Author: leif

Disetronic

Under ser du Disetronic pumpa som jeg benytter. Fordelen med denne er bl.a. at den er vanntett og at den er meget enkel å betjene uten å se på displayet. Personlig ser jeg aldri på pumpa når jeg tar måltidsdoser.

80 regelen

-et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere.

Som Diabetiker er det ofte nødvendig å ta ekstra insulin om man måler for høye blodsukkerverdier. Det kan ære vanskelig å vite hvor mye insulin man da skal ta for
å komme ned i normalverdi igjen. Tar man for mye vil man bare få føling og man kan lett komme inn i den berømte “berg og dalbanen”. Denne 80-regelen kan
dermed være til stor hjelp.

Formelen er enkel. Man tar bare tallet 80 og dividerer på den totale døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.

Et eksempel:

Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 80/50 dvs 1.6 mmol/l pr enhet insulin. Dette trenger man altså bare regne ut en gang.

Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/1.6 dvs 6 IE med insulin. Dette vil selvfølgelig aldri stemme eksakt, men det gir en
god pekepinn.

Det er viktig å ære klar over at man ikke kan følge dette blindt. Blodsukkeret på det aktuelle tidspunktet kan jo ære på vei opp eller kanskje også på vei ned.
Dermed er det riktigere å si at med 6 IE ekstra som korreksjonsdose vil man få et blodsukker om noen timer som er 10 mmol/l lavere enn den i utgangspunktet ville
vært.

100 regelen

-et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere som benytter humalog
.
Bruker man Humalog i pumpen benytter man seg oftere av en 100-regel. Man gjør på tilsvarende måte. Man tar bare tallet 100 og dividerer på den totale
døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.

Et eksempel:

Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 100/50 dvs 2 mmol/l pr enhet insulin. Og dette trenger man altså bare regne ut en
gang.

Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/2 dvs 5 IE med insulin. Dermed ser vi at med Humalog trenger man ikke like mye
bolus dose. Dette stemmer også med det de fleste opplever ved overgang til Humalog i pumpe. Basaldosen må ofte økes noe, men bolus dosene må gjerne heller
reduseres noe.

450 regelen

-et hjelpemiddel for utregning av insulinbehov.

Denne regelen er et fint hjelpemiddel for å regne ut hvor mange karbohydrater en enhet insulin (1 IE) vil dekke. Denne regelen kan benyttes enten man bruker pumpe
eller benytter pen.

Eksempel:

Anta at den totale insulin døgndose er 50 IE.
450/50 = 9 gram karbohydrat som vil dekkes av en enhet insulin (Humalog eller Regulær)

Regelen vil kun fungere for Type 1 diabetikere uten egenproduksjon av insulin. Formelen regner man så bare ut en gang, og så vet man omtrent hvor mye insulin man
trenger når man skal spise noe ekstra. Spiser man 30g karbohydrater trenger man så 3IE insulin for å dekke dette (om døgnbehovet er ca.50IE). Man kan
selvfølgelig ikke følge dette slavisk, men det gir en grei pekepinn.

Denne regelen er beskrevet i boken “Stop the rollercoaster” av John Walsh, PA, CDE og Ruth Roberts, MA .

Hba1c

Hba1c er ikke direkte gjennomsnittlig blodsukker. Derimot er det en prosent verdi som er proposjonal med blodsukerverdien. Tabellen nedenfor gir deg gjennomsnitt verdien for blodsukkeret ved en gitt Hba1c verdi.

Hba1c

Gj.snitt Blodsukker

5 %

4,5

mmol/l

5,5 %

5,4

mmol/l

6 %

6,3

mmol/l

6,5 %

7,2

mmol/l

7 %

8,2

mmol/l

7,5 %

9,1

mmol/l

8 %

10,0

mmol/l

8,5 %

10,9

mmol/l

9 %

11,9

mmol/l

9,5 %

12,8

mmol/l

10 %

13,7

mmol/l

10,5 %

14,6

mmol/l

11 %

15,6

mmol/l

11,5 %

16,5

mmol/l

12 %

17,4

mmol/l

12,5 %

18,3

mmol/l

13 %

19,3

mmol/l

13,5 %

20,2

mmol/l

14 %

21,1

mmol/l

14,5 %

22,0

mmol/l

15 %

23,0

mmol/l

Baserer seg på formel (33.3*hba1c-86)/18 som blir brukt i flere laboratorier.
Det gis ingen garanti for gyldigheten av dette, da det bl.a. er avhengig av målemetode som blir brukt i det aktuelle testlaboratorium.

Hba1c er ikke direkte en gjennomsnitt av de siste 3 måneder slik mange tror. Det er mer riktig å si at Hba1c verdien er en gjennomsnitt av de siste 4 uker hvor de siste 2 uker har størst innvirkning. Blodsukker verdier utover de siste 4 uker har ingen praktisk betydning for blodsukkeret.

N.B Flere faktorer innvirker på Hba1c verdien. Dessuten varierer dette fra person til person. Noen personer ligger normalt høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Dette må tas med i beregning ved bruk av tabellen over.

Spørsmål og svar angående insulinpumpe

Hva er basal dose?

Kroppen trenger insulin selv om vi ikke spiser. Dette behovet er ikke konstant hele døgnet. Bla. trenger man noe mer insulin sent på natten en man gjør på dagtid.
Derfor gir insulinpumpen kontinuerlig en basaldose flere ganger i timen. Denne insulinmengden er vanligvis 0.5 -1.5 IE pr time. Ved overgang til pumpe er det viktig
at basaldosen blir riktig justert. Mange leger anbefaler at man justerer denne ved å hoppe over måltider og måltidsdoser og måler blodsukkeret som da skal være
stabilt. Er basaldosen for høy merker man ofte dette ved at man vokner med for lavt blodsukker om morgenen. Riktig basaldose er viktig da denne danner selve
grunnlaget for justeringen av insulinpumpen.

Hva er bolus dose?

Bouls dosen er det vi på norsk kan kalle måltidsdosen eller den insulindosen man setter før måltidet. Husk pumpa er ikke intelligent. Den gir bare fra seg det den får
beskjed om. Derfor kan det være greit å ha noen enkle regler å gå eller når man skal vite hvor mye insulin man skal ta. Se bl.a. 80-regelen. Den personlige erfaringen
er imidlertid viktig og det er derfor nødvendig at man tar mange blodprøver den første tiden slik at man vet hvordan kroppen reagerer på insulinet gitt av pumpa.
Generelt kan vi si at bolus dosen eller måltidsdosen som regel er noe mindre enn det man brukte ved mangeinjeksjonsbehandling.

Er det ikke ubehagelig å være tilkoblet til et apparat hele døgnet?

Det fleste opplever at det i begynnelsen er litt uvant. Med på samme måte som venner seg til en ny giftering eller klokke, opplever de fleste at etter ca. en måned så
legger man nesten ikke merke til insulinpumpen. I enkelte situasjoner er det litt mer problematisk f.eks ved prøving av tøy i klesbutikker eller når man kler seg om
morgenen. Men med “Tender nålen” er det enkelt å koble seg fra pumpa for kortere tidsrom. Dessuten finnes det måter å bære pumpa på som gjør dette enklere.
Her må man prøve seg litt fram og finne løsninger som passer til sin egen situasjon.

Hvor setter jeg infusjonssettet?

Infusjonsettet stikkes inn i mageregionen. Det er viktig at man varierer innstikkstedenes plassering slik at man ikke overbelaster enkelte områder. Det er imidlertid
ikke alle som benytter magen som injeksjonsted. Noen benytter lår og armer også, men i Norge er det mest vanlig å benytte magen. Det er også magen som raskest
suger opp insulin.

Hvor ofte må man skifte infusjonsett?

Dette varierer fra person til person, men de fleste setter inn en ny nål etter 3-4 dager. Noen skifter oftere dersom huden blir rød og irritert andre kan benytte samme
infusjonsett i over en uke. Fare for infeksjon øker imidlertid om man bruker samme infusjonsett for lenge.

Kjenner man innstikkstedet?

Instikkstedet skal være helt smertefritt og komfortabelt. Dette opplever de fleste og infusjonsettet er normalt ikke mer ubehagelig enn en knapp i en skjorte. Benytter
man den myke plastkanylen slik de fleste nå foretrekker er det ingen metallgjenstand i kroppen, men bare den myke teflon kanylen. Det er kanskje dette som
overrasker nye pumpebrukere mest at innstikkstedet er så lite merkbart.

Hvor bærer jeg pumpa?

Det er nesten like mange svar på dette som det er pumpebrukere. Siden pumpa er så liten kan den plasseres på mange måter. I bukselomma, i trusa, i beltet eller
hvor en måtte ønske det. Se våre eksempler på plassering av insulinpumpa.

Hvor legger jeg pumpa mens jeg sover?

De fleste som benytter pysjamas legger den i en lomme i pysjamasen. Noen legger den under puta, andre har den løst i sengen. Det er viktig at man her prøver seg
fram slik at man finner en måte å plassere pumpa på som fungerer for en selv.

Men vil ikke en slik pumpe kunne ødelegge seksuallivet?

Med “Tender infusion set” er det enkelt å koble seg fra pumpa i intime situasjoner. Det er dette de fleste gjør selv om det ikke er noe i veien for beholde pumpa på.
Man behøver ikke være redd for selve innstikkstedet da det som regel ikke merkes om man kommer nær tapen. Mange pumpebrukere har småbarn som klatrer og
hopper på magen hvor infusjonssettet er festet uten at det byr på noen problemer.

Hva om jeg glemmer hvor mye insulin jeg har tatt?

Pumpa husker de 10 siste måltidsdosene så problemet som mange sprøyte og penbrukere har med at de ikke husker når og hvor mye insulin de tok, er dermed
eliminert. Mange opplever denne funksjonen som en av de vesentligste fordelene med pumpe. Man har hele tiden full kontroll over insulinforbruket.

Bør jeg benytte insulinpumpe også når jeg er på ferie?

Ja, absolutt. Ved reise til land med annen tidssone er det mye enklere med insulinpumpe. Dessuten har man alltid insulin med seg i pumpa, og man trenger ikke gå ut
på toaletter eller lignende mens man sitter på restaurant og venter på maten.

Kan jeg hoppe over et måltid?

Dropping av måltider er mye enklere ved pumpebruk enn med mangeinjeksjonsbehandling. Er basaldosen i pumpa justert riktig vil man bare kunne droppe
måltidsdosen og basaldosen vil holde blodsukkeret stabilt.

Hva gjør jeg når jeg skal bade på sommeren?

Pumpa er vanntett og kan være med i svømmebassenget, men med den nye “Tender infusion set” foretrekker de fleste å bare montere pumpa av mens man er i
vannet.

Vil jeg bli bedre regulert med insulinpumpe?

De fleste opplever at Hba1c synker etter overgang til pumpe. Spesielt dårlig regulerte diabetikere med høy Hba1c verdi opplever ofte en kraftig forbedret regulering.
Andre igjen som har hatt bra Hba1c resultat uten pumpe opplever at Hba1c verdien ikke forandrer seg noe særlig etter overgaang til pumpe. Mange av disse føler
allikevel at de er bedre regulert da antall følinger er blitt redusert etter overgang til pumpe.

Kan alle få dekket utgift til pumpe?

Slik lovverket er i dag, er det ifølge “Stønad til helsetjenester #5-22” en av følgende kriterier som må være tilstede.

a) Dårlig regulert diabetes på nåværende behandling på tross av egeninnsats

b) skiftarbeid som gjør nåværende insulinbehandling mindre tilfredstillende,

c) gjentatt hyypoglykemi med bevisstløshet på tross av justering av behandlingen,

d) tegn på tidlig diabetisk nyreskade (mikroaalbuminuri)

Studerer man disse punktene kan man jo undre seg over mye når man ser på disse kriteriene. Men det er din lege som bestemmer om du kommer inn under gruppen
som er kvalifisert til å kunne bli pumpebruker. Selve insulinpumpen dekkes helt av Rikstrygdeverket

Hva dekker trygdekontoret av forbruksmateriell?

Trygdekontoret dekker inntil kr. 7.000.- (1998 sats) til forbruksmateriell. Utgifter til batterier dekkes ikke.

Specifikation:

Storlek: 84 * 54 * 19 mm
Vikt: <100g (med batterier)
Hölje: Slagtålig plast, rundade hörn
Temperatur: ( användningsområde ) +5 till +50 grader celsius
Luftfuktighet: ( användningsområde ) 10% – 90% RH
Lufttryck: ( användningsområde ) 700 – 1060 mbar
Förvaringstemeratur: -40 till +65 grader celsius
Förvaringsluftfuktighet: 10% till 100/ RH
Förvaringslufttryck: 500 till 1060 mbar

Kopplingarna är av typ seriellt interface. Batteri 2 st 3 volts silveroxidcell, ett för motorn och ett för elektroniken. Batterierna varar ca 2 mån, beroende på basalprofil och belastning.

Säkerhetssystemet i pumpen består av två stycken microprocessorer, larmsystem och ljudsignaler.

Precisionen på pumpen vid ett normalt användande är <5% vid maximal tillförsel. Felmarginalen ökar vid lägre mängder. I första fall: Högst 0,05 U fel vid tillförsel.
En symbol för “vattentät” i enlighet med standard EN 60601-1: vid tillfällig nedsäkning i vatten ( ned till 1m ), som bad, dusch eller simmning, är pumpen vattentät. Förutsättningen är att allt är ordentligt förslutet/åtskruvat såsom batterier, grå adepter, röda tappar.

Pumpen är isolerad så att den ej kan påverkas av elektriska stötar som t.ex kan uppkomma genom statisk elektricitet, mobiltelefoner m.m.

Nedenfor vises noen bilder av Disetronic Insulinpumpe i praktisk bruk.

Insulinpumper er ikke lenger noe stort apparat. Displayet er vanligvis blankt, men tallene kommer til syne om man trykker på en av de tre knappene på pumpa. Samtidig gir den fra seg tre raske pipetoner som indikerer at insulinpumpa er aktiv (RUN-mode). Pila oppe til høyre indikerer at displayet viser gjenverende insulinmengde som er i ampullen. I dette tilfellet er det 61.1 IE insulin igjen.

Her vises den aktuelle basaldosen. I denne perioden av døgnet gir altså pumpa fra seg 0.7 IE insulin pr. time. Denne basaldosen tilpasses altså slik at den passer for det insulinbehovet kroppen trenger uten at man spiser. Det pussige er at kroppen trenger forskjellig mengde insulin avhengig av perioden på døgnet. Med denne pumpa kan 24 forskjellige basaldoser stilles inn i løpet av døgnet.

Trykker man en gang til på knappen merket “S” vises det totale insulinforbruket denne dagen (siden midnatt). I dag har altså denne pumpebrukeren fått 24 IE totalt siden midnatt.

Her vises siste måltidsdose som pumoa har gitt fra seg. Dermed er det ikke noe problem om man har glemt hvor mye insulin man tok. Pumpa husker alltid hva den har gitt fra seg. De 10 siste måltidsdosene ligger i minnet. Her ser vi at siste måltidsdose var 4.0 IE å de ble gitt kl. 11.30. Bildet lyver litt for i denne stillingen så blinker skjermen.

Trykker man på knappen merket “h” eller “m” gir pumpa fra seg 0.5 IE pr trykk. Men først bekrefter pumpa med et pip pr halve enhet slik at man har god tid til å kansellere om man har trykket feil.

Trykker man på knappen merket “h” eller “m” gir pumpa fra seg 0.5 IE pr trykk. Men først bekrefter pumpa med et pip pr halve enhet slik at man har god tid til å kansellere om man har trykket feil.

I STOP-mode kan basaldosen stilles inn og kontrolleres. Denne bør justeres i samarbeid med lege eller helsepersonell. De fleste gjør mindre endringer selv og dette er ikke vanskelig.

Av sikkerhetsmessige grunner må pumpa stå i STOP-mode og alle tre knapper holdes inne og før slange fylles ved bytte av slange eller ampulle. Dette gjøres normalt en gang i uken ved et insulinforbruk på 40 IE i døgnet.

Her ser vi infusjonsettet TENDER motert på magen. Denne har vært montert på magen i nesten en uke. Normalt anbefales det å bytte hver tredje eller fjerde dag.

De fleste merker lite eller ingen ting til instikkstedet selv om man ligger og sover på magen. Det er dette som overrasker de fleste pumpebrukere mest, at det er så lite ubehag med infusjonsettet.

Dårlige funksjoner på Disetronic insulinpumpe

Min personlige mening er at det er noen dårlige og direkte farlige funksjoner på Disetronic V100+ slik den normalt leveres.

Dersom man ikke trykker på en knapp i løpet av 12 timer skrur pumpa seg av og man får ikke lenger noen basaldose. Denne funksjonen er en merkelig form for “sikkerhet”. Ingen får vel alvorlig insulinsjokk av en normalt justert basaldose? Logikken bak dette synes merkelig for meg.

Eksempel:
Sett at man tar siste dose klokken 21:00 på kvelden. Sett at man i tillegg er i en storby hvor man ikke lenger kan høre alarmen på pumpa. Glemmer man så å ta insulin på morgenen, skrur pumpen seg av, og man mister all insulin. I løpet av få timer kan man så komme i alvorlige problemer.
Eller om man kommer ut i en ulykke på fjellet eller lignende, og man ikke er i stand til å trykke på noen av knappene. Etter 12 timer slutter all insulintilførsel, og man risikerer syreforgiftning i løpet av få timer.

Løsningen er Omprogrammering:

Det mange ikke er klar over er at ovenstående funksjon, samt en rekke andre funksjoner, lett kan omprogrammeres med et spesielt utstyr. 12 timers automatisk avslag kan tas helt bort eller økes til f.eks 24 timer.

Tidene på forlenget eller redusert basaldose kan også omprogrammeres.

Ønsker du flere opplysninger om omprogrammering av Disetronic insulinpumper? Send meg en e-mail!

Slik ser den avanserte programmeringsenheten ut.

Disse erfaringene er noen år gamle så du får ta opplysningene med en klype salt. Jeg blander ikke lenger insulin i pumpa og det går nå greit…

Humalog i Pumpe

Jeg hadde brukt pumpen i 6 mnd og var meget fornøyd. Men et problem jeg hadde, lik de fleste andre diabetikere, var at blodsukkeret alltid steg etter måltidene. Dette kunne selvfølgelig kompenseres noe ved å ta bolusdosen ca. 30-45 min før måltidet. Dette var imidlertid litt vanskelig å gjennomføre i praksis for meg siden det var vanskelig å vite eksakt når måltidet kom og dessuten var det umulig å ta insulin tidlig nok om morgenen da jeg som regel hadde alt for dårlig tid. Mao insulinet virket ikke fort nok og når neste måltid nærmet seg hadde jeg føling. Skulle jeg unngå føling før neste måltid måtte jeg tillate meget høye blodsukker verdier 1-2 timer etter måltidet. Dette var jo i og for seg ikke noe nytt for meg, jeg hadde jo i flere år levd med 2-4 følinger hver dag. Men jeg begynte å bli litt lei alle disse følingene. Slik så en gjennomsnitts dag ut for meg:

Frokost 7:30 Blodsukkerverdi 5-7 mmol. Noen ganger litt høyere men fastende blodsukker med pumpe var mye bedre enn hva jeg klarte å oppnå med penn.

Kl 9:30 Blodsukkeret hadde nå gjerne steget til 10-13 mmol.

Kl 11:00 Følingen kom som regel ved dette tidspunkt. Burde kanskje satt bolusdosen allerede nå. Lunsj var kl 11:30 så det var nødvendig med litt ekstra sukker.

Kl 13:00 Blodsukkeret hadde steget til 13-15 mmol. Jeg var tørst og det var godt med en TAB-Xtra.

Kl 15:30 Rundt denne tiden var det ofte føling igjen. Blodsukkeret har nå sunket igjen, men litt sukker holdt den oppe til middag kl 16:30.

Kl 20:00 Ved litt fysisk aktivitet kunne jeg få føling også ved denne tiden.

Kl 23:00 Jeg har den uvanen å spise kveldsmat sent og dette kunne få uheldige følger av høyt blodsukker neste morgen. Men siden basaldosen økes i pumpa ved
03-04 tiden på natten havnet jeg gjerne på et meget bra blodsukkernivå om morgenen. Men vannlating om natten og tørsthet om morgenen slik jeg ofte opplevde
med mangeinjeksjons-behandlingen det var det slutt på. Så alt var bedre med pumpe.

Jeg hadde hørt om Humalog. Dette genmanipulerte hormonet som var raskere enn vanlig insulin. Jeg forklarte legen min om mine ideer. Han forsto ikke helt hva jeg mente,men da jeg tegnet opp noen kurver og forklarte ham syntes han det var en god ide å prøve Humalog i pumpa. På internet hadde jeg lest endel artikler og
erfaringer som andre hadde brukt Humalog i insulinpumpe. Det virket som dette var mye brukt i USA. Humalog var enda ikke godkjent for bruk i pumpe så legen min måtte undersøke dette nærmere før jeg fikk klarsignalet til å prøve.

Det første forsøket var mislykket. En dag fungerte det glimrende og mine teorier stemte. Ingen blodsukkerstigning etter måltidet og ingen føling før neste måltid. Men så steg blodsukkeret. Jeg øket insulinmengden, men det bare fortsatte å stige. Etter seks dager ga jeg opp og gikk tilbake til vanlig hurtigvirkende insulin igjen.
Blodsukkeret stabiliserte seg umiddelbart. Jeg var oppgitt, hvorfor fungerte det ikke. Jeg snakket med flere leger. Spurte andre diabetikere på nettet og fikk mange svar på e-mail. Legen min først var litt skeptisk syntes at jeg burde ha fortsatt. Du skulle ikke gitt opp så fort, sa han.

Jeg ventet to måneder. Så gikk jeg på igjen. Fylte ampullen med humalog og startet med intensiv overvåkning av blodsukkeret. De første timene så det ut til å gå galt igjen, men så gikk det plutselig bedre. Det var forbløffende hvor stabilt blodsukkeret var. Ingen flere følinger og heller ingen blodsukkerstigning etter måltidene. 1
time eller 2 timer etter et kraftig måltid og blodsukkeret var like normalt. Drøyde neste måltid, ble det ingen føling for insulinet har bare en virketid på maks 3 timer i praksis og dermed faller ikke blodsukkeret når maten har sluttet å virke.

PIZZA-effekten

Jeg hadde lest om dette og en dag fikk jeg opplevd det selv i praksis. Jeg spiste Pizza og tok en bolus dose rett før måltidet. En time senere hadde jeg føling. Humalogen virket raskere enn pizzaen. Med dette lærte jeg å ta bolusdosen i to etapper ved spising av karbohydrater som langsomt går over i blodet.

3-dagers effekten.

Jeg var fornøyd med Humalogen, men plutselig steg blodsukkeret igjen slik det hadde gjort første gang jeg prøvde Humalog i pumpa. Jeg ga meg selv en kraftig bolusdose med insulin, men denne dosen virket nesten ikke inn på blodsukkeret. Nei, dette var håpløst, Humalogen sluttet oplutselig å virke. jeg skiftet kanyle. Ingen tegn til forstoppelse i hverken nål eller slange. Med etter skifte av innstikksted normaliserte blodsukkeret seg raskt. Jeg hadde nettopp meldt meg på en mailgruppe på internet utelukkende om insulinpumper. Jeg leste om flere som hadde samme problemet. Mange som brukte Humalog i pumpa opplevde at etter ca. 3 dager virket insulinet mye dårligere. Med vanlig regulær insulin kunne jeg benytte samme injeksjonssted i hele 14 dager uten noen problemer bortsett fra tapen som løsnet
litt i kantene.

For kort tid siden opplevde jeg at det gikk litt bedre med samme innstikksted. Jeg skiftet ikke sted da jeg ønsket å se hva som nå ville skje. Når jeg tok bolusdosen, kjente jeg litt smerter. Det har jeg opplevd mange ganger spesielt ved insulinpenn. Poenget med at jeg nevner det er at dette var et bevis på at insulinet kom inn i
kroppen og at det ikke var snakk om fortettelse i slange eller lignende. Etter 6 dager målte jeg blodsukkeret etter middag. Det viste nå plutselig 24 mmol/l. Humalogen hadde plutselig, etter 6 dager med samme innstikksted, nærmest sluttet å fungere. Ved skifte av innstikksted og en kraftig bolus dose normaliserte
blodsukkeret seg.

Jeg har alikevell valgt å fortsette med Humalog en stund til, det har jo sine klare fordeler. Men hvor stabilt Humalog er til pumpebruk, det tviler jeg på. Jeg har i skrivende stund ikke funnet noen fornuftig forklaring på dette, men jeg er ikke alene om dette fenomenet, på nettet kjenner jeg et ti-talls andre pumpebrukere som
opplever akkurat det samme. Jeg har også lest enkelte forsøk som er blitt gjort med humalog i pumpe, med positivt resultat, men jeg kjenner ingen som har studert dette med hvorfor humalog er så ustabilt ved bruk på samme innstikksted.

---

Miksing av Humalog og Regulær Insulin

Etter overgangen til humalog var det mange ting som fungerte bedre. Etter måltidene steg ikke blodsukkeret lenger, og antall følinger var vesentlig færre. Problemet var bare at humalogen ikke virket stabil. Det vil si at selve insulinet var i orden, med det virket so det plutselig ikke ble sugd opp i kroppen. Dette skjedde helt uten forvarsel og gjerne tre eller flere dager etter skifte av infusjonsett. En ettermiddag målte jeg blodsukkeret til 5.5 mmol/l, men bare 3-4 timer senere følte jeg meg litt tørst og blodsukkertesten viste plutselig 28 mmol/l. Dette var lite hyggelig. Heldigvis var det ingen tegn til ketoner i urinen og jeg fikk blodsukkeret ned etter at jeg hadde skiftet innstikksted. Dette skjedde flere ganger og blodsukkeret nådde verdier på over 30 mmol/l uten at noe var tilstoppet i kanyle eller slange. Jeg kontaktet flere leger i Norge, men ingen kunne hjelpe meg eller hadde noen forklaring på hvorfor dette skjedde. ELi Lilly i Norge gjorde også undersøkelser, men fant ingen forklaring. Ved de fleste kliniske undersøkelser blir infusjonssettet helt regelmessig byttet hver tredje dag. Jeg valgte derfor å gå tilbake til regulær insulin. Men jeg var ikke like fornøyd med denne etter at jeg hadde brukt humalog i tre måneder. Jeg var rett og slett blitt så vane med den raske virkningen at jeg kunne ikke greie å gå tilbake til regulær igjen. HVa skulle jeg gjøre?

På internett hadde jeg lest om flere andre som hadde opplevd det samme problem med humalog. Flere fortalte at de hadde blandet 20 % regulær og 80% humalog og at denne blandingen ga et bedre resultat. Noen forklaring på hvorfor dette skulle hjelpe ble ikke gitt. I utgangspunktet er jeg ikke så positiv til slike kjerringråd og jeg liker best ting som er vitenskapelig fornuftig. Men hva hadde jeg å tape på å prøve? Etter å ha fått bekreftet at det ikke var skadelig å blande de to insuliner, fylte jeg insulinpumpa med 20/80 blandingen. Insulinet virket fortsatt omtrent som ren humalog, men problemene med at virkningen plutselig opphørte var over. Det så ut til at jeg endelig hadde funnet løsningen som fungerte best for meg. En måned er i skrivende stund gått etter at jeg gikk over til humalog/regulær miksen og jeg har i denne tiden ikke hatt noen problemer.

---

Flere måneder er nå gått. Siste Hba1c måling var 6.5%, det beste resultatet jeg har hatt på mange mange år. Jeg har heller ikke hatt noen flere “site corruptions” selv om insulinet ser ut til å suges opp noe dårligere om jeg bruker samme infusjonssted i mange dager. Men ingen ekstremt høye blodsukkerverdier har blitt målt, og jeg er meget fornøyd. Jeg fortsetter å blande ca 20% insufat i ampullen med humalog selv om ingen kan gi noe fornuftig forklarling på dette. Det ser altså ut til at også jeg får mye bedre resultater med blanding av humalog og regulær insulin.

---

Et år er gått siden første gang jeg prøvet humalog i pumpa. Alt er nå mye mer stabilt selv om det svinger noe. Siste Hba1c var 6.9%, men det var etter en litt “dårlig” periode. Er derfor meget fornøyd og regner med at ytterligere forbedringer av Hba1c kan gjøres. Likevel 6.9% med lite følinger er meget bra til å være meg.

Følg med videre…………..

---

Jeg har hatt diabetes i over 20 år. Etter at jeg gikk over til insulinpumpe ble dagliglivet mye enklere. Internet har vært til stor hjelp for meg.

---

Fra sprøyter til pumpe
– min historie fortalt på en lettfattelig måte

“Har du husket på sprøyta di Erik”. Det var mora mi som var bekymret. Året var 1977, jeg hadde fått diagnosen “sukkersyke” og var akkurat kommet meg ut av sykehuset. Familien min gjorde det de kunne for at jeg skulle trives i min nye situasjon.. Det ble nok et større sjokk for moren og faren min enn det ble for meg da det plutseligviste seg at jeg hadde sukker i urinen. Jeg følte meg ikke særlig syk, men det ble endel omstillinger for meg. I den første tiden tok jeg heldigvis ikke mere enn en sprøyte om dagen. Blodsukkeret mitt ble målt en gang hver tredje måned så det var ikke lett å vite hvor godt regulert jeg egentlig var. En dag fortalte legen meg at de hadde startet med noe nytt nemlig Hba1. Den første prøven viste 11% og det var ikke så ille som legen hadde fryktet. På denne tiden hadde jeg øket til tre sprøyter daglig og jeg blandet langsom og hurtigvirkende insulin i sprøytene. Legen min mente jeg burde begynne å måle blodsukkeret mitt selv ved å stikke meg selv i fingrene. Jeg husker at jeg våknet med mareritt om blodige og såre fingre. På prøvetakningslabben på sykehuset stakk de alltid hardt og brutalt midt på fingertuppen og det skremte en pysete gitarist som meg. Det som reddet meg var en sykesøster som viste meg hvordan jeg skulle stikke. “Ikke midt på fingertuppen, men på siden”, sa hun.

Etter vært gikk Hba1c verdien, som de etterhvert ble hetende, langsomt nedover. Men antall følinger øket tilsvarende. Sommeren 1986 ble den siste med sprøyter. Den siste uken som jeg brukte sprøyter med langsomtvirkende insulin to ganger om dagen hadde jeg ikke mindre enn tre insulinsjokk og en natt hadde jeg slike kramper at det tok et år før jeg var bra i ryggen igjen. I denne perioden hadde jeg en Hba1c på 5.6%. Men flere insulinsjokk ble det ikke for da jeg gikk over til insulinpenn fikk jeg ingen flere slike uhyggelige opplevelser.

Med insulinpenn ble det endel mere stikking, men jeg fikk det bedre og det var lettvint og raskt å sette insulin med penn. Etter som årene gikk ble det mer og mer belastning for huden med alle disse injeksjonene. Det verste var at det ble vondere og vondere å stikke. Med ca. 1700 stikk i året hadde jeg selvfølgelig ingen sprøyteskrekk, men det gjorde vondt å stikke. Spesielt gjorde det vondt i magen. Ikke med en gang, men noen sekunder etter injeksjonen begynte det ofte å svi så ille at jeg ofte måtte sette meg ned. Etter noen sekunder var smertene helt borte igjen. Da jeg senere traff en kirurg fortalte han meg at dette ikke var så uvanlig. “Huden blir ofte overfølsom ved langvarig belastning”, sa han.

Etter at jeg fikk internet hjemme fant jeg bilder og informasjon om insulinpumper. Jeg spurte på sykehuset, men de sa at ofte så blir man ikke noe særlig bedre regulert, dessuten sluttet mange å bruke pumpene etter en stund. Jeg gikk og vurderte dette noen måneder. Var insulinpumpe noe for meg? Var jeg villig til å lenke meg til et apparat som jeg til og med måtte være koblet til om natten? Jeg var usikker. Som de fleste diabetikere var også jeg litt konservativ. Det var ikke lett å bestemme seg for noe nytt. Men jeg begynte å bli lei alle disse stikkene. Til og med når jeg var dødstrøtt og ville bare hoppe i senga, måtte jeg først ta sprøyte. Og morgenen etter sprøyte igjen. Spiste jeg mer frokost enn antatt skulle jeg egentlig ta enda en injeksjon. Dette ble mer og mer håpløst. Skulle jeg reise noe sted måtte diverse penner være med. Var jeg på restaurant f.eks. måtte jeg ta insulin i smug eller gå ut på et eller annet toalett. Nei, jeg var lei. Jeg var møkka lei sprøter og penner. Jeg måtte prøve pumpe. Selv om det skulle vise seg at det ikke var noe for meg, så måtte jeg nå gjøre et forsøk.

Jeg måtte vente noen måneder før jeg kunne få insulinpumpen. De måtte finne en dag som passet sa de og de ville helst ha med flere samtidig. Denne tiden var ulidelig lang. Hver injeksjon var en plage. Jeg ville ha pumpen snart. Jeg sluttet med å stikke i magen. Jeg ville ha minst mulig belastning i magen før jeg fikk
insulinpumpen. Endelig kom dagen og jeg fikk min Disetronic pumpe. Selgeren var selv diabetiker og ga meg en grundig innføring i pumpebruken. Da jeg gikk ut av sykehuset hadde jeg en god følelse. Jeg forsto med en gang at dette var noe for meg. Jeg var tilkoblet en “kunstig bukspyttkjertel” og nå var det bare å få regulert apparatet slik at det doserte riktig. Vi hadde justert pumpa etter en tabell, men jeg måtte regne med gjøre noen justeringer av basaldosen selv.

Det jeg var mest spent på var hvordan jeg skulle sove med pumpa. Jeg fikk dratt fram en pysjamas med lomme i, og oppi lomma la jeg pumpa. Jeg sovnet og det forbauset meg at det ikke var ubehagelig å ligge på magen. Etter noen dager var jeg skikkelig vant til å sove med pumpa og det jeg reflekterte ikke lenger over at
pumpa var med i senga. Men det var uvant de første dagene å ha pumpa i lomma. Skulle jeg skifte bukser hadde jeg ingen steder å legge pumpa og var jeg på do var det veldig tungvint med både pumpa og slangen.

Men så fikk jeg en ide, en glimrende ide. Jeg tok en barnesokk, klipte den i to og la pumpa oppi. Denne festet jeg med en sikkerhetsnål og monterte sokken med pumpa inni på innsiden av trusa. Dermed kunne jeg skifte bukser som jeg ville og knappene var tilgjengelig fra innsiden av bukselommene. Toalettbesøk var heller
ikke noe problem lenger, og best av alt pumpa lå i ro i trusa når jeg beveget meg. Jeg hadde funnet den lille detaljen som gjorde insulinpumpen til det ideelle hjelpemiddel for meg. Og blodprøvene ble bedre. Hba1c ble forbedret og risikoen for nattlige følinger var borte.

Jeg har nå brukt pumpe i nesten et år (1997). Saken er klar. Jeg går aldri tilbake til mangeinjeksjoner mer. Jeg er blitt pumpebruker og det er ingen vei tilbake. Jeg har begynt et nytt liv. Nå stikker jeg fra 50/100 ganger i året, istedenfor de tidligere 1700 stikkene i året.

Les mer om hvordan det går videre i mine erfaringer

N.B.

Alt beskrevet på disse web-sidene er kun stoff som enten er skrevet ut ifra personlige erfaringer
eller stoff som er hentet annet sted på nettet. Dette er ikke noen offisiell side og ingenting av dette
må prøves eller gjøres uten at ens egen lege blir konferert.