Author: leif

  • Disetronic Pump in use

    Below are shown some pictures of the Disetronic Pump in use.

    Normally the display is blank, but after pushing one of the buttons the display appears. Three beeps indicate that the pump is in RUN mode. The arrow in the upper right indicates that the display is showing the units of insulin left in the reservoir – in this case 61.1 units.

    The actual basal dose. At this time the pump give out 0.7 IU insulin pr. hour. This should be adjusted to the need of insulin if you don’t eat. Each hour the basal dose can be adjusted separately.

    If you push the button marked «S» once more, the total insulin used since midnight will be shown in the display. In this case 24 units have been used since midnight

    The last bolus given is shown on the display. If you forget, the pump will always remember. The last 10 boluses can be recalled. On the left you can see that the last bolus given was 4 units at 11:30. At this moment the time is flashing on the screen

    If you press the button marked «h» or «m» a bolus dose will be programmed. 0.5 units for each press of the button. The pump will respond by giving a beep for each 0.5 units of insulin. Finally a series of beeps will be given: one beep for every half unit. At this point the bolus can still be cancelled.

    In STOP-mode the basal rate can be programmed and controlled. A correct basal rate is important to your therapy.

    For safety reasons the pump must be in STOP-mode and all three buttons must be pressed before you can fill a new tube when changing the reservoir.

    Here you can see the TENDER infusion set in real life. This one has been
    used for nearly a week. Normally you are recommended to change it every 3 or 4 days.

    Most of the pumpers feel little or no pain from the infusion set even if they sleep on their stomach.

    (c) Erik Wold

  • Diabetes History

    The Banting Museum & Education Center
    The Banting Museum & Education Center in London, Ontario, Canada, is the same house where
    Dr. Frederick Banting lived. He got the nobel price in 1923. The house is now a museum. On this site you can walk around the museum.

  • Spørsmål og svar

    Spørsmål og svar angående insulinpumpe

    Hva er basal dose?

    Kroppen trenger insulin selv om vi ikke spiser. Dette behovet er ikke konstant hele døgnet. Bla. trenger man noe mer insulin sent på natten en man gjør på dagtid.
    Derfor gir insulinpumpen kontinuerlig en basaldose flere ganger i timen. Denne insulinmengden er vanligvis 0.5 -1.5 IE pr time. Ved overgang til pumpe er det viktig
    at basaldosen blir riktig justert. Mange leger anbefaler at man justerer denne ved å hoppe over måltider og måltidsdoser og måler blodsukkeret som da skal være
    stabilt. Er basaldosen for høy merker man ofte dette ved at man vokner med for lavt blodsukker om morgenen. Riktig basaldose er viktig da denne danner selve
    grunnlaget for justeringen av insulinpumpen.

    Hva er bolus dose?

    Bouls dosen er det vi på norsk kan kalle måltidsdosen eller den insulindosen man setter før måltidet. Husk pumpa er ikke intelligent. Den gir bare fra seg det den får
    beskjed om. Derfor kan det være greit å ha noen enkle regler å gå eller når man skal vite hvor mye insulin man skal ta. Se bl.a. 80-regelen. Den personlige erfaringen
    er imidlertid viktig og det er derfor nødvendig at man tar mange blodprøver den første tiden slik at man vet hvordan kroppen reagerer på insulinet gitt av pumpa.
    Generelt kan vi si at bolus dosen eller måltidsdosen som regel er noe mindre enn det man brukte ved mangeinjeksjonsbehandling.

    Er det ikke ubehagelig å være tilkoblet til et apparat hele døgnet?

    Det fleste opplever at det i begynnelsen er litt uvant. Med på samme måte som venner seg til en ny giftering eller klokke, opplever de fleste at etter ca. en måned så
    legger man nesten ikke merke til insulinpumpen. I enkelte situasjoner er det litt mer problematisk f.eks ved prøving av tøy i klesbutikker eller når man kler seg om
    morgenen. Men med “Tender nålen” er det enkelt å koble seg fra pumpa for kortere tidsrom. Dessuten finnes det måter å bære pumpa på som gjør dette enklere.
    Her må man prøve seg litt fram og finne løsninger som passer til sin egen situasjon.

    Hvor setter jeg infusjonssettet?

    Infusjonsettet stikkes inn i mageregionen. Det er viktig at man varierer innstikkstedenes plassering slik at man ikke overbelaster enkelte områder. Det er imidlertid
    ikke alle som benytter magen som injeksjonsted. Noen benytter lår og armer også, men i Norge er det mest vanlig å benytte magen. Det er også magen som raskest
    suger opp insulin.

    Hvor ofte må man skifte infusjonsett?

    Dette varierer fra person til person, men de fleste setter inn en ny nål etter 3-4 dager. Noen skifter oftere dersom huden blir rød og irritert andre kan benytte samme
    infusjonsett i over en uke. Fare for infeksjon øker imidlertid om man bruker samme infusjonsett for lenge.

    Kjenner man innstikkstedet?

    Instikkstedet skal være helt smertefritt og komfortabelt. Dette opplever de fleste og infusjonsettet er normalt ikke mer ubehagelig enn en knapp i en skjorte. Benytter
    man den myke plastkanylen slik de fleste nå foretrekker er det ingen metallgjenstand i kroppen, men bare den myke teflon kanylen. Det er kanskje dette som
    overrasker nye pumpebrukere mest at innstikkstedet er så lite merkbart.

    Hvor bærer jeg pumpa?

    Det er nesten like mange svar på dette som det er pumpebrukere. Siden pumpa er så liten kan den plasseres på mange måter. I bukselomma, i trusa, i beltet eller
    hvor en måtte ønske det. Se våre eksempler på plassering av insulinpumpa.

    Hvor legger jeg pumpa mens jeg sover?

    De fleste som benytter pysjamas legger den i en lomme i pysjamasen. Noen legger den under puta, andre har den løst i sengen. Det er viktig at man her prøver seg
    fram slik at man finner en måte å plassere pumpa på som fungerer for en selv.

    Men vil ikke en slik pumpe kunne ødelegge seksuallivet?

    Med “Tender infusion set” er det enkelt å koble seg fra pumpa i intime situasjoner. Det er dette de fleste gjør selv om det ikke er noe i veien for beholde pumpa på.
    Man behøver ikke være redd for selve innstikkstedet da det som regel ikke merkes om man kommer nær tapen. Mange pumpebrukere har småbarn som klatrer og
    hopper på magen hvor infusjonssettet er festet uten at det byr på noen problemer.

    Hva om jeg glemmer hvor mye insulin jeg har tatt?

    Pumpa husker de 10 siste måltidsdosene så problemet som mange sprøyte og penbrukere har med at de ikke husker når og hvor mye insulin de tok, er dermed
    eliminert. Mange opplever denne funksjonen som en av de vesentligste fordelene med pumpe. Man har hele tiden full kontroll over insulinforbruket.

    Bør jeg benytte insulinpumpe også når jeg er på ferie?

    Ja, absolutt. Ved reise til land med annen tidssone er det mye enklere med insulinpumpe. Dessuten har man alltid insulin med seg i pumpa, og man trenger ikke gå ut
    på toaletter eller lignende mens man sitter på restaurant og venter på maten.

    Kan jeg hoppe over et måltid?

    Dropping av måltider er mye enklere ved pumpebruk enn med mangeinjeksjonsbehandling. Er basaldosen i pumpa justert riktig vil man bare kunne droppe
    måltidsdosen og basaldosen vil holde blodsukkeret stabilt.

    Hva gjør jeg når jeg skal bade på sommeren?

    Pumpa er vanntett og kan være med i svømmebassenget, men med den nye “Tender infusion set” foretrekker de fleste å bare montere pumpa av mens man er i
    vannet.

    Vil jeg bli bedre regulert med insulinpumpe?

    De fleste opplever at Hba1c synker etter overgang til pumpe. Spesielt dårlig regulerte diabetikere med høy Hba1c verdi opplever ofte en kraftig forbedret regulering.
    Andre igjen som har hatt bra Hba1c resultat uten pumpe opplever at Hba1c verdien ikke forandrer seg noe særlig etter overgaang til pumpe. Mange av disse føler
    allikevel at de er bedre regulert da antall følinger er blitt redusert etter overgang til pumpe.

    Kan alle få dekket utgift til pumpe?

    Slik lovverket er i dag, er det ifølge “Stønad til helsetjenester #5-22” en av følgende kriterier som må være tilstede.

    a) Dårlig regulert diabetes på nåværende behandling på tross av egeninnsats

    b) skiftarbeid som gjør nåværende insulinbehandling mindre tilfredstillende,

    c) gjentatt hyypoglykemi med bevisstløshet på tross av justering av behandlingen,

    d) tegn på tidlig diabetisk nyreskade (mikroaalbuminuri)

    Studerer man disse punktene kan man jo undre seg over mye når man ser på disse kriteriene. Men det er din lege som bestemmer om du kommer inn under gruppen
    som er kvalifisert til å kunne bli pumpebruker. Selve insulinpumpen dekkes helt av Rikstrygdeverket

    Hva dekker trygdekontoret av forbruksmateriell?

    Trygdekontoret dekker inntil kr. 7.000.- (1998 sats) til forbruksmateriell. Utgifter til batterier dekkes ikke.

  • Utregninger

    80 regelen

    -et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere.

    Som Diabetiker er det ofte nødvendig å ta ekstra insulin om man måler for høye blodsukkerverdier. Det kan ære vanskelig å vite hvor mye insulin man da skal ta for
    å komme ned i normalverdi igjen. Tar man for mye vil man bare få føling og man kan lett komme inn i den berømte “berg og dalbanen”. Denne 80-regelen kan
    dermed være til stor hjelp.

    Formelen er enkel. Man tar bare tallet 80 og dividerer på den totale døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.

    Et eksempel:

    Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 80/50 dvs 1.6 mmol/l pr enhet insulin. Dette trenger man altså bare regne ut en gang.

    Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/1.6 dvs 6 IE med insulin. Dette vil selvfølgelig aldri stemme eksakt, men det gir en
    god pekepinn.

    Det er viktig å ære klar over at man ikke kan følge dette blindt. Blodsukkeret på det aktuelle tidspunktet kan jo ære på vei opp eller kanskje også på vei ned.
    Dermed er det riktigere å si at med 6 IE ekstra som korreksjonsdose vil man få et blodsukker om noen timer som er 10 mmol/l lavere enn den i utgangspunktet ville
    vært.

    100 regelen

    -et hjelpemiddel for ekstra doser til pumpebrukere som benytter humalog
    .
    Bruker man Humalog i pumpen benytter man seg oftere av en 100-regel. Man gjør på tilsvarende måte. Man tar bare tallet 100 og dividerer på den totale
    døgndosen. Svaret man får tilsvarer blodsukkerfallet man får ved å ta en enhet insulin.

    Et eksempel:

    Anta at man bruker totalt ca. 50 IE i døgnet. Da vil blodsukkeret synke med: 100/50 dvs 2 mmol/l pr enhet insulin. Og dette trenger man altså bare regne ut en
    gang.

    Måler man så et blodsukker på 15 mmol/l og vil ned til 5 mmol trenger man 10/2 dvs 5 IE med insulin. Dermed ser vi at med Humalog trenger man ikke like mye
    bolus dose. Dette stemmer også med det de fleste opplever ved overgang til Humalog i pumpe. Basaldosen må ofte økes noe, men bolus dosene må gjerne heller
    reduseres noe.

    450 regelen

    -et hjelpemiddel for utregning av insulinbehov.

    Denne regelen er et fint hjelpemiddel for å regne ut hvor mange karbohydrater en enhet insulin (1 IE) vil dekke. Denne regelen kan benyttes enten man bruker pumpe
    eller benytter pen.

    Eksempel:

    Anta at den totale insulin døgndose er 50 IE.
    450/50 = 9 gram karbohydrat som vil dekkes av en enhet insulin (Humalog eller Regulær)

    Regelen vil kun fungere for Type 1 diabetikere uten egenproduksjon av insulin. Formelen regner man så bare ut en gang, og så vet man omtrent hvor mye insulin man
    trenger når man skal spise noe ekstra. Spiser man 30g karbohydrater trenger man så 3IE insulin for å dekke dette (om døgnbehovet er ca.50IE). Man kan
    selvfølgelig ikke følge dette slavisk, men det gir en grei pekepinn.

    Denne regelen er beskrevet i boken “Stop the rollercoaster” av John Walsh, PA, CDE og Ruth Roberts, MA .

    Hba1c

    Hba1c er ikke direkte gjennomsnittlig blodsukker. Derimot er det en prosent verdi som er proposjonal med blodsukerverdien. Tabellen nedenfor gir deg gjennomsnitt verdien for blodsukkeret ved en gitt Hba1c verdi.

    Hba1c

    Gj.snitt Blodsukker

    5 %

    4,5

    mmol/l

    5,5 %

    5,4

    mmol/l

    6 %

    6,3

    mmol/l

    6,5 %

    7,2

    mmol/l

    7 %

    8,2

    mmol/l

    7,5 %

    9,1

    mmol/l

    8 %

    10,0

    mmol/l

    8,5 %

    10,9

    mmol/l

    9 %

    11,9

    mmol/l

    9,5 %

    12,8

    mmol/l

    10 %

    13,7

    mmol/l

    10,5 %

    14,6

    mmol/l

    11 %

    15,6

    mmol/l

    11,5 %

    16,5

    mmol/l

    12 %

    17,4

    mmol/l

    12,5 %

    18,3

    mmol/l

    13 %

    19,3

    mmol/l

    13,5 %

    20,2

    mmol/l

    14 %

    21,1

    mmol/l

    14,5 %

    22,0

    mmol/l

    15 %

    23,0

    mmol/l

    Baserer seg på formel (33.3*hba1c-86)/18 som blir brukt i flere laboratorier.
    Det gis ingen garanti for gyldigheten av dette, da det bl.a. er avhengig av målemetode som blir brukt i det aktuelle testlaboratorium.

    Hba1c er ikke direkte en gjennomsnitt av de siste 3 måneder slik mange tror. Det er mer riktig å si at Hba1c verdien er en gjennomsnitt av de siste 4 uker hvor de siste 2 uker har størst innvirkning. Blodsukker verdier utover de siste 4 uker har ingen praktisk betydning for blodsukkeret.

    N.B Flere faktorer innvirker på Hba1c verdien. Dessuten varierer dette fra person til person. Noen personer ligger normalt høyere eller lavere enn gjennomsnittet. Dette må tas med i beregning ved bruk av tabellen over.

  • Disetronic Pumpe

    Disetronic

    Under ser du Disetronic pumpa som jeg benytter. Fordelen med denne er bl.a. at den er vanntett og at den er meget enkel å betjene uten å se på displayet. Personlig ser jeg aldri på pumpa når jeg tar måltidsdoser.

  • Menigheten Drammen

    Gammeldags vekkelse i Menigheten Drammen

    Det har ikke gått mange sekunder ut i sangen før broder Arne reiser seg i åndens kraft og danser rundt mens han klapper i hendene.
    ”Før var jeg bundet, ja, jeg var helt stiv” sier Arne da jeg snakker med ham like etter møtet.
    ”Nå reiser jeg meg som et vitnesbyrd for makter og myndigheter.”

    Det er et voldsomt liv i salen og alle synger med.
    Jerusalem, med perleporter klare.

    Det svinger virkelig godt. Inntrykkene er mange og det er tydelig at ingen holder følelsene tilbake i Menigheten Drammen.

    Det mest utrolige er den eldre gitaristen som spiller elgitar i det lille koret. Hans høyre hånd går som en hjulvisp mens den venstre vandrer opp og ned gripebrettet på gitaren. Etter selv å ha spilt gitar i mange år blir jeg nå bare sittende å måpe. Med et ubeskrivelig utseende og et blikk som lyser av energi tryller han fram toner som jeg ikke har hørt siden jeg var på mitt første og eneste Åge-møte i 1978.

    Damene i koret synger av full hals mens de rekker hendene i været i lovsang til Jesus.

    ”Jeg ble frelst i mars, men er nå døpt i både vann og ånd”, sier en yngre mann mens han pent spør om han kan synge en sang.
    ”Før spilte jeg piggtråd musikk i et Heavy Metal band, men nå har jeg laget en sang om Jesus”.
    Den nyfrelste broderen synger sin sang mens forsamlingen lytter til den selvkomponerte teksten.

    ”Herlig” roper Bjørn Larsen og muntrer opp de nye på veien.
    ”Vi har en til her, Robert, kom fram” sier Bjørn.
    Robert er en ung gutt som nettopp har kommet med i møtene. Han forteller meg at han er lutheraner. og har lest mye teologi. Men nå er det helt nye toner fra Robert. Det bare to måneder siden han kom til menigheten. Han er nettopp blitt døpt og er nå på alle møter. Robert forteller at han syns det er synd at det ikke er møte igjen før på onsdag. Han er helt hektet på disse møtene. Bjørn drar i trekkspillet og synger av full hals.
    Skriftenes Jesus kom inn i mitt hjerte. Skriftenes Jesus i ordet befalte. La deg begrave med rikelig vann. Begraves i dråper det går ikke an.

    Det er denne åpenheten og dette storsinnet som vi er mest imponert over. Her er man ikke ute etter å finne feil. De nyfrelste blir nærmest båret fram av godhet og kjærlighet. Men det er ikke bare de nyfrelste som blir godt tatt imot. Vi fra Fredrikstad får utallige klemmer fra både brødre og søstere.

    Bjørn og Arne forteller at de startet møtene sommeren 1987. Vi var på Vekkelsessenteret i Fredrikstad. Dere hadde møter på speiderhuset der og vi ble så inspirert at vi startet opp med møter i Drammen. Det var nok ikke så mange som så noen framtid i disse møtene med disse gamle Maran Ata vennene i den første tiden. Men Gud ville det tydeligvis annerledes. Nå kommer ungdommer også til møtene.

    Jeg legger merke til en ung jente nede i salen. Hun smiler fra øre til øre. Det er tydelig at hun er med på noe ekstraordinært. Alle som er i lokalet føler det samme. Disse møtene på Steinberg er noe helt utenom det vanlige. For noen dager siden hadde jeg pratet med en evangelist fra en annen sammenheng. Han fortalte meg at han reiser til Drammen for å få inspirasjon og oppmuntring. Noen kjører over 10 mil hver vei opp til tre ganger i uka for å oppleve disse møtene. I dag er det 60-70 mennesker i salen. Noen har kommet helt fra Sørlandet denne kvelden.

    En middelaldrende dame er rørt til tårer. Hun har kreft og ingen regnet for et år siden at hun fortsatt skulle være med i møtene. Selv er hun mest opptatt av familien sin. De er enda ikke frelst, men de har nå kommet på møtene, eller var det bursdagen hennes de hadde vært på? Man skiller visst ikke på bursdager og møter i Drammen. Det er full fest i lokalet uansett.

    Han er med han er med hvilken trøst.
    Den liflige sangen lyder i lokalet. Selv sitter jeg på første rad og prøver å notere ned noen av inntrykkene fra dette møtet. Men dette er ikke lett å notere noe som helst i dette spetakkelet. Gulvet hopper opp og ned av de veldige bevegelsene i møtet. Selv metallstengene på tvers i taket svinger nå i takt med musikken. Han er med for han har oss gjenløst. Gitaristen er nå inne i en veldig gitarsolo av det virkelig gamle slaget. Halleluja-ropene runger mens søstrene svinger seg i dansen. De fleste tror vel jeg noterer til prekenen, men på Steinberg er det egentlig unødvendig å ha notater i det hele tatt. Åpner man munnen så blir man løftet fram av denne positive forsamlingen.

    ”Folk er så redd for djevelen i disse dager. Men jeg frykter ikke djevelen, jeg frykter Gud. Djevelen mistet tennene på golgata.” sier Bjørn. ”Du mister den religiøse fasaden om du kommer inn på disse møtene”.

    Noen innviklede teologiske utlegninger får man ikke servert i Menigheten Drammen. Her er det bare det gamle og enkle vitnesbyrdet om Jesus som gjelder. Og disse enkle, liflige og uhøytidlige tonene samler folk.

    I ettermøtet strømmer folk fram med alle slags behov. Og at bønnen virker er det ingen som tviler på i denne forsamlingen. Vennene har nemlig opplevd mange overnaturlige ting etter de har bedt troens bønn. Jesus er sannelig i går og i dag den samme. Det tales i tunger, danses, jubles og synges høyt i ettermøtet.

    De fem søstrene på kjøkkenet vandrer ut og inn mens de koker kaffe og forbereder bespisning av de tilreisende. Når Svein Åge reiser seg for å ta bilde av dem smiler de ekstra, holder rundt hverandre, og gynger fram og tilbake i takt med musikken. Nok en jubelkveld er over.
    Kan det komme noe godt i fra Steinberg?
    Kom og se!

  • Maran Ata rap

    Dansk Maran Ata rap

    Dansk Maran Ata rap med trekkspill må kunne betegnes som en meget spesiell stilart. Som du ser av klippet så mangler det ikke på innlevelse og frimodighet. Opptaket er gjort i Randers en kveld i mars 2005. Klikk på bildet for å se video’n.

    Indisk Maran Ata rap

    Dette videoklippet er faktisk fra et kjempefint møte en mandag kveld i Madras i India. Vi var litt nervøse for de hadde annonsert at det skulle være helbredelsesmøte med både tegn, under og mirakler. Verken jeg eller min polske venn var noen helbredelsespredikanter, men det ble likevel et kjempefint møte der i annen etasje i et bolighus i sentrum av millionbyen Madras. De fleste på dette møtet kom fra katolske menigheter, men nå var de frigjorte og priste Gud på en mektig måte. De ba og sang meget heftig. Selv syntes jeg musikken minnet nesten om rap-musikk, så derfor fikk den plass her på denne siden.

    Maran Ata rap

  • Allright i Harlem

    Jeg har alltid sagt at om jeg noen gang skulle få sjansen til å komme til USA så skulle jeg verken besøke Jimmy Swaggart, Benny Hinn eller noen av de store evangelistene. Nei, jeg ville besøke en liten menighet med noen enkle sorte mennesker som priste Herren. Forrige uke var plutselig dagen kommet.

    Jeg sto i New York for første gang. Skyskraperne hang over meg på Manhattan. Jeg hadde en dag i New York. Det var bare å stå opp kl 07 på morgenen, droppe frokosten og komme seg ut. Jeg hadde fått noen tips i resepsjonen på hotellet. Bare et kvartal unna lå Times Square Church hvor inntil 3000 mennesker samler seg til 3 møter hver søndag. En veldig fin menighet i nydelige lokaler i hjertet av New York. Flott sang og forkynnelse der, mange blir frelst og menigheten driver en utstrakt hjelp til narkomane i flere land. Men jeg ville holde mitt løfte denne morgenen. Jeg ville på et møte med gospel og sorte brødre og søstere.

    Etter å ha sett ground zero, stedet der de to høye tårnene hadde rast den 11. september, bar det med undergrunnstoget til Harlem. Det var morgen så det var ikke så farlig i dette distriktet slik det er om kvelden. Litt forvirret kom jeg meg ut av toget og opp i gatene i Harlem. Jeg fant raskt lokalet til en baptistmenighet som bare lå noen kvartaler unna. I dette distriktet er det veldig mange menigheter som har møte på søndag formiddag.

    Hadde menigheten jeg søkte frie møter?
    Ville jeg like meg?
    Og hva med turistbussen som kjører folk til nettopp denne kirken?
    Ville det bare være overfladisk show?

    Jeg forsto med en gang at dette var stedet for meg. Det var ca. 300 mennesker i en veldig bred sal med trebenker. Høytalerne var montert bakerst i salen mot plattformen. Lyden var litt grøtene, men det var fullt trøkk med Hammond orgel, elgitar og bass. Et stort kor med hvite drakter kom marsjerende inn. Atmosfæren var til å ta og føle på. Jeg fikk utlevert et program over hva som skulle skje denne formiddagen. De hadde en liturgi, et program, men for en frihet det var på dette stedet.

    Jeg gråt i over 2 timer. De sang inn til hjerte på meg. Jeg har ikke følt meg så liten siden jeg ble frelst. De sang;
    “In spite of the circumstances, in spite of my condition……I will stand, I will stand….untill you come….”
    Det tok helt av. Jeg kjent det begynte å rykke i hele kroppen. En dame reise seg:
    “We have to serve the Lord…eeh…Halleluja.eeh…serve him eeeh…halleluja..eeh.. Preach it!!! Preach it!!!”
    Koret med lange kjoler slapp seg løs. En stor neger i salen kommenterte alt og reiste seg og klappet og ropte med jevne mellomrom.

    Turistene på ytre side hang ikke med. Japanerne på siden av meg så ut som de hadde falt ned fra månen. De to damene like ved meg som digget musikken falt av lasset. Her var det Ånden som tok over. Etter en halvtime kom turistbussen igjen og hentet turistene. Jeg var nærmest alene med de “innfødte” i denne gamle menigheten fra 1935. De holder fast ved sine tradisjoner, men hvilke herlige tradisjoner. Den unge damen bak meg søkte seg ut fra benkeraden. Jeg tenkte at kanskje hun måtte på do eller noe, men da hun kom ut i midttraden slapp hun følelsene løs. Hun steppet og danset i et voldsomt tempo. Guds kraft på innsiden måtte ut. Hun måtte gi alt for Herren. Vaktene passet litt på, men hun gikk rett på benkeraden. Hun skadet seg ikke, hun danset av full kraft med hendene på ryggen. Menigheten var med. Dette var godt, dette løfter. “Praise him! Praise him!, Glory! Glory!”.

    Misjonsofferet skulle tas inn. Men det var ikke penger, det var mat. Alle hadde med seg hver sin pose med hermetikk, kaffe, cola etc. Det ble en hel haug med mat. Misjonsmarken var ikke langt unna. Den var like utenfor i gatene som bar navn av Malcolm X, Luther King og andre kjente borgerrettsforkjempere. De sorte har fått sine rettigheter. Men de fattige i Harlem har det ikke enkelt. Mange har mistet jobben og det er lite sosiale rettigheter slik vi kjenner fra Norge. Menigheten skulle nå starte med bønnemøter. Det var på tide å søke Herren nå. År 2002 ville nok bli et vanskelig år.

    Det var skriftopplesning før prekenen, men det ble ingen preken. Det gikk rett over i ettermøtet. 2-3 personer gikk fram til forbønn. Jeg satt ned på benken og følte meg fattig. Plutselig ble jeg omfavnet av to store armer. Den høye broderen hadde kommet bort til meg. Jeg klemt rundt ham og gråt. Han trøstet meg:
    “Its gonna be alright…alright..eeh….alright….”
    Han tok hendene rundt hodet mitt. Jeg var åpen for Herren og begynte å be.
    Han ropte det ut:
    “Tell him about it!!!, Tell him about it!!!Tell him about it!!!”
    Han dro meg fram til første benk. Jeg knelte ned og de ba for meg. Jeg fortalte kort i mic’en at jeg var første gang i NY og at jeg “felt the Spirit today”. Alle klemte og hilste på meg etter møtet. Det var en utrolig varme i fra disse ukjente brødre og søstere. Jeg måtte endelig komme igjen. “You really got something today brother!”
    Kollegaene mine forsto at jeg hadde opplevd noe. Jeg hadde vært i nærheten av Guds Kraft. Det gjør noe med en der inne. Det blir liksom så mye enklere å vitne. Det går liksom av seg selv. Hvilken Gud vi har.

  • Yes Lord i Bedford

    Vi hadde reist til London sammen med en del ungdommer for å være med på ungdomskonferansen som ble arrangert av Miracle Church of God in Christ i Bedford i England. Vi fikk oppleve noen utrolig fine møter som kanskje utenforstående vil karakterisere som “helt vilt”. De fleste i menigheten har røtter fra Karibien og derfor er sangen og musikken inspirert fra deres kultur. Lørdag hadde de leid en hall utenfor byen og her sparte man ikke på følelsene.

    Se klipp fra sangen på lørdagsmøtet.

    Ikke alle ungdommene som var med på møtene var kristne. En ung jente som satt ved siden av meg hadde bestemt seg for ikke å bli frelst på denne turen. Hun ville ikke la seg overtale hadde hun bestemt seg for. Ingen maste på henne, men atmosfæren i ettermøtet på søndag ble meget sterkt. De sang Yes Lord, Yes Lord om og om igjen mens de hoppet og danset. Flere danset så de nærmest besvimte, de måtte bæres ut. Det var nesten umulig å ikke bli revet med i de heftige rytmene. Den unge jenta ved siden av meg var overhode ikke vant til slike møter, hun hadde bare vært på noen gudstjenester i statskirken hjemme. Hun sang med “Yes, yes Lord” mens hun hoppet opp og ned med armene i været. “Nå synger hun snart Jesus inn i hjertet”, tenkte jeg. “Nå bør du gå fram og ta imot Jesus” sa jeg til henne litt senere. Hun gikk da fram og fikk oppleve det største et menneske kan oppleve, nemlig frelsen i Jesus Kristus. Normalt skulle man tro at et slikt møte ville skremme livet av ikke troende, men det skjedde altså ikke. Den unge jenta fikk oppleve noe denne kvelden. Det skjedde flere detaljer med henne denne kvelden. Hun fikk oppleve at Gud brydde seg om henne.

    Se og hør sangen i ettermøtet på søndag.

    Denne broderen holder ikke følelsene inne.

  • En god menighet

    En god menighet, – hvem finner den?

    -bibelundervisning av Erik Wold

    I dette studiet skal vi se på hustruen i Ordspr 31:10-31. Vi skal se at hun er et bilde på menigheten. Kvinnen er gjennom det Gamle Testamentet et bilde på Israels menighet. I det Nye Testamentet beskrives forholdet mellom en ektemann og hustruen lik forholdet mellom Kristus og menigheten. Ef 5:31-33
    Ordene henne, hun osv. er i teksten under byttet ut med ordet menighet. Dette bidrar til å forsterke teksten slik at vi kan se versene i lys av den nytestamentlige menighet. Den ”gode menighet” i dette kapittel er derfor et fint forbilde for oss.

    En god menighet[1]– hvem finner[2] den?
    Langt mer enn perler[3] er menigheten[4] verd[5].

    Menighetens manns hjerte liter[6] på menigheten, og på vinning[7] skorter det ikke. Menigheten gjør ham godt[8] og intet ondt alle sitt livs dager[9].

    Menigheten sørger for[10] ull og lin[11], og menighetens hender arbeider[12] med lyst[13].
    Menigheten er som en kjøpmanns skip[14]; menigheten henter sitt brød langveisfra[15].

    Menigheten står opp mens det ennå er natt[16], og gir sine husfolk brød[17] og sine piker deres arbeid for dagen[18].

    Menigheten tenker[19] på en mark og får den[20]; for det menigheten tjener med sine hender, planter menigheten en vingård[21].

    Menigheten omgjorder sine lender[22] med kraft og gjør sine armer sterke[23]. Menigheten merker[24] at det går godt med menighetens arbeid[25]; menighetens lampe slukkes ikke om natten[26].

    Menigheten legger sine hender på rokken, og menighetens fingrer tar fatt på tenen.

    Menigheten åpner sin hånd for den trengende[27] og rekker ut sine hender til den fattige.

    Menigheten frykter ikke sneen[28] for sitt hus; for hele menighetens hus er kledd i skarlagenfarget ull[29].

    Menigheten gjør sig tepper; fint lin og purpur er menighetens kledning.

    Menighetens mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

    Menigheten gjør skjorter og selger[30] dem, og belter[31] leverer menigheten til kjøpmannen.
    Kraft og verdighet[32] er menighetens kledebon, og menigheten ler[33] av den kommende tid.

    Menigheten opplater sin munn med visdom[34], og kjærlig formaning[35] er på menighetens tunge[36].

    Menigheten holder øye med[37] hvorledes det går til i menighetens hus[38], og dovenskaps[39] brød eter menigheten ikke.

    Menighetens sønner står opp og priser menigheten lykkelig; menighetens mann står opp og roser menigheten[40]:

    Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
    Ynde sviker, og skjønnhet forgår[41]; en menighet som frykter Herren, den menigheten skal prises.

    Gi menigheten av menighetens arbeids frukt, og menighetens gjerninger[42] skal prise menigheten i byens porter.

    (Ordspråkene 31:10-31)

    Disse 22 vers i fra Ordspråkenes siste kapittel kan lære oss mye om hvordan menigheten skal være. I vår lille omskriving så forekommer ordet menighet ikke mindre enn 44 ganger. Det ligger her dype sannheter som kan bli oss til hjelp der hvor vi tjener Herren i det daglige. Her har vi belyst mange sider ved ”hustruen” og du kan sikkert finne flere sannheter i disse vers.


    [1] Kvaliteten på den lokale menighet kan variere. I det Nye Testamentet finner vi menigheter som er svært forskjellige. I korintermenigheten var det alt fra incest til uorden, mens stridene raste og man gikk til rettsak mot hverandre. De ser også ut til å være svært innadvendte og lite gavmilde. Paulus forkynte uten vederlag 2Kor 11:7 evangeliet, mens brødrene i en makedonsk menighet ga han støtte og hjelp. Mens korinterbrevet er full av advarsler og refs så er Filippenserbrevet av en helt annen art. Filippensermenigheten ser ut til å nærmest være en fullkommen menighet. I alle fall så forteller Paulus at vennene i Filippi sto med ham gjennom alle tider og alltid støttet ham. Hvordan er din menighet. Er du med på å gjøre menigheten til en korintermenighet med sladder og stridigheter eller er du med i en filipensermenighet med misjonsvirksomhet og en stødig kurs.

    [2] Paulus fant ofte menigheter de steder han kom. Noen var enkle, helt uten bygning eller eiendom. Apgj 16:13. Andre hadde ikke kommet så langt på veien Apgj 19:2 og noen lå på fjerne steder Apgj 28:13-14. Hovedkvarteret i Antiokia var derimot rikt utrustet med både profeter og lærere. Apgj 13:1.

    [3] Lignelsen om perlen i Matt 13:45-46 forteller om en mann som lette etter gode perler. Han fant en kostelig perle og kjøpte den. Mange bibeltolkere mener at lignelsen skal forståes slik at mannen er Jesus og perlen er menigheten. Menigheten er verd mer enn perler.

    [4] På gresk så betyr ordet menighet (gr:ekklesia) den utvalgte. Ordet er også et hunkjønnsord. I Johannes andre brev så skriver Johannes til en frue som er utvalgt. Den eldste — til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet. 2Joh 1:1. Dette blir på en måte menigheten (ekklesia) i en frues skikkelse. Det er altså mulig at Johannes her rett og slett skriver til en menighet og ikke til en bestemt frue slik det ellers ser ut til.

    [5] Jesus lå i en lånt krybbe, han forkynte på en lånt prekestol, han lå i en lånt grav og han eide ikke noe av jordisk gods. Men menigheten kjøpte han og det med sitt eget blod. 1Pet 1:18-19. Så mye var menigheten verd for ham. Menigheten tilhører derfor Jesus.

    [6] Gud stoler på menigheten. Han har ingen andre enn de frelste til å forkynne sitt evangelium.

    [7] Den fullkomne menighet har alltid framgang tross problemer og vanskeligheter. Apgj 6:7.

    [8] Menigheten skal tekkes Herren og ikke mennesker. Ef 6:6.

    [9] Menigheten er trofast inntil døden. Åp 2:10

    [10] Hun er aktiv. Hun sørger for 31:13, hun henter 31:14, hun står opp 31:15 hun gir 31:15, hun tenker 31:16, hun tjener 31:16, hun planter 31:16, hun tar fatt 31:19 hun åpner 31:20 hun rekker ut 31:20, hun leverer 31:24.

    [11] Menigheten er her en PRODUSENT. Senere er hun en IMPORTØR 31:14, VISJONÆR 31:16 og EKSPORTØR i 31:24. Hun sørger for at det er nok råmaterialer og det mangler ikke på muligheter til å skape noe. Her jobber hun ut fra råmaterialene og er dermed en produsent. Menigheten må kunne produsere egne varer. Her tenker jeg på at menigheten må fostre tjenere, evangelister og de egenskapene som trengs i menigheten. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 1Kor 12:28. Men disse tjenester og gaver må vokse fram i menigheten.

    [12] Paulus hilser og roser dem som arbeidet i menigheten. Rom 16. Profeten Jeremias fikk beskjed om å gå til pottemakeren for å høre Guds ord. Jer 18:1-6. Han dro ikke til universitetene eller til datidens fakulteter, men til pottemakeren som arbeidet. Hos mannen som arbeidet fikk Jeremias budskapet fra Herren.

    [13] Har sin lyst i Herrens lov Salme 1:2

    [14] Mitt skip er lastet med…Slik lyder den kjente barneleken. Dette skipet er lastet med velsignelse. Menigheten har alt som behøves til livets opphold. Paulus skriver mye om hva som må finnes i menigheten. Les bl.a. 1Kor kapittel 12 og 14.

    [15] Menigheten IMPORTERER her varer fra fjerne steder. Det er viktig at brødet, livets brød blir hentet fra det himmelske og at menigheten ikke lever på sine egne prestasjoner. Jeg er livets brød sa Jesus Joh 6:48-50. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen. Det er alltid en fare for at menigheten blir for opptatt av de nære ting og glemmer å hente kraft og forsyninger fra himmelens rike. Men den ”gode menighet” henter altså sitt brød langveisfra.

    [16] Hun er effektiv, menigheten preges av orden og system. Alt er lagt til rette fra ledelsens side og tidlig om morgenen er alt klart for dagens arbeid. Dette blir prioritert fremfor alt annet. Her vet alle hva de skal gjøre.

    [17] De som tilhører menigheten får sin føde av henne. Hun har noe å gi til medlemmene og de får åndelig kost slik at de kan bli helliggjort og virke for Herren i det daglige.

    [18] Menighetsledelsens viktigste oppgave er å tilrettelegge arbeidet slik at medlemmene kan fungere og få brukt sine talenter, sine visjoner og sine gaver i Herrens menighet. Les om Paulus formaninger til lederne i 1Tim og Titus brev.

    [19] Hun holder ikke bare på med det nærværende, men hun har planer, visjoner og drømmer for framtiden. Hun vil videre. Hun tenker framover og inntar nye områder i den åndelige verden.

    [20] Hun har ikke tomme drømmer eller overflatiske visjoner som mange lett kan bli ledet til i våre dager. Men det hun tenker på det får hun. Det blir resultater i det synlige av det som hun først har mottatt i sitt indre åndelige sinn.

    [21] Det hun tjener blir ikke brukt til hva som helst, men hun investerer i en vingård. Det er dette menigheten skal bruke sine midler til. Den skal ikke investere i menneskelig luksus og samle til sin egen organisasjon, men investere i ting som kan spire og gro. Menigheten skal vinne sjeler og ikke jordisk rikdom. Flere av lignelsene i NT handler om vingården. Matt 21:28-30 Luk 13:6-9 Joh 15:1-8.

    [22] Samme uttrykk er brukt i Ef 6:14 og 1Pet 1:13. Sannhet og kraft er det som skal binde vår kledning sammen.

    [23] Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær, Hebr 12:12. Våre hender skal være sterke og løftet mot himmelen. Les om Mose hender som ble slappe under striden mot Amalek. 2Mos 17:8-13.

    [24] Menigheten kjenner i ånden hvordan det står til. Hun merker i sin ånd hvordan tilstanden er i menigheten.

    [25] Herren velsigner menighetens arbeid. Derfor går det godt og arbeidet lykkes.

    [26] I Apgj 20:7-11 taler Paulus i en sal med mange lamper. Han taler ikke bare til midnatt, men holder på å formane brødrene og søstrene helt til morgenen gryr. Høy aktivitet er et sunnhetstegn i Guds menighet. Jeg husker selv vekkelsestider i min egen menighet. Når vi kom på morgenen for å jobbe hendte det at vi møtte andre brødre eller søstere i døra på vei hjem. For ikke så lenge siden var vi i en menighet i sydindia. Der var det bønnemøte 24 timer i døgnet. Alltid var det åpent og aktiviteten gikk døgnet rundt.

    [27] Misjonen står sentralt i menighetens virke. De som har behov og de som er fattige blir ikke glemt av henne. Den første menighet i NT er her et forbilde for oss. De delte alt og ga til de trengende. Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles, og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til, Apgj 2:44-45. Den tidligere nevnte makedonske menigheten i Filippi er også et forbilde når det gjelder misjonsvirksomhet og hjelp til trengende. De ga villig og over evne for å støtte Guds sak. Fil 4:15-16 2Kor 8:1-5.

    [28] Hun frykter verken prøvelser, kulde eller vanskeligheter. Menigheten har nemlig en beskyttelse som hindrer kulden å komme inn. Mange menigheter lever i frykt. Noen steder frykter man for forfølgelse og ugudelig lovverk. I vår del av verden frykter man ofte økonomiske forpliktelser og uro i menigheten. Men den fullkomne menighet i dette kapittel vet at hun er beskyttet.

    [29] Skarlagenfarget ull Hun har kledd hele sitt hus i blodet. Blodet beskytter for alle farer. Det er ingen ting som varmer så godt som ull. Denne ullen er egenprodusert (vers 13) og ikke kjøpt inn. Husk også at for å få ull så må man ha et lam eller et får. Blodet fra det slaktede Guds lam beskytter og gir seier under alle vanskeligheter.

    [30] Menigheten er ikke bare en PRODUSENT og en IMPORTØR, men her ser vi at hun er en EKSPORTØR. Hun selger og leverer varer til kjøpmannen. Den ”gode menighet” sender ut både evangelister, apostler, profeter og misjonærer. Ordet apostel betyr for øvrig ”utsending”.

    [31] Paulus taler indirekte om sannhetens belte i Ef 6:14
    I Apostlenes gjerninger står det om en profet ved navn Agabus som binder seg selv med Paulus belte og profeterer ved dette hvordan Paulus framtid vil bli. Apgj 21:10-11. Det profetiske belte utgår fra menigheten.

    [32] Kraft og verdighet er et flott uttrykk. Med dette kler den ”gode menighet” seg. Hun har kraft ikke bare i medgang, men også i motgang.

    [33] Mange menigheter i dag frykter for framtiden. Hvor ofte prekes det ikke over hvor vanskelige tider vi har og hvor ille framtiden vil bli. Men den ”gode menighet” bare ler av framtiden. Når Jesus taler om endetiden sier han: Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Luk 21:28. Hun har stabilitet, kraft og stryke. Hun ser lyst på framtiden, uansett hva som vil møte henne. Les også hvordan Gud selv ler når hedningene reiser seg mot hans salvede. Salme 2:1-8

    [34] Menigheten taler visdom. Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår. 1Kor 2:6. Hvordan visdommen taler kan du også lese om i Ordspråkene kapittel 8.

    [35] Det er lett for en menighet å bare tale i nidkjærhet. Men her brukes det flotte uttrykket ”kjærlig formaning” om hva som er på den gode menighets lepper. Rom 15:30 2Kor 13:11. Vi leser gjennom hele Apostlenes Gjerninger hvordan Paulus og de andre apostlene formante alt folket. Paulus formante efesermenigheten gjennom tre år. Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! Apgj 20:31.

    [36] Tungen er et farlig våpen. Jakob formaner om dette i Jak 3:1-12

    [37] Menighetens ledelse evaluerer kontinuerlig tilstanden i menigheten. Menigheten er klar til å sette inn tiltak der det trengs.

    [38] Det er ikke tilstanden i alle andre menigheter som hun holder øye med, men hun holder øye med hvordan det går til i menighetens hus. Man må først og fremst beskikke sitt eget hus før man kan dømme andre. Matt 7:1-5

    [39] Dovenskaps brød eter menigheten ikke. Den gode menigheten er her et forbilde. Mange menigheter er dessverre preget av slapphet og dovenskap. Men det er ikke Guds vilje at menigheten skal se ut som om den går på valium eller andre bedøvende stoffer. Gud vil at sin menighet skal være ivrig og i virksomhet.
    Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Rom 12:11

    [40] Både de sjeler som er født i menigheten og Jesus selv i himmelen roser menigheten. Dette er vel det fineste vitnesbyrd en menighet kan få.

    [41] På samme måte som en kvinnes ytre vil tape sin glans etter som årene går vil også menighetens ytre bli preget av tidens tann. Fine lokaler med tepper, marmorgulv og malerier vil tape sin glans, men menighetens åndelige frukter vil bestå til evig tid. Det er de himmelske resultatene som teller. Og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. Dan 12:3

    [42] Menigheten er respektert i nærmiljøet og i byen som hun tilhører. Dette er ikke på grunn av ordene som blir talt, men de gjerninger som blir utført av menigheten. Vi leser om den første menighet: Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem. Apgj 5:13