Category: Teologi

  • Synden henger fast

    evperistaton

    I Hebr 12,1 står uttrykket synden som henger så fast ved oss. Mange har undret seg over denne setningen og det kan være litt interressant å studere dette litt nærmere. Det greske ordet euperistaton, som er brukt her forkommer ikke andre steder i Det NyeTestamentet. Det er derfor litt vanskelig å vite hva dette ordet egentlig betyr. Ordet er imidlertid et ord som er sammensatt av tre deler.

    ev – er en forstavelse som på gresk betyr god, godt. Det er denne forstavelsen vi finner i ordet evangelium som betyr Godt Budskap

    peri – er en preposisjon som betyr omkring. Sammenlign med vårt ord periferi som betyr omkringliggende.

    istemi – er et vanlig gresk verb som betyr å stå. Her i bøyd form staton. Sammenlign med vårt ord statisk som betyr stillestående.

    Uttrykket skulle dermed ordrett bety “synden som står godt omkring oss”. Det er desverre ikke alltid like riktig å oversette greske uttrykk så bokstavelig. Det som er avgjørende er hvordan uttrykket ble brukt i nytestamentlig tid. Dette er imidlertid vanskelig da uttrykket ikke finns i annen gresk literatur og i Det Nye Testamentet forkommer altså dette ordet bare en gang. Noen eksempler på lignende ord, og hvordan de er brukt i gammel gresk literatur, kan vi heldigvis gi.

    ev peri agågos (Lucianus ca.160 e.Kr.) – lett snudd rundt

    ev peri oristos (Strabo ca. 25 f Kr.) -vel definert

    ev peri fåros (Plutarchus ca. 80 e.Kr.) – lett oppdaget

    peri stasis (Teleclides ca. 440 f.Kr) – stående rundt.

    Uttrykket i det siste eksempelet betegner her en “flokk stående rundt huset” på det nevnte stedet. Dette ordet finnes flere steder i gresk litteratur. Alle disse steder betyr ordet omkring liggende. Ut ifra dette ser det ut til at den riktigste oversettelsen vil være “synden som så lett omringer oss”.

    Leser man hele verset i sammenheng vil man se at det handler om å avlegge alt som tynger og synden som……………. Siden det er snakk om å avlegge noe er det kanskje alikevel litt vanskelig å oversette uttrykket med “synden som så lett omringer oss”. La oss se på hele verset slik det tradisjonelt er oversatt:

    Så la oss derfor,
    da vi har en så stor sky av vitner omkring oss,
    legge av alt som tynger,
    og synden som henger så fast ved oss,
    og løpe i den kamp vi har foran oss.
    Hebr 12,1

    Paulus bruker her egentlig et bilde fra sportsarenaene. “Løpe i den kamp” betegner at vi skulle kjempe åndelig lik de som kjempet på idrettsarenaene. Ser vi litt nærmere på hvordan de praktiserte idretten finner vi raskt ut at det var litt annerledes enn dagens idrett. Bla. så var de nakne under lekene og det uttrykket som vi bruker for gym, gymnastikk er egentlig gresk og betyr naken. Dermed får verset om å avlegge det som tynger litt mer mening. Spørsmålet er om “skyen av vitner”,
    som henspeiler til kap 11, også hentyder til tilskuerne under løpet. Helt til bunns i dette verset kommer vi kanskje aldri, men vers 3 og 4 indikerer motstand fra både syndere og synden. I 1997 kom det i Danmark ut en ny oversettelse av Det Nye Testamentet. Dette nytestamentet er oversatt av forhenværende sokneprest i den danske kirke Ole Wierød. Han har oversatt dette verset på en ny måte som jeg syns var meget fin etter mine studier av dette verset. Avslutter derfor med å sitere
    Ole Wierøds oversettelse med norsk stavemåte.

    Derfor, da vi nå har så stor en sky av vitner omkring oss,
    så la oss avlegge enhver byrde
    og den synd som så lett innfanger oss,
    og la oss kjempe med tålmodighet i den kamp,
    som ligger foran oss.

    Hebr 12,1 Ole Wierøds oversettelse

  • Ap.gj. delt i to

    Apostlenes gjerninger

    Forfatter: Lukas (var lege Kol 4,17)

    Tidspunkt: 63 e.Kr. mens Paulus var i sitt 2. år i Rom (Apgj 28,31)

    Lukas har skrevet to bøker i NT, men skrev han også en tredje? Apgj 1,1

    Nøkkelord: Apgj 1,8 . . . i Jerusalem, Judea, Samaria og til jordens ende.

    Apostlenes gjerninger kan deles i to omtrent like store deler. I den første
    delen er Peter frontfigur, mens Paulus er frontfigur i den siste. I den første
    delen er Jerusalem sentrum, mens Antiokia er sentrum i den andre delen. I
    den første delen blir evangeliet spredd ut fra Jerusalem, gjennom Judea til
    Samaria. I den siste delen blir evangeliet spredd fra Antiokia og over hele det
    romerske imperiet, ja, like til jordens ende. I den første delen forkastet de
    hjemlige jødene Ordet, men i den siste delen så er det de avspredte jødene
    som forkaster Ordet. Den første delen ender med fengsling av Peter, mens
    den siste ender med fengsling av Paulus.

    Evangeliet til Israel (2,14) Evangeliet til Afrika (8,26-40)

    Evangeliet til Asia (13,14) Evangeliet til Europa (16,6-11)
    Del 1 (kap 1-12)

    PETER

    Første preken (2,14-39)

    Lam mann helbredet (3,1-11)

    Trollmannen Simon (8,18-24)

    Helbredet av Peters skygge (5,15)

    Håndspåleggelse (8,17

    Peter blir tilbedt (10,25)

    Tabita vekkes fra de døde
    (9,38-41)

    Peter blir fengslet (12,3-11)

    Jerusalem sentrum

    Ut til Samaria

    Dom over Herodes

    PAULUS

    Første preken (13,17-42)

    Lam mann helbredet (14,8-11)

    Trollmannen Elymas (13,8-11)

    Helbr. av Paulus svetteduk (19,12)

    Håndspåleggelse (19,6)

    Paulus blir tilbedt (14,11-15)

    Eutykus vekkes fra døden (20,9-12)

    Paulus blir fengslet (28,16)

    Antiokia sentrum

    Ut til Rom

    Bibeltime av Erik Wold
    03.10.95

  • Minikurs NT del 3

    Papyrus

    Det finns over 98 papyrus manuskripter for NT.
    Alle er funnet i egypt de siste 150 år. Antallet øker
    stadig.

    Papyrusene er nummerert med en P som prefix. P1,
    P2, P3……P98.

    Papyrus er et dårlig materiale, men i egyptens tørre
    sand er de blitt bevart i over 1800 år.

    Det eldste papyrus er P52. Det er datert 125 e.Kr..

    N.B Dette er bar ca. 30 år etter Johannes skrev sitt
    evangelium.

    P52 ble publisert i 1930 og ligger nå i Ryland Museum i
    Manchester, England. Manuskriptet inneholder deler av
    Joh 18.

    P66 og P75 er datert 200 e.Kr og inneholder
    mesteparten av Lukas og Johannes ev. De blir begge
    kalt Bodmer papyrusene

    og ligger i et privat museum i Sveits in Switzerland.

    P46 fra ca. 200 e.Kr. inneholder Pausus brever.

    Det nylig oppdagede papyrus P98 inneholder noen vers
    fra Joh Åp. og er datert til det andre århundrede.

    Alle med unntak av 4 stk er skrevet i codex form.
    Codex betyr bok, og de var bunnet sammen i ark,
    gjerne med et omslag.

    Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, Åp 5,1

    Neste

  • Tall i Bibelen

    1

    • Ett tallet betegner først og fremst den ene og unike Gud. 5 Mos 6,4.
    • Synden kom også inn i verden ved en mann, men vi blir også rettferdiggjort ved den ene. Rom 5.

    2

    • To tallet kan i bibelen stå for både enhet og skille.
    • Mann og kvinne blir ett,
    • dyrene gikk parvis inn i Noas ark
    • og det var gjerne to dyr som ble ofret på alteret i GT.
    • Disiplene ble også sendt ut to og to Luk 10,1.
    • Loven ble også skrevet på to tavler.
    • Som kontrast til dette finner vi de to veier i Matt 7, 13-14.

    3

    • Det første vi tenker på angående tre-tallet er den treenige Gud. Matt 28,19 m.fl.
    • Men i GT finner vi at Moseloven ble gitt på den tredje dag 2 Mos 19,11.
    • Jonas var tre dager i fiskens buk,
    • likesom Jesus oppsto på den tredje dag etter at tre personer ble korsfestet på Golgata.
    • Tallet 3 blir ofte kalt Guds tall.

    4

    • Guds navn YHWH har fire bokstaver på hebraisk.
    • En firkant har fire hjørner og fire sider.
    • De fire verdenshjørner er nevnt i Åp 7,1 ; 20,8
    • og de fire vinder blåser Jer 49,36 Esek 37,9 Dan 7,2.
    • Esekiel så fire vesener kap 1 og det var fire dyr som oppsto i Daniels bok.
    • I Åp 4,6 finner vi fire livsvesener og i Dan 2 fire riker.
    • Det finnes også 4 evangelier i NT
    • og Peter så en duk som ble heist ned etter fire hjørner Ap.gj. 10,11.
    • Tallet 4 blir ofte kalt verdens tall.

    5

    • Fem tallet finner vi oofte i sammenheng med ti tallet.
    • De fem gode og de fem dårlige jomfruer i Matt 25.
    • David tok også med seg 5 stener da han skulle slå Goliat 1Sam 17,40.
    • Fem spurver blir solgt i Luk 12,6.
    • Kvinnen ved Sykars brønn Joh 4 hadde hatt fem menn, mens den rike mann i Luk 16, 28 hadde fem brødre.

    6

    • Gud skapte mennesket den skjette dag.
    • Mennesket skulle arbeide i 6 dager 2Mos 20,9 Luk 13,14.
    • Tallet seks er ellers et bilde på det ufullkomne.

    7

    • Syv er fullkommenhetens tall.
    • Syv skaperdager, høytidene varte i syv dager,
    • blodet skulle sprenges syv ganger under ofringene i 3 Mos 4,6.
    • Naaman dyppet seg 7 ganger i 2Kong 5. De gikk rundt Jeriko syv ganger osv. osv.
    • I NT finner vi syv tjenere, syv demoner i Maria Magdalena, og syv menigheter, basuner osv i Joh Åp.
    • 7-tallet går igjen og igjen i hele bibelen.

    8

    • Åtte mennesker ble frelst i Noas ark 1Pet 3,20.
    • Omskjærelsen foregikk den åttende dag.
    • Esekiels syn ofret prestene den åttende dag Esek 43,27.

    10

    • Ti bud,
    • Ti plager over Egypt.
    • I NT finner vi 10 talenter, 10 pund, 10 byer og 10 jomfruer.

    12

    • Det hebraiske året har tolv måneder og dagen har tolv timer.
    • Israel hadde tolv sønner som ble til de tolv stammer 1Mos 49,28.
    • Kristus utvalgte tolv apostler Matt 10,1 og 12-tallet betegnger derfor Guds utvelgelse.
    • 12-tallet blir ofte kalt menighetens tall.

    40

    • Tallet førti betegner ofte Guds mektige gjerninger.
    • Syndfloden 1Mos 7,17 varte i 40 dager.
    • Moses fastet i førti dager på fjellet, mens Mose liv var delt inn i tre perioder av 40 år.
    • Elias gikk i førti dager 1Kong 19,8,
    • Gud ville ødelegge Ninive etter 40 dager Jonas 3,4.
    • Israels folk gikk også 40 år i ørkenen, og 40 år betegner dermed en generasjon.
    • Jesus var førti dager i ørkenen Matt 4,2 og reiste hjem på kristihimmelfartsdag 40 dager etter påske.

    70

    • Tallet 70 har ofte sammenheng med Guds administrasjon.
    • Noas 70 etterkommere er nevnt i 1Mos 10.
    • Sytti personer dro til Egypt i 1Mos 46,27.
    • Sytti eldste ble salvet til å administrer Israels folk i ørkenen 4Mos 11,16.
    • Juda var sytti år i babylonsk fangenskap.
    • 70 “uker” ble ble gitt i Daniel 9,24.
    • Jesus utvalgte 70 disipler i Luk 10,1.
    • Og Jesus vil vi skal tilgi 7 x 70 ganger.

    666

    • Dyrets tall i Åp 13,18.
    • Det står også at det er et menneskes tall.
    • Flere regnestykker har gjennom tiden vært satt opp for å forsøke å finne ut hvem som er dyret.
  • Artikler

    Foreløpig er det bare noen artikler som jeg har lagt ut. De fleste handler om greske ord og uttrykk i Det Nye Testamentet.

    Artiklene er ikke så lange, men innholder mye nyttig informasjon. Du vil kanskje også finne helt nye ting som du ikke har vært klar over. Bibelen er en rik bok på mange måter, og de bøker som er skrevet om bibelen er ikke få.

    Synden som henger så fast

    I Hebr 12,1 står uttrykket synden som henger så fast ved oss. Mange har undret seg over denne setningen og det kan være litt interressant å studere dette litt nærmere. Det greske ordet euperistaton, som er brukt her forkommer ikke andre steder i Det NyeTestamentet. Det er derfor litt vanskelig å vite hva dette ordet egentlig betyr. Ordet er imidlertid et ord som er sammensatt av tre deler.

    Judas evangeliet

    Det samme skjer hver påske. Nye sensasjonelle oppslag i mediene om nye funn som visstnok skal endre vårt syn på kristendommen. Tidligere har det vært graven til Jesu bror, diverse nye tolkninger om Jesu død eller teorier om at Det Nye Testamentet ikke stemmer. I motsetning til tidligere så var det i 2006 noe virkelig nytt og revolusjonerende om vi skal tro det som står i pressen.

    Bibelen -en unik bok

    Under middelalderen, før boktrykkerkunsten måtte biblene håndskrives og ble dermed for dyre å eie for lekfolk. Dessuten var det ikke ønskelig fra katolsk side at lekfolk skulle lese bibelen i frykt for at mennesker skulle tolke skriftene annerledes enn den katolske geistlighet. F.eks. vedtok et katolsk kirkemøte i 1299
    et forbud mot bibel lesning blant lekfolk.

    Het Barrabas også Jesus?

    Den gamle kirkefaderen Origenes som døde på 200-tallet, bekrefter at noen håndskrifter sier at Barabbas het Jesus Barabbas, mens andre sier at han kun het Barabbas. Moderne bibelforskere mener at det er stor sannsynlighet for at Barabbas het Jesus. De mener det er større sannsynlighet for at skribentene som kopierte håndskriftene fjernet navnet enn at noen skulle ha lagt det til senere. Legger vi merke til hvordan Pilatus uttaler seg om disse personene ser vi at han presiserer at valget er mellom røveren og Jesus, som de kaller Kristus. Altså bruker Pilatus mere enn kun navnet Jesus, han legger til «som de kaller Kristus».

    Sterke uttrykk i
    Det Nye Testamentet

    Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg. Hebr 13,5 (1930)

    Slik er dette skriftstedet oversatt i 1930 oversetten fra Det Norske Biblelselskap. Ser man på den greske teksten finner man ut at det er en forsterket nektelse som blir brukt. På gresk er det to ord for «ikke». Det ene er ou og det andre er me. Betydningen av disse uttrykk som altså begge betyr «ikke» kan vi sette opp i en liten tabell. Slik blir disse ord beskrevet i den store gresk engelske ordboken «Liddel and Scott»:

  • Minikurs NT del 4

    Uncialene

    Manuskripter skrevet på pergament. Alle i codex form (bok form).

    Mer enn 300 uncialer er bevart. Datert fra 325 to 1000 e.Kr.

    De er nummerert med en 0 som prefix. 01, 02, etc. eller med en bokstav
    Codex A, B, C etc

    Codex Sinaiticus (01) er den eldste komplette bibel fra ca. år 325 e.Kr.
    Oppdaget av Tishendorf i1844 i Katharina klosteret i Sinai ørkenen. Ligger
    nå i Britisk Museum.

    Codex Vaticanus (Codex B eller 03) er også fra det tidlige 4. årh. (Hebr
    9,14- mangler). Ligger i Vatikan Museet.

    Codex D er en såkalt vestlig tekst med en lenger utg av Ap.gj.

    Palimpsest

    En palimpsest var manuskripter som ble overskrevet da man ikke hadde nok
    pergament.

    6 av uncialene er palimpsest skrifter. En ble til og med overskrevet to ganger.
    Med ultra fiolett lys kan vitenskapsmenn få fram den underliggende
    teksten.Den mest berømte er Codex Ephraemi fra 5. årh men ble pusset ut
    og overskrevet i det 12 årh av St. Ephraemi.

    Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! 2. Tim. 4,13

    Neste

  • Tempelet Jerusalem

    TEMPELET I JERUSALEM DEL 1

    Når dere da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn -den som leser det se til å skjønne det! –

    Matt 24,15

    • ca. 1250 f.Kr. Tabernakelet lages. “Gud bor i telt” 2Mos 25,8-9

    SALOMOS TEMPEL

    ca. 990 f.Kr. David vil bygge et tempel for Herren. 1Krøn 28,2-3

    954 f.Kr. Salomo bygger Herrens tempel. 1Kong 5 – 8

    Størrelse 30 x 27 x 13.5 m 1Kong 6,2

    Bygget ferdig på 7 år. 1Kong 6,38

    13 år for å bygge sitt eget hus. 1Kong 7,1

    Et løfte med betingelse 1Kong 9,6-7

    586 f.Kr. Nebukadnesar bortfører skattene i Guds hus. 2Kong 24,10-13

    Han brenner og ødelegger tempelet. 2Kong 25,8-17

    Jødene bortføres til Babylon.

    SERUBABELS TEMPEL

    539-515 f.Kr. Gud legger tanker i Kyros hjerte om at tempelet

    kan gjenreises. Esra 1,1

    Ofringene begynner enda før grunnvollen er lagt. Esra 3,6

    Grunnvollen blir lagt Esra 3,7-11

    Folket jublet, men de gamle gråt Esra 3,12-13

    Men, hvem gjorde rett? Svar: Hagg 2,3-9

    Arbeidet fortsetter Esra 4,1-5

    Arbeidet stanser i 16 år, delvis p.g.a. latskap Esra 4,24

    Arbeidet fortsetter videre og tempelet innvies. Esra 6,16-22

    Dette tempelet sto i nesten 500 år.

    167 f.Kr. Antiokus Epifanes innfører kampleker nedenfor tempelet 2Makk 4,13-20

    Antiokus Epifanes vannhelliger tempelet. 1Makk 1,22

    Den olympiske guden Zeus blir dyrket i tempelet. 2Makk 6,2

    Det blir drevet hor i tempelets forgård. 2Makk 6,4

    Mattatias og hans sønner reiser seg til kamp. 1Makk 2,1-

    Etter 3½ år renses tempelet igjen. 1Makk 4,43

    Daniels profetier angående Antiokus Epifanes

    som er et forbilde på Antikrist. Dan 7,25; 8,23; 9,26; 11,21

    I neste bibeltime om Tempelet i Jerusalem skal vi se nærmere på Herodes Tempel, Jesu ord om tempelet, og om tempelets ødeleggelse år 70 e.Kr. Vi vil se paraleller med de hendelser som er beskrevet her. Det vil gi nytt lys over bibelens profetier, dobbelt profetier, og trippel profetier.

    TEMPELET I JERUSALEM DEL 2

    “… Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.”

    Luk. 21,24

    SERUBABELS TEMPEL

    63 f.Kr Pompey beleirer Jerusalem, tar byen og legger

    den inn under Roma.

    HERODES’ TEMPEL

    20 f.Kr. Herodes bygger opp igjen tempelet.

    66 e.Kr. Det jødiske opprøret mot Roma begynner.

    70 e.Kr. Titus beleirer og erobrer Jerusalem, brenner ned

    tempelet og ødelegger byen.

    132 e.Kr. Bar Kochba opprøret gir byen tilbake på

    jødiske hender.

    133e.Kr. Den romerske keiser Hadrian knuser opprøret,

    plyndrer byen og bygger en ny by på ruinene,

    til ære for Zevs.

    638 e.Kr. Islam kommer til byen seks år etter Mohammeds død.

    692 e.Kr. Klippemoskeen blir bygget.

    701 e.Kr. Al-Aqsa moskeen på tempelplassen fullføres.

    1099 e.Kr. Byen kom under Korsfarernes styre.

    1917 e.Kr. Britene inntar Jerusalem, gjør slutt på ottomansk

    og muslimsk styre og administrerer byen i 30 år.

    1948 e.Kr. Israel erklæres som egen stat. Jødene bekjemper

    de innvaderende arabiske armeer og tar halvparten

    av byen. Jordan tar den andre halvparten og

    gjennomfører muslimsk styre.

    1996 e.Kr. Israel og PLO skal starte forhandlingene om byens

    framtid.