. I den første tiden tok jeg heldigvis ikke mere enn en sprøyte om dagen. Blodsukkeret mitt ble målt en gang hver tredje måned så det var ikke lett å vite hvor godt regulert jeg egentlig var. En dag fortalte legen meg at de hadde startet med noe nytt nemlig Hba1. Den første prøven viste 11% og det var ikke så ille som legen hadde fryktet. På denne tiden hadde jeg øket til tre sprøyter daglig og jeg blandet langsom og hurtigvirkende insulin i sprøytene. Legen min mente jeg burde begynne å måle blodsukkeret mitt selv ved å stikke meg selv i fingrene. Jeg husker at jeg våknet med mareritt om blodige og såre fingre. På prøvetakningslabben på sykehuset stakk de alltid hardt og brutalt midt på fingertuppen og det skremte en pysete gitarist som meg. Det som reddet meg var en sykesøster som viste meg hvordan jeg skulle stikke. “Ikke midt på fingertuppen, men på siden”, sa hun.

Etter vært gikk Hba1c verdien, som de etterhvert ble hetende, langsomt nedover. Men antall følinger øket tilsvarende. Sommeren 1986 ble den siste med sprøyter. Den siste uken som jeg brukte sprøyter med langsomtvirkende insulin to ganger om dagen hadde jeg ikke mindre enn tre insulinsjokk og en natt hadde jeg slike kramper at det tok et år før jeg var bra i ryggen igjen. I denne perioden hadde jeg en Hba1c på 5.6%. Men flere insulinsjokk ble det ikke for da jeg gikk over til insulinpenn fikk jeg ingen flere slike uhyggelige opplevelser.

Med insulinpenn ble det endel mere stikking, men jeg fikk det bedre og det var lettvint og raskt å sette insulin med penn. Etter som årene gikk ble det mer og mer belastning for huden med alle disse injeksjonene. Det verste var at det ble vondere og vondere å stikke. Med ca. 1700 stikk i året hadde jeg selvfølgelig ingen sprøyteskrekk, men det gjorde vondt å stikke. Spesielt gjorde det vondt i magen. Ikke med en gang, men noen sekunder etter injeksjonen begynte det ofte å svi så ille at jeg ofte måtte sette meg ned. Etter noen sekunder var smertene helt borte igjen. Da jeg senere traff en kirurg fortalte han meg at dette ikke var så uvanlig. “Huden blir ofte overfølsom ved langvarig belastning”, sa han.

Etter at jeg fikk internet hjemme fant jeg bilder og informasjon om insulinpumper. Jeg spurte på sykehuset, men de sa at ofte så blir man ikke noe særlig bedre regulert, dessuten sluttet mange å bruke pumpene etter en stund. Jeg gikk og vurderte dette noen måneder. Var insulinpumpe noe for meg? Var jeg villig til å lenke meg til et apparat som jeg til og med måtte være koblet til om natten? Jeg var usikker. Som de fleste diabetikere var også jeg litt konservativ. Det var ikke lett å bestemme seg for noe nytt. Men jeg begynte å bli lei alle disse stikkene. Til og med når jeg var dødstrøtt og ville bare hoppe i senga, måtte jeg først ta sprøyte. Og morgenen etter sprøyte igjen. Spiste jeg mer frokost enn antatt skulle jeg egentlig ta enda en injeksjon. Dette ble mer og mer håpløst. Skulle jeg reise noe sted måtte diverse penner være med. Var jeg på restaurant f.eks. måtte jeg ta insulin i smug eller gå ut på et eller annet toalett. Nei, jeg var lei. Jeg var møkka lei sprøter og penner. Jeg måtte prøve pumpe. Selv om det skulle vise seg at det ikke var noe for meg, så måtte jeg nå gjøre et forsøk.

Jeg måtte vente noen måneder før jeg kunne få insulinpumpen. De måtte finne en dag som passet sa de og de ville helst ha med flere samtidig. Denne tiden var ulidelig lang. Hver injeksjon var en plage. Jeg ville ha pumpen snart. Jeg sluttet med å stikke i magen. Jeg ville ha minst mulig belastning i magen før jeg fikk
insulinpumpen. Endelig kom dagen og jeg fikk min Disetronic pumpe. Selgeren var selv diabetiker og ga meg en grundig innføring i pumpebruken. Da jeg gikk ut av sykehuset hadde jeg en god følelse. Jeg forsto med en gang at dette var noe for meg. Jeg var tilkoblet en “kunstig bukspyttkjertel” og nå var det bare å få regulert apparatet slik at det doserte riktig. Vi hadde justert pumpa etter en tabell, men jeg måtte regne med gjøre noen justeringer av basaldosen selv.

Det jeg var mest spent på var hvordan jeg skulle sove med pumpa. Jeg fikk dratt fram en pysjamas med lomme i, og oppi lomma la jeg pumpa. Jeg sovnet og det forbauset meg at det ikke var ubehagelig å ligge på magen. Etter noen dager var jeg skikkelig vant til å sove med pumpa og det jeg reflekterte ikke lenger over at
pumpa var med i senga. Men det var uvant de første dagene å ha pumpa i lomma. Skulle jeg skifte bukser hadde jeg ingen steder å legge pumpa og var jeg på do var det veldig tungvint med både pumpa og slangen.

Men så fikk jeg en ide, en glimrende ide. Jeg tok en barnesokk, klipte den i to og la pumpa oppi. Denne festet jeg med en sikkerhetsnål og monterte sokken med pumpa inni på innsiden av trusa. Dermed kunne jeg skifte bukser som jeg ville og knappene var tilgjengelig fra innsiden av bukselommene. Toalettbesøk var heller
ikke noe problem lenger, og best av alt pumpa lå i ro i trusa når jeg beveget meg. Jeg hadde funnet den lille detaljen som gjorde insulinpumpen til det ideelle hjelpemiddel for meg. Og blodprøvene ble bedre. Hba1c ble forbedret og risikoen for nattlige følinger var borte.

Jeg har nå brukt pumpe i nesten et år (1997). Saken er klar. Jeg går aldri tilbake til mangeinjeksjoner mer. Jeg er blitt pumpebruker og det er ingen vei tilbake. Jeg har begynt et nytt liv. Nå stikker jeg fra 50/100 ganger i året, istedenfor de tidligere 1700 stikkene i året.

Les mer om hvordan det går videre i mine erfaringer

N.B.

Alt beskrevet på disse web-sidene er kun stoff som enten er skrevet ut ifra personlige erfaringer
eller stoff som er hentet annet sted på nettet. Dette er ikke noen offisiell side og ingenting av dette
må prøves eller gjøres uten at ens egen lege blir konferert.

Disse erfaringene er noen år gamle så du får ta opplysningene med en klype salt. Jeg blander ikke lenger insulin i pumpa og det går nå greit…

Humalog i Pumpe

Jeg hadde brukt pumpen i 6 mnd og var meget fornøyd. Men et problem jeg hadde, lik de fleste andre diabetikere, var at blodsukkeret alltid steg etter måltidene. Dette kunne selvfølgelig kompenseres noe ved å ta bolusdosen ca. 30-45 min før måltidet. Dette var imidlertid litt vanskelig å gjennomføre i praksis for meg siden det var vanskelig å vite eksakt når måltidet kom og dessuten var det umulig å ta insulin tidlig nok om morgenen da jeg som regel hadde alt for dårlig tid. Mao insulinet virket ikke fort nok og når neste måltid nærmet seg hadde jeg føling. Skulle jeg unngå føling før neste måltid måtte jeg tillate meget høye blodsukker verdier 1-2 timer etter måltidet. Dette var jo i og for seg ikke noe nytt for meg, jeg hadde jo i flere år levd med 2-4 følinger hver dag. Men jeg begynte å bli litt lei alle disse følingene. Slik så en gjennomsnitts dag ut for meg:

Frokost 7:30 Blodsukkerverdi 5-7 mmol. Noen ganger litt høyere men fastende blodsukker med pumpe var mye bedre enn hva jeg klarte å oppnå med penn.

Kl 9:30 Blodsukkeret hadde nå gjerne steget til 10-13 mmol.

Kl 11:00 Følingen kom som regel ved dette tidspunkt. Burde kanskje satt bolusdosen allerede nå. Lunsj var kl 11:30 så det var nødvendig med litt ekstra sukker.

Kl 13:00 Blodsukkeret hadde steget til 13-15 mmol. Jeg var tørst og det var godt med en TAB-Xtra.

Kl 15:30 Rundt denne tiden var det ofte føling igjen. Blodsukkeret har nå sunket igjen, men litt sukker holdt den oppe til middag kl 16:30.

Kl 20:00 Ved litt fysisk aktivitet kunne jeg få føling også ved denne tiden.

Kl 23:00 Jeg har den uvanen å spise kveldsmat sent og dette kunne få uheldige følger av høyt blodsukker neste morgen. Men siden basaldosen økes i pumpa ved
03-04 tiden på natten havnet jeg gjerne på et meget bra blodsukkernivå om morgenen. Men vannlating om natten og tørsthet om morgenen slik jeg ofte opplevde
med mangeinjeksjons-behandlingen det var det slutt på. Så alt var bedre med pumpe.

Jeg hadde hørt om Humalog. Dette genmanipulerte hormonet som var raskere enn vanlig insulin. Jeg forklarte legen min om mine ideer. Han forsto ikke helt hva jeg mente,men da jeg tegnet opp noen kurver og forklarte ham syntes han det var en god ide å prøve Humalog i pumpa. På internet hadde jeg lest endel artikler og
erfaringer som andre hadde brukt Humalog i insulinpumpe. Det virket som dette var mye brukt i USA. Humalog var enda ikke godkjent for bruk i pumpe så legen min måtte undersøke dette nærmere før jeg fikk klarsignalet til å prøve.

Det første forsøket var mislykket. En dag fungerte det glimrende og mine teorier stemte. Ingen blodsukkerstigning etter måltidet og ingen føling før neste måltid. Men så steg blodsukkeret. Jeg øket insulinmengden, men det bare fortsatte å stige. Etter seks dager ga jeg opp og gikk tilbake til vanlig hurtigvirkende insulin igjen.
Blodsukkeret stabiliserte seg umiddelbart. Jeg var oppgitt, hvorfor fungerte det ikke. Jeg snakket med flere leger. Spurte andre diabetikere på nettet og fikk mange svar på e-mail. Legen min først var litt skeptisk syntes at jeg burde ha fortsatt. Du skulle ikke gitt opp så fort, sa han.

Jeg ventet to måneder. Så gikk jeg på igjen. Fylte ampullen med humalog og startet med intensiv overvåkning av blodsukkeret. De første timene så det ut til å gå galt igjen, men så gikk det plutselig bedre. Det var forbløffende hvor stabilt blodsukkeret var. Ingen flere følinger og heller ingen blodsukkerstigning etter måltidene. 1
time eller 2 timer etter et kraftig måltid og blodsukkeret var like normalt. Drøyde neste måltid, ble det ingen føling for insulinet har bare en virketid på maks 3 timer i praksis og dermed faller ikke blodsukkeret når maten har sluttet å virke.

PIZZA-effekten

Jeg hadde lest om dette og en dag fikk jeg opplevd det selv i praksis. Jeg spiste Pizza og tok en bolus dose rett før måltidet. En time senere hadde jeg føling. Humalogen virket raskere enn pizzaen. Med dette lærte jeg å ta bolusdosen i to etapper ved spising av karbohydrater som langsomt går over i blodet.

3-dagers effekten.

Jeg var fornøyd med Humalogen, men plutselig steg blodsukkeret igjen slik det hadde gjort første gang jeg prøvde Humalog i pumpa. Jeg ga meg selv en kraftig bolusdose med insulin, men denne dosen virket nesten ikke inn på blodsukkeret. Nei, dette var håpløst, Humalogen sluttet oplutselig å virke. jeg skiftet kanyle. Ingen tegn til forstoppelse i hverken nål eller slange. Med etter skifte av innstikksted normaliserte blodsukkeret seg raskt. Jeg hadde nettopp meldt meg på en mailgruppe på internet utelukkende om insulinpumper. Jeg leste om flere som hadde samme problemet. Mange som brukte Humalog i pumpa opplevde at etter ca. 3 dager virket insulinet mye dårligere. Med vanlig regulær insulin kunne jeg benytte samme injeksjonssted i hele 14 dager uten noen problemer bortsett fra tapen som løsnet
litt i kantene.

For kort tid siden opplevde jeg at det gikk litt bedre med samme innstikksted. Jeg skiftet ikke sted da jeg ønsket å se hva som nå ville skje. Når jeg tok bolusdosen, kjente jeg litt smerter. Det har jeg opplevd mange ganger spesielt ved insulinpenn. Poenget med at jeg nevner det er at dette var et bevis på at insulinet kom inn i
kroppen og at det ikke var snakk om fortettelse i slange eller lignende. Etter 6 dager målte jeg blodsukkeret etter middag. Det viste nå plutselig 24 mmol/l. Humalogen hadde plutselig, etter 6 dager med samme innstikksted, nærmest sluttet å fungere. Ved skifte av innstikksted og en kraftig bolus dose normaliserte
blodsukkeret seg.

Jeg har alikevell valgt å fortsette med Humalog en stund til, det har jo sine klare fordeler. Men hvor stabilt Humalog er til pumpebruk, det tviler jeg på. Jeg har i skrivende stund ikke funnet noen fornuftig forklaring på dette, men jeg er ikke alene om dette fenomenet, på nettet kjenner jeg et ti-talls andre pumpebrukere som
opplever akkurat det samme. Jeg har også lest enkelte forsøk som er blitt gjort med humalog i pumpe, med positivt resultat, men jeg kjenner ingen som har studert dette med hvorfor humalog er så ustabilt ved bruk på samme innstikksted.

---

Miksing av Humalog og Regulær Insulin

Etter overgangen til humalog var det mange ting som fungerte bedre. Etter måltidene steg ikke blodsukkeret lenger, og antall følinger var vesentlig færre. Problemet var bare at humalogen ikke virket stabil. Det vil si at selve insulinet var i orden, med det virket so det plutselig ikke ble sugd opp i kroppen. Dette skjedde helt uten forvarsel og gjerne tre eller flere dager etter skifte av infusjonsett. En ettermiddag målte jeg blodsukkeret til 5.5 mmol/l, men bare 3-4 timer senere følte jeg meg litt tørst og blodsukkertesten viste plutselig 28 mmol/l. Dette var lite hyggelig. Heldigvis var det ingen tegn til ketoner i urinen og jeg fikk blodsukkeret ned etter at jeg hadde skiftet innstikksted. Dette skjedde flere ganger og blodsukkeret nådde verdier på over 30 mmol/l uten at noe var tilstoppet i kanyle eller slange. Jeg kontaktet flere leger i Norge, men ingen kunne hjelpe meg eller hadde noen forklaring på hvorfor dette skjedde. ELi Lilly i Norge gjorde også undersøkelser, men fant ingen forklaring. Ved de fleste kliniske undersøkelser blir infusjonssettet helt regelmessig byttet hver tredje dag. Jeg valgte derfor å gå tilbake til regulær insulin. Men jeg var ikke like fornøyd med denne etter at jeg hadde brukt humalog i tre måneder. Jeg var rett og slett blitt så vane med den raske virkningen at jeg kunne ikke greie å gå tilbake til regulær igjen. HVa skulle jeg gjøre?

På internett hadde jeg lest om flere andre som hadde opplevd det samme problem med humalog. Flere fortalte at de hadde blandet 20 % regulær og 80% humalog og at denne blandingen ga et bedre resultat. Noen forklaring på hvorfor dette skulle hjelpe ble ikke gitt. I utgangspunktet er jeg ikke så positiv til slike kjerringråd og jeg liker best ting som er vitenskapelig fornuftig. Men hva hadde jeg å tape på å prøve? Etter å ha fått bekreftet at det ikke var skadelig å blande de to insuliner, fylte jeg insulinpumpa med 20/80 blandingen. Insulinet virket fortsatt omtrent som ren humalog, men problemene med at virkningen plutselig opphørte var over. Det så ut til at jeg endelig hadde funnet løsningen som fungerte best for meg. En måned er i skrivende stund gått etter at jeg gikk over til humalog/regulær miksen og jeg har i denne tiden ikke hatt noen problemer.

---

Flere måneder er nå gått. Siste Hba1c måling var 6.5%, det beste resultatet jeg har hatt på mange mange år. Jeg har heller ikke hatt noen flere “site corruptions” selv om insulinet ser ut til å suges opp noe dårligere om jeg bruker samme infusjonssted i mange dager. Men ingen ekstremt høye blodsukkerverdier har blitt målt, og jeg er meget fornøyd. Jeg fortsetter å blande ca 20% insufat i ampullen med humalog selv om ingen kan gi noe fornuftig forklarling på dette. Det ser altså ut til at også jeg får mye bedre resultater med blanding av humalog og regulær insulin.

---

Et år er gått siden første gang jeg prøvet humalog i pumpa. Alt er nå mye mer stabilt selv om det svinger noe. Siste Hba1c var 6.9%, men det var etter en litt “dårlig” periode. Er derfor meget fornøyd og regner med at ytterligere forbedringer av Hba1c kan gjøres. Likevel 6.9% med lite følinger er meget bra til å være meg.

Følg med videre…………..

---