Category: Teologi

  • 3 prekener av Paulus

    I Apostlenes Gjerninger finner vi tre forskjellige prekener av Paulus. De ble holdt på tre forskjellige steder og til forskjellige slags mennesker. Lengden på referatet til prekenene varierer, men vi finner likevel noen interessante hemmeligheter i disse avsnitt. Paulus møtte forskjellige slags mennesker med svært ulik bakgrunn og kultur. Vi finner både likheter og ulikheter i Paulus forkynnelse. La oss se på de tre stedene og les gjerne skriftstedene i din bibel:

    1. Antiokia i Pisidia. Apgj 13:16-41. Paulus forkynte for jødene i synagogen. Byen lå ved hovedveien til Efesus i dagens Tyrkia. Romere, grekere og en mengde jøder bodde i Antiokia.
    2. Aten Apgj 17:22-31. Datidens kulturelle og religiøse sentrum. Greske teater og utallige avgudstempler preget byen. Filosofer av alle slag møtes på torget for å diskutere.
    3. Lystra Apgj 14:15-17 Stedet var ute i ødemarken. Dette var ingen storby lik Aten selv om det var templer også her.

    Antiokia

    I Antiokia møtte Paulus jøder som kjente sin historie og det gamle testamentets skrifter. Han møter dem i deres synagoge og blir oppfordret til å si noen formaningsord (13:15) slik skikken var i synagogene. Paulus taler vennlig til dem og tilnærmer seg dem ved å tale om deres felles jødiske historie. ”Gud utvalgte våre fedre” sier Paulus. Ved hjelp av skriften og historien om kong David forteller Paulus om Jesus av Davids ætt som døde i Jerusalem for våre synder. Til slutt advarer han mot å forkaste evangeliet. Uken etter kommer nesten hele byen for å høre evangeliet, men denne gangen spotter og motsier jødene Paulus.

    Aten

    I Aten har Paulus tilsynelatende en helt annen forkynnelse. Her siterer han ikke jødenes skrifter siden folket her ikke har kjennskap til dette. Isteden siterer han en gresk poet og tilnærmer seg folket ved å påpeke at den ukjente gud som de søker er nettopp den Herre som Paulus forkynner. Gud som har skapt himmel og jord. ”Vi er også hans ætt” sier Paulus. Han forteller dem om at ”Gud ikke er langt borte fra noen av oss”. Tilslutt forteller han om Jesu død og oppstandelse og at Gud vil dømme verden.

    Lystra

    I Lystra vet vi svært lite om hva Paulus forkynte. Det vi vet er de tre versene Lukas skriver. Likevel finner vi flere interessante ting i dette lille avsnittet. Siden stedet lå i ødemarken, siterer Paulus verken gamle testamentet eller greske poeter for å illustrere evangeliet. Han går heller rett på sak og forteller om hedningenes historie og at Gud har etterlatt seg et vitnesbyrd i selve naturen. Han ber folket å omvende seg fra de falske guder til den levende Gud. Guds godhet beskriver Paulus ut fra naturen og hvordan Gud har gitt dem regn og fruktbare tider. ”også vi er mennesker under samme vilkår som dere” sier Paulus til dem.

    Hva med oss?

    Hva forteller så dette oss? Kan vi ta lærdom av noe av dette og kan måten Paulus virket på gi oss veiledning om hvordan vi bør omgåes mennesker i dag? I alle tre prekenene så forkynner Paulus evangeliet. Han bruker historien for å illustrere sitt budskap. Paulus holdt ikke en monolog. Det står at han holdt samtaler og dermed lyttet til menneskene. Dessuten forkynte han klart et omvendelsens budskap på alle stedene, og Jesu død og oppstandelse var sentral i hans forkynnelse. Men legg også merke til at Paulus tilpasset sitt budskap etter hvem han snakket med. Det var ingen vits i å sitere greske poeter for jødene i synagogen eller i Lystras villmarker. Heller ikke ville gamle testamentets skrifter være til hjelp for grekerne eller de ulærde i Lystra som ikke kjente til dette. Paulus skapte ikke avstand til tilhørerne, men isteden tilnærmet han seg folk ved å blant annet å benytte ordet ”oss” istedenfor ”dere”. Vi ser her at Paulus reiste ikke rundt og forkynte av ren rutine, men han hadde en ekte kjærlighet til alle slags mennesker. La oss følge Paulus’ eksempel, bli en menneskefisker for Jesus. Husk den vise fanger sjeler.

  • Nye Testamentet

    BIBELEN en unik bok

    Bibelen er verdens mest leste bok. Men for de kristne er bibelen mer enn en gammel historiebok. Bibelen er nemlig Guds ord til mennesker. Bibelen er utvilsomt den bok som har betydd mest for menneskene gjennom alle tider. I dag er bibelen oversatt til mer enn 2000 språk og det arbeides intens med å få oversatt den til stadig nye språk, slik at alle kan ha en bibel på sitt morsmål. Dessverre har det ikke alltid vært slik. Under middelalderen, før boktrykkerkunsten måtte biblene håndskrives og ble dermed for dyre å eie for lekfolk. Dessuten var det ikke ønskelig fra katolsk side at lekfolk skulle lese bibelen i frykt for at mennesker skulle tolke skriftene annerledes enn den katolske geistlighet. F.eks. vedtok et katolsk kirkemøte i 1299
    et forbud mot bibel lesning blant lekfolk.

    Men bibelen fortsatte å prege mennesker og flere og flere ble opplyst om bibelske sannheter slik at nye bevegelser oppsto. Idag er bibelen rettesnor for mennesker som ønsker å leve etter Guds ord. Til tross for dette så kjenner de fleste kristne ikke til bakgrunnen for bibelens overlevering fram til idag. En står da uten vitenskapelige argumenter når mennesker setter bibelens troverdighet i tvil.

    Er du klar over at:

    • Det finnes 98 håndskrevne papyrus fragmenter av Det Nye Testamentet.
    • Den eldste (Papyrus nr.52) er fra år 125 og dermed bare 30 år etter Johannes ev ble skrevet.
    • Det er mer enn 300 håndskrevne pergament manuskripter bevart.
    • Den eldste komplette bibel er Codex Sinaiticus fra ca. år 325 e. Kr.
    • Det finnes mer enn 2500 håndskrevne minuskel manuskripter fra 900-1700 e. Kr.
    • Mer enn 2200 håndskrevne greske lektier er bevart.
    • Mer enn 90 gammellatinske oversettelser er bevart.
    • Mer enn 10.000 latinske vulgata manuskripter.
    • I tilegg til dette: Hundrevis av syriske, koptiske, gotiske og andre tidlige oversettelser.
    • De gamle kirkefedrene siterte NT mer enn 500.000 ganger i sine skrifter. Slik at om vi ikke hadde hatt noen av de nevnte håndskriftene ville man alikevel kunne rekonstruere hele Det Nye Testamentet bare utifra kirkefedrenes sitater.

    I kontrast til andre skrifter fra oldtiden

    Bare deler av Tacitus Årbøker er bevart. Men kun i et enkelt håndskrift fra det niende århundre. Alikevel har de fleste ingen problemer med å tro på de
    grusomme historiene om keiser Tiberius og Caligula.
    I 1870 ble det eneste kjente manuskriptet til “Brevet til Diognetus” ødelagt i en brann. Heldivis hadde man skrevet kopier av brevet.

    Jeg har allerede en utvidet versjon av denne siden med mye info som du ikke finner annensteds, men jeg må bare få lagt det ut. Den som venter på noe godt…..

  • Minikurs NT del 9

    Kontrasten

    Kontrasten mellom antall manuskripter som ligger til grunn for NT og
    andre skrifter fra oldtiden er enorm..

    Verkene til Flavius Josephus (100e.Kr.) er bevart i hovedsaklig 7
    manuskripter datert fra 9.-15 årh.

    Sofokles dramaer (406 f.Kr.) er bevart i kun 1 håndskrevet manuskript fra
    800 e.Kr. Det er mer enn 1200 år siden det ble skrevet.

    Det eldste manuskript for Vergil ( 800 f.Kr.) er fra 4. årh e.Kr.

    Årbøkene til Tacitus (2. årh e.Kr.) gir oss vår hovedkjennskap til Cæsar,
    Tiberius, Nero etc. Men bare ett ufulstendig manuskript fra det 9. årh e. Kr.
    er bevart.

    Brevet til Diognetus (2. årh e.Kr.) er et fint brev, men bare 1 manuskript
    fra det 13. årh. eksisterte. Etter en brann i 1870 ble dette manuskriptet
    ødelagt. (Men heldigvis hadde de laget en kopi før brannen)

    Velleius Paterculus, Roms historie, har ingen manuskripter bevart etter det
    siste gikk tapt i det 17. årh etter å ha blitt kopiert.

    Momons bok. 3+8 vitner påstår de så teksten, to proffersorer, men ingen
    bevis for det. Oversatt av Joseph Smith uten kjennskap til språket. Orginalen
    finns ikke lenger (om den har eksistert) og bare en engelsk versjon finns.

    Trenger vi flere eksempler? Bibelen er en unik bok!

  • 40 ulike personer

    40 forskjellige personer i Ap.gj.17 Del 1

    Det 17. kapittel i Apostlenes Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. Etter besøket i Filippi hvor Paulus også satt en kort periode i fengsel bar ferden videre til Tessalonikia før de besøkte Berøa på veien til Aten. I dette kapittelet så møter vi en rekke mennesker. Vi skal her lese og se litt på hvem disse personer var og om vi skal se om vi kan finne noe mer ut av deres samtid. Kanskje vi også kan se sammenhenger med vår tid og dermed ta lærdom av noe av det som skjedde i dette kapittelet.

    1. Jødene i Tessalonikia 17:1

    Byen Tessalonikia var hovedstaden i Makedonia. Det var en folkerik by og den hadde stor betydning pga handelen. Det ser ikke ut til at det var andre synagoger i det nordlige Makedonia enn denne.

    1. Paulus fra Tarsus 17:2

    Store deler av Det Nye Testamentet omhandler Paulus. Vi møter ham første gang i Ap.gj 7:58 hvor han blir kalt Saulus.

    1. Messias, Jesus 17:3

    Jødene ventet den gang som i dag på sin forløser. Navnet ”den salvede” heter Messias på hebraisk mens samme navn heter ”Kristus” på gresk. Dermed er det ordet Kristus og ikke Messias nevnt her, siden NT er skrevet på gresk. I vår bibel har man valgt å oversette dette til det hebraiske navnet Messias, men grunnteksten skriver altså Kristus.

    1. Silas, Paulus følgesvenn 17:4

    Vi møter Silas første gang i Ap.gj. 15:22. Her blir han kalt en høyt aktet mann. Han var en profet. 15:32. Og han dro med Paulus på sin andre misjonsreise. Han tok dermed Barnabas plass som heller ville ha med Markus.15:40. Han reiste også sammen med Timoteus.18:5. Hans latinske navn var Silvanius og han var medforfatter til begge brevene til Tessalonikia. Her møter vi ham igjen i Tessalonikia.

    1. Grekerne som dyrket Gud 17:4

    Flere av grekerne hadde altså konvertert til jødedommen. Men ved Paulus og Silas forkynnelse ble de frelst og ført inn i den nye pakt.

    1. De fornemste kvinner 17:4

    I Makedonia hadde kvinnene på denne tiden en langt friere stilling en mange andre steder. Slik som i Filippi (16:14) ble mange av kvinnene som dyrket jødenes Gud frelst ved Paulus forkynnelse. Noen av disse tilhørte antakeligvis overklassen og ikke få av disse lot seg overbevise. Til Tessaloniker menigheten tilhørte også vanlig arbeidsfolk. 1Tess 4:11

    1. Noen onde mennesker 17:5

    Onde mennesker finnes dessverre alle steder.

    1. Noen dagdrivere 17:5

    Dagdriverne holdt til på torget, der løsgjengere pleide å samle seg. I Matt 20:3 står det om ”de ledige på torget”. I 2.Tess 3:10 finner vi at noen av disse dagdriverne var i menigheten. Disse som ikke ville arbeide fikk refs av Paulus i dette brevet.

    1. Jason 17:5

    Jason var Paulus vert. De brøt seg inn i huset hans og det var stor lynsjestemning blant folket.

    1. Folket i Tessalonikia 17:5

    Denne massen som vi kaller ”folket” kan være uhyggelig mange ganger. Når onde mennesker og dagdrivere setter massene i kok kan det skje mye negativt. Denne mobben var nå plutselig blitt satt i bevegelse og det var et opprør på gang mot Paulus.

    1. Noen brødre 17:6

    Da de ikke fant Paulus og hans venner tok de heller Jason og noen andre brødre å førte dem fram for dommerne.

    1. By-dommerne i Tessalonikia 17:6

    Det var lokale dommere i de makedonske byer. Gr: politarkes.

    1. Disse som oppvigler verden 17:6

    Ja, slik ble det. Oppviglerne beskyldte de kristne for å være oppviglere. Vi skjønner her at ryktene må ha gått i Makedonia.

    1. Keiseren, Klaudius 17:7

    Da den grusomme og sinnssyke Caligula ble myrdet i 41 e.Kr var den haltende og stammende Klaudius den eneste gjenlevende av Augustus slekt. Redd som han var gjemte han seg bak et forheng, men hans føtter stakk fram. Dermed fant de ham og utnevnte han til keiser. Han ble da også senere forgiftet av sine fiender. Da jødene gjorde opprør i Rom forviste han jødene fra Rom. Ap.gj. 18:2. Dermed kom Akvilas og Priskvilla til Korint. Under Klaudius ble det også en hungersnød slik Ap.gj. 11:28 forteller om.

    Foræderi mot keiseren var en meget alvorlig anklage.

    1. Brødrene 17:10

    Jason og de andre måtte betale løsepenger for å slippe fri. Deretter sørget brødrene for å sende Paulus og Silas videre til Berøa

    1. Jødene i Berøa med et edlere sinn 17:10

    Også i Berøa var det en jødisk synagoge. Men her var sinnelaget mer edelt. De tok imot ordet med all godvilje for deretter å gå hjem for å se om det stemte.

    1. De fornemme greske kvinner og menn i Berøa 17:12

    Også her var det mennesker fra de øvre samfunnslag som kom til troen. Den eneste vi vet navnet på fra Berøa er Sopater, Pyrnus sønn. I følge Ap.gj. 20:4 ble han en av Paulus ledsagere. Muligens er dette den samme Sosipater som nevnes i Rom 16:21.

    1. Folket i Berøa 17:13

    Folket i Berøa var muligens positive til Paulus forkynnelse i utgangspunktet. Men bråkmakerne fra Tessalonikia kom altså til Berøa og laget bråk også her. Som vanlig var folket lette å påvirke i negativ retning.

    1. Brødrene i Berøa 17:14

    De lokale brødre måtte igjen komme Paulus til unnsetning. Silas og Timoteus ble imidlertid igjen i Berøa.

    1. Timoteus 17:14

    Paulus nære venn og medarbeider. Født i Lystra. Faren var greker og mora var jødinne Ap.gj. 16:1. Det står mye om Timoteus i Apostlenes gjerninger og i Paulus brever.

    Resten av dette kapittelet omhandler Paulus besøk i Aten. Aten hadde mistet noe av sin politiske posisjon, men fortsatt så var Aten det kulturelle sentrum i den greske/romerske verden. Det skal vi se på i neste del av denne bibeltimen. Der møter vi de neste 20 forskjellige typer mennesker i dette kapittelet.

    40 forskjellige personer i Ap.gj.17 Del 2

    Det 17. kapittel i Apostlenes Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. I denne delen skal vi se på besøket i Aten. Her møter vi mange mennesker med samme tankegang som i vår moderne tid. Paulus måte å forkynne på kan vi lære mye av.

    Akropolis med alle sine templer

    1. Jødene i Aten 17:17

    Det ser ut til at Paulus var alene i Aten. Han gikk som alltid først til jødene med evangeliet.

    1. Dem som dyrket Gud 17:17

    Her er det nok liksom i de foregående byene snakk om hedninger (grekere) som dyrket jødenes Gud. De hadde altså konvertert til jødedommen.

    1. De som var på torget 17:17

    Torget (gr:agora) var stedet der de intellektuelle samlet seg for å diskutere. Paulus forkynte på stedet hvor de berømte filosofer hadde undervist.

    1. Epikureerne 17:18

    Den epikureiske skole ble grunnlagt av den pukkelryggede slaven Epikuros (341-270 f.Kr). Denne lære er en del av de sokratiske skoler som utviklet seg i forskjellige retninger. Man regner deres lære som ”kjødets evangelium”. Nytelsen sto i sentrum, men opprinnelig ikke en utsvevende nytelse. Epikuros kjempet og avskrev alt overnaturlig. ”Gudene har ingen som helst befatning med vår verden” sier Epikuros. Han preket også mye imot dødsfrykten. ”Død, du kommer meg ikke ved, for der hvor du er, er ikke jeg, og der hvor jeg er, er ikke du. Det mest negative med epikurismen er egoismen. Skaffer man seg mange venner gjør man bare sin egen lykke mer ustabil, mente Epikuros.

    I avslutningsordene om profeten Daniel benytter Josefus anledningen til å rette et angrep mot epikureerne. Budskapet om at det står en høyere makt bak de ting som skjer i verden, og de faktum at alt ikke bare er tilfeldig er kanskje enda mer aktuelt idag enn den gang Josefus skrev dette. Josefus nevner “forsynet” eller “skjebnen” igjen og igjen i sine skrifter. Med det mener han Guds nåde som hviler over og har kontroll med alt som skjer. Josefus var jo selv fariseer og om fariseerne skriver han følgene: “Fariseerne har det rykte at de fortolker loven nøyaktig, og de leder den største av sektene. De tilskriver skjebnen (forsynet) og Gud alt hva som hender. De antar at det å handle rettferdig eller ei, i første rekke avhenger av mennesket, men skjebnen (forsynet) medvirker i enhver handling.” War 2,162

    På samme måte skrev Daniel angående det romerske styre og at vårt land skulle bli utslettet av dem. Alle disse ting overlot denne mann oss skriftelig akkurat slik Gud hadde vist ham. Ved å lese hans profetier og se hvordan de er gått i oppfyllelse, vil du undre deg over hvordan Gud har æret Daniel, og da vil du oppdage hvor feil epikureerne har, de som forkaster troen på Guds forsyn. Og som heller ikke tror at Gud bryr seg om de politiske ting i verden. Heller ikke tror de at universet er styrt og fortsatt blir styrt av den velsignede og udødlige natur. De sier at verden vedvarer av egen kraft, uten en hersker og uten en styrer. Men dersom det var slik som de forestiller seg, da ville jorden være som skip uten styrmann, som vi ser går under i stormene. Eller som vogner uten fører som lett velter. På samme måte ville verden bli slått i biter hvis den var uten forsyn, og derved gå til grunne og bli til intet. Så ved de foran nevnte profetier av Daniel synes jeg disse menn står langt fra sannheten, idet de slår fast at Gud ikke utøver noen innflytelse over menneskelivet. For var det tilfelle at verden fortsatte som en mekanisk nødvendighet, ville vi heller ikke fått se alle disse ting gå i oppfyllelse i henhold til profetiene. Jeg for min del har beskrevet disse hendelser slik jeg har funnet dem og lest dem. Men dersom noen er tilbøyelige til å ha en annen oppfatning om dem, la han da bare nyte sine synspunkter uten noen anklage fra meg. Antiq 10,276-281

    1. Stoikerne 17:18

    En avart av de såkalte kynikerne var den stoiske skole. Grunnlagt av Zenon fra Kition som døde i 264 f.Kr. Blant disse sto selvbeherskelsen i sentrum. Man ville bli fri fra alle sinnsbevegelser som frykt, sorg, hat og glede. Da ville man nå fram til den ”stoiske ro”. Den romerske folkekarakter ble preget av dette livssyn. ”Bli aldri plaget av tvil og uvisshet. Angre aldri på dine handlinger.” ”Vær alltid deg selv!” Den berømte stoiker Seneca sa, ”Tilgi dem, for at du selv kan finne tilgivelse!” Deler av stoisimen har fellestrekk med kristendommen skriver Carl Grimberg i sin Verdenshistorie.

    1. Andre (stoikere og epikureere?) 17:18

    Det var utrolig mange guder i Aten. En gammel historieskriver sa at det var 30.000 guder i Aten. Petronius, en annen historieskriver, sa at ”det var lettere å finne en gud i Aten enn det var å finne en mann!”

    Legg merke til kontrasten som oppstår i blant de forskjellige retninger. På samme måte som skille mellom Sadduseerne og Fariseerne i kap 23 så beskriver Lukas her skille mellom Epikureerne og Stoikerne (17:32)

    1. Alle Atenerne 17:21

    Atenerne og de fremmede på den lille høyden Aeropagus var svært opptatt av nyheter. Evangeliet betyr da også gode nyheter.

    1. De fremmede i Aten 17:21

    De ga seg ikke tid til annet enn å fortelle og høre nytt. På denne tiden var det ikke noen massemedier. Mer her i sentrum av Aten samlet det seg folk fra alle steder i romerriket.

    1. Atenske menn 17:22

    Paulus hadde vært på sightseeing i Aten. Her henvender han seg til Atenerne.

    1. Agnostikerne 17:23

    Blant de 30.000 gudene og alle altrene rundt på Akropolis hadde Paulus sett et annerledes alter. ”Til en ukjent Gud!” eller på gresk: AGNOSTO THEO.

    1. Gud, skaperen 17:24

    Noen hadde altså ikke vært fornøyd med alle gudene. Noe manglet. Skaperen som de ikke kjente var det Paulus forkynte dem. Alene i Aten forkynner han uredd evangeliet om Jesus.

    1. Dikteren Aratus 17:28

    Paulus hadde selvfølgelig ikke noe Nye Testamente å lese fra. Han forkynte ut fra Det Gamle Testamentet for jødene, men her bruker han andre kilder da det er hedninger han forkynner for. Paulus må ha vært en lærd mann. Her siterer han en av deres egne diktere, Aratus (Phaenom 5). Aratus var en stoisk dikter. Dette er ikke det eneste sted Paulus siterer hedenske diktere. Se 1Kor 15:33 hvor Paulus siterer Menander og Til 1:12 hvor han siterer Epimenides.

    1. Mennesker allesteds 17:30

    Denne frelse gjelder for alle mennesker. Kvinner, menn, treller og frie.

    1. Noen spottere 17:32

    Mange mener at det er Epikureerne som her spotter. Uansett evangeliet skaper et skille.

    1. Andre, som vil høre Paulus igjen 17:32

    Dette kan ha vært stoikerne. De ville høre igjen og igjen, men det ble ikke store resultater i Aten.

    1. Noen menn som holdt seg til ham 17:34

    Det var altså bare noen som holdt seg til Paulus. Vi leser ikke om noen menighet i Aten etter Paulus besøk. I de andre byene ble det opprettet levende menigheter, men altså ikke i Aten etter det vi vet.

    1. Dionysius 17:34

    Det var antagelig så få som ble frelst i Aten at Paulus kunne nevne dem med navn. Denne Dionysius var altså en av dommerne på Areopagus.

    1. Areopagus dommerne 17:34

    Domstolen på Areopagus høyden var en slags høyesterett. De hadde tidligere en betydelig funksjon. Senere dømte de for det meste i drapssker. Fra Areopagos høyden som ikke er så stor, det er bare noen få trappetrinn opp dit, kan man se opp til Akropolis med alle sine templer og guder.

    Areopagos høyden sett fra Akropolis

    1. En kvinne ved navn Damaris 17:34

    Noen kirkefedre mente at Damaris var hustruen til Dionysius. Men dette vet vi altså lite om.

    1. Noen andre med dem. 17:34

    I all rettferdighet nevner Paulus til slutt at det var ”noen andre med dem”. Ikke mange ble altså frelst i denne byen. Legg merke til deres kall brødre sier Paulus til korintermenigheten som bare lå noen kilometer unna. ”Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange høybårne…. Men det som var dårlig i verden….”

    I dette meget aktive kapittelet i Apostlenes gjerninger har vi sett mange likheter med vår tid. Alle menneskene vi har møtt her har alle vært forskjellige, men Paulus sier at Gud vil at ”menneskene allesteds skal omvende seg”. Uansett religion, samfunnslag, bakgrunn eller kjønn, så vil Gud at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Det var dette budskapet Paulus forkynte.

  • Efesermenigheten

    Byen Efesus

    1/4 til en million mennesker bodde i Efesus på Paulus tid. Den var kristenhetens tredje viktigste by etter Jerusalem og Antiokia.

    Litt om byen

    Efesus var romerrikets 4. største by. Stammetro medførte at drap av foreldre forekom. (1Tim 1,9). Marmorbelagt storgate. Rike mennesker bodde her. En rik mann hadde privat teater i bakgården med med plass til mer enn 1000 mennesker. Flere skoler. Hadrians tempel. Biblioteket som på Paulus tid hadde mer enn 200.000 papyrus og pergament skrifter. Alt brant og alt er gått tapt. Deler av biblioteket er gjennoppbygd.

    Torget (angoraen) har innrisset visdomsord i handelsbodene. «Jeg var rik, men tapte alt», «Jeg har reist 300 ganger til Rom». Sml Pauli ord til Timoteus 1Tim 6,17 Rike skal ikke være overmodige. På torget var det også et solur og en vanndrevet klokke. Skilt med ordet «bordell» står fortsatt i byruinene.

    Teateret 66 buer, 333m langt har plass til 25.000 tilskuere. Her er det meget god akustikk, og man hører godt selv uten høytalere. Sportgymnaset hvor man blant annet drev med løp. Se 1Kor 9,24-26 ; Gal 2,2 ; Gal 5,7 .Havnegaten Arkadiane, ble bygd 400 f.Kr og var 500 m lang. Her vandret Paulus, Johannes, Appolon, Timoteus, Akvilas, Priskilla mm.

    Utenfor byen finner vi hulen med legenden om de 7 kristne som gjemte seg under forfølgelse og sov i mange år, derav uttrykket syvsovere. 7 km fra byen ligger Marias hus som ble gravd ut etter en tysk nonnes visjon.

    Artemis tempelet – Diana tempelet.

    Den greske gudinnen Artemis heter Diana på latin. I våre gamle bibler er ofte de latinske navnene nevnt, selv om det i den greske grunnteksten står de greske navnene. Se forøvrig Apgj 14,12 hvor guden Zevs blir kalt Jupiter i noen oversettelser. Det første er gresk og det siste er altså latin.

    3 km fra sentrum i Efesus lå Diana tempelet. På trappa mellom de gullbelagte søylene skal Timoteus ha blitt slått ihjel av tempelets prester og av folkemengden. Det første tempelet ble brent i 356 f.Kr. av den sinnsyke Herostatos. Derav uttrykket «herostatisk berømmelse». Det tok 220 år å bygge det opp igjen. Diana tempetet var en av oldtidens flotteste bygninger. Det var en av de syv underverker. Tempelet var 125m langt og 50 m bredt. Det hadde over 100 marmorsøyler som var over 20m høye. Tempelet var synlig langt til havs. Hør hvordan en oldtidsforfatter, et øyenvitne, beskrev dette tempel.

    «Jeg har sett de hengende haver i Babylon, den olympiske Zevs statue , kollossen på Rhodos, pyramidene i Egypt, fyrtårnet i Alexandria og Mausolus gamle grav. Men da jeg så Diana tempelet stige mot skyene, mistet alle de andre underverkene sin glans.»

    og han legger til:

    «..det vakreste verk som noensinne er laget av mennesker.»

    På grunn av sølvsmeden Demetrius blir det opprør i byen, og Paulus må forlate Efesus. Ap.gj 19,24-41. Folket som tjente penger på tempelet så sin inntekt i fare. Det siste tempelet ble ødelagt i 263 e.Kr. av østgoterne. Diana dyrkelsen representerte et vilt sex-liv uten hemninger.

    Paulus i Efesus

    År 53 e. Kr kom Paulus og Timoteus til Efesus. De gikk først til jødene og forkynte i tre måneder i synagogen. Men til slutt må han bryte med dem Ap.gj. 19,9. Paulus lærte i Tyrannus skole i 2 år.

    I det meget omdiskuterte håndskriftet Codex D fortelles det at Paulus underviste fra den 5-9 time det vil si fra kl 11.00 til kl.16.00. Dette håndskriftet, Codex D, har en såkalt vestelig tekst, og Apgj er ca 25% lenger enn øvrige håndskrifter. Men tilleggsopplysningene i denne teksten går ikke på teologiske ting, men stort sett bare på slike detaljer som nevnt over. Dermed har motivet og opprinnelsen til denne teksten vært mye diskutert blant forskerne.

    Det var mange slaver blant de kristne og det tredje året begynner Gud å gjøre usedvanlige ting. Mirakler og helbredelser skjer. Her blir svetteduker brukt Ap.gj. 19,11. Herrens ord har framgang. Spåbøker og pornografiske skrifter for 160.00 kr blir kastet på bålet.

    «I Efesus blir jeg inntil pinsen for en stor og virksom dør er opplatt for meg og det er mange motstandere.» 1Kor 16,8-9

    Paulus kom aldri mer til Efesus. Han møter bare de eldste i Milet Ap.gj. 20,13-38.

    Johannes i Efesus

    Johannes nevnes ikke i Apostlenes Gjerninger etter apostelmøtet i 48 e.Kr. Ap.gj 15. Her blir han kalt en av «støttene Ap.gj 15,16. Gal 2,9.

    Den «tause perioden» fra 48- 95 e.Kr. er en gåte. I år 44 e.Kr. blir hans bror Jakob avlivet Ap.gj. 12,2. Ved Jesu kors hadde Johannes fått beskjed om ta vare på Maria Jesu mor. Dermed er det sannsynlig at han flyktet med Maria etter at forfølgelsen begynte. Johannes er ikke nevnt i Paulus brev bortsett fra Gal 2,9 som igjen henspeiler Ap.gj 13 og første misjonsreise i år 44. Noen mener at Johannes kom til Efesus i år 64 eller 66 andre mener det kan ha vært etter år 70 e.Kr. Men vi må huske at Maria som fødte Jesus må ha vært minst 20 år ved årtusenskiftet og dette var en lang og strevsom reise. La oss se hva historien og kirkefedrene sier.

    Kirkefedrene og tradisjonen

    Biskop Papias (150 e.Kr.) sier at begge Sebideus sønnene led en voldsom død. (Mark 10,39)

    Polykrates (190 e.Kr.), biskop i Efesus, skriver at Johannes vitnet og lærte i Efesus og han skriver at Johannes døde der. Iræneus og Eusebius bekrefter dette.

    Eusebius (død 339 e.Kr.) sier at Johannes kom til Efesus i 48 e.Kr.

    Kirkemøtet i Efesus i år 431 sier at Johnnes og Maria kom til Efesus mellom 37 og 48 e.Kr.

    Det var en jødekristen menighet i Efesus da Apolls kom dit Ap.gj 18,27. Hadde Johannes vært der?

    Polykarp var Johannes disippel. Iræneus var Polukarps disippel, og han var senere biskop i Lyon.

    Ingen vet riktig hvordan Johannes døde. Tradisjonen forteller at han levde inn i Trajans tid 98 – 117 e.Kr. Eusebius forteller at det er to graver i Efesus som har innskriften Johannes.

    I 90 årene er det en forstander i Efesus ved navn Onesimus. Dette kan være slaven som Paulus omtaler i brevet til Filemon. Han skal ha samlet alle Paulus brever.

    Ignastus, biskop i Antiokia, skriver i år 110 et brev til efeserne.

    «Onesimus, jeg priser høyt deres gode gudsordning at dere alle lever i sannheten og at det ikke forekommer sektvesen hos dere. Dere hører ikke på noen som ikke i sannhet taler om Jesus Kristus. Jeg har fått vite at noen har kommet reisende til dere med dårlig lære, men at dere ikke tillot dem å så den ut hos dere. Dere stoppet ørene til.»

    Dette må sies å være et fint vitnesbyrd om Efesermenigheten bare 10 år etter Johannes skrev sitt sendebrev i Åp 2.

  • Mitt vitnesbyrd

    En gutt møter Gud

    Barndommen

    Jeg er oppvokst i et vanlig godt norsk hjem. Siden ingen av mine foreldre eller noen av mine nærmeste var kristne var min kunnskap om Gud svært begrenset. Alikevel så hadde jeg en tro på Gud. Da jeg begynte på skolen fikk jeg en lærerinne som var kristen. Da hun den andre skoledagen sa at vi skulle be en bønn, spurte jeg henne hva «en bønn» var. Selv om jeg ikke kjente uttrykket bønn, så ba jeg ofte til Gud. Jeg husker at søstra mi sa at om Gud svarte på min bønn så måtte jeg huske på å takke. Dette var nytt for meg og jeg husker at jeg takket Gud ofte etter det hun hadde fortalt meg.

    “Let og dere skal finne”

    Bibelen var ikke noe kjent for meg. Jeg visste ikke så mye om Gud og Jesus. Jeg var en gang på en søndagsskoleavslutning, men jeg likte meg ikke der. Jeg syns det var bare oppmerksomhet om de som hadde vært trofaste på søndagsskolen. Masse sølvskjeer ble delt ut og jeg gikk aldri dit mer. Jeg sugde til meg all den informasjon jeg kunne om Gud og hans rike. Men det var ikke så ofte Gud ble nevnt. En kveld var det fest hjemme. Mamma og pappa hadde noen venner på besøk, skravla gikk og det ble drukket vin og
    huset var fyllt av røk. Plutselig er det en som hevet røsten og sa: «Det står skrevet: Be så skal I få, let så skal I finne, bank på så skal det
    lukkes opp for dere». Disse ordene gikk rett inn i mitt hjerte og jeg følte at dette var noen spesielle ord, det var Guds ord. En dag spurte jeg min
    mor om hun trodde at Gud fantes. Hun svarte «Jeg vet ikke, men jeghåper han finns. Men uansett så er det viktig for mennesker å ha noe å tro på.». Jeg
    var ikke fornøyd med svaret. Jeg ønsket ikke å tro bare for å tro, men jeg ønsket å tro på den levende Gud, han som virkelig var til. Den barnetroen jeg hadde forsvant gradvis. Jeg hadde et ønske om å tilhøre Gud, den levende Gud. Men det var så mange religioner og det var så vanskelig å tro. Jeg har alltid vært en skeptiker og det ble umulig for meg
    tro. Jeg hadde alikevel et ønske om at jeg kunne si: «Jeg tror ikke,jeg vet». Men så enkel var ikke verden. Jeg leste mye i min tidlige ungdom. Om stjerner, om verdensrommet, om utviklingslæren, om relativitetsteorien og om hvordan alt ting var bygd opp og hvordan ting fungerte. Jeg hadde ingen eller liten tro på overnaturlige ting. Alikevel opplevde jeg at det fantes
    ting jeg ikke kunne forstå. Under eksperimenter med tankeoverføring opplevde jeg at jeg klarte å velge ut riktig fyrstikk blant over 40
    fyrstikker gang på gang. Men jeg var og ble en nøktern realist. På skolen ble det ofte vanskelig. Jeg ble ofte slått og mobbet. Men jeg var flink på skolen. Av guttene var jeg den flinkeste og jeg hevet meg over dem som mobbet meg. Jeg kunne mer enn dem, jeg visste mer enn dem. Jeg forsto at de mobbet bare for å hevde seg. Men det trengte ikke jeg for jeg var ikke så dum som de som mobbet. Slik vokste min selvtillit og jeg stolte veldig på mine egene tanker og mine egene resonnementer.

    Mannen med Jesus på veska

    I gata hjemme kom bussen hver time. Alltid kom bussen ca. seks minutter på hver hele time. Det var tre forskjellige bussjåfører somkjørte denne ruta. Alle bussjåførene var hyggelige. De stoppet til og med noen ganger og tutet med hornet utenfor huset vårt slik atsøstra mi skulle rekke jobben. Andre ganger hjalp de naboen med å kjøre bilen opp den bratte bakken og inn i garasjen. En av bussjåførene var alikevel litt annerledes. På veska hans, som alltid sto synlig i frontruta på bussen, sto det med påklistrede bokstaver “Jesus lever”. Alle kalte han bare for “Han med Jesus på veska”. De sa han var medlem av en sekt eller noe. Noen ganger var teksten på veska Joh 1,12. Det sto ikke noe mer. Jeg lurte fælt på hva det betydde. Bussjåføren var alltid bli og han kjente godt alle guttene i gata.

    Den ukjente Gud

    En dag dro vi til Oslo for å høre på den kjente rockegruppen Yes. Jeg satt på i bilen til svogeren min og vi skulle akkurat kjøre forbi en bil. Plutselig kom den en trailer imot og det ble meget smalt imellom bilene. For første gang i mitt liv fikk jeg plutselig dødsangst. Bare noen centimeter lenger ut og alt hadde vært slutt. Hendelsen var ikke så dramatisk
    egentlig, men jeg jeg begynte å tenke over det meningsløse med livet. Ingen lever evig, og plutselig en uventet dag så er alt slutt. Jeg begynte å få litt problemer med angst og nerver. Tanken på at det måtte være Gud kom til meg, men hvordan i all verden skulle jeg finne ham. Verden var jo full av religioner og alle sa kom til oss. Jeg syntes dette var håpløst. Kanskje jeg skulle be til en gud som jeg ikke kjente? Bare be til Gud, han som virkelig er Gud, uannsett hva han heter og hvilken religion han måtte styre.

    Diamanter varer ikke evig

    På ungdomsskolen hadde jeg en kamerat som het Jørn. Jørn var snill, alltid snill, han var ikke særlig tøff og jeg likte meg sammen med ham. Han var også en som ble litt mobbet på skolen. Vi passet derfor godt sammen. Han var interessert i
    film, vanvittig interessert i film. Jørn hadde bestemnt seg for den dagen han ble gammel nok til å komme inn på kino skulle han se alt som var å se. Han hadde ringperm på ringperm med navn på skuespillere og navn på filmer. Jeg husker jeg var på kino sammen med ham for å se på James Bond filmen “I hemmelige tjeneste”. Filmen var spennende, virkelig spennende. Dette var en stor opplevelse for meg å kunne se en slik film. Plutselig forlater Jørn kinolokalet mitt i filmen. Han unnskyldte seg med at han skulle rekke bussen.

    Neste uke er det en ny James Bond film på kino. “Diamanter varer evig”. Jørn sier at han heller vil se en annen film nemlig “De ti bud”. Denne filmen gikk i et annet kinolokale. Jeg blir med og ser den lange filmen. Jeg spør Jørn en dag om hvordan det går med filminteressen hans. Han sier bare at han har kastet alle permene han hadde hjemme og at han ikke bryr seg noe særlig mer om film. Noe begynte å skje med Jørn, men han hadde jo da også alltid vært litt sånn kristen.

    “Det nytter ikke å sparke til gråstein”

    De andre guttene i klassen på ungdomsskolen hadde begynt å røke og drikke. Det var om å gjøre og være tøff. De skrøt over det de nasket og stjal. Jeg likte ikke dette noe særlig og falt utenfor gjengen innimellom. En ny gutt i klassen som het Rune skapte også problemer for meg. Han bodde på et ungdomshjem og hadde det ikke lett. Han var helt vill enkelte ganger, han truet med å banke opp lærerne. Men han hadde en utrolig form for humor. En gang ble observasjonslæreren tilkalt. Rune bare fortsatte og provosere lærerne. Til slutt ble læreren så sint at han sparket hardt til Rune på leggen. Men da bare kom det kaldt og rolig fra gutten: “Det nytter ikke å sparke til småstein veit du”. Jeg hadde prøvd å være hyggelig mot Rune, men etterhvert lot han det gå ut over meg. Men det var egentlig verst med Rune. Han hadde kommet skikkelig ut på skråplanet. Det
    gikk rykter om at han stal biler og var i stadig klammeri med politiet. Heldigvis hadde jeg endel andre kamerater og vi holdt oss borte fra endel av det dårlige miljøet. Jeg var ikke alltid like ærlig selv heller. En gang, mens jeg gikk på barneskolen, var jeg på skiferie i Hemsedal. Der forfalsket jeg dagskortet i skiheisen. Uheldig som jeg var ble jeg tatt på “fersken”. Jeg syntes dette var meget flaut. Dagen etter falt jeg i bakken og fikk et sår i benet slik at jeg måtte fraktes ned i snøscooter. Arret er synlig fremdeles. Jeg følte at Gud hadde straffet meg og da jeg lå på hytta og så utover de veldige fjellene forsvant tvilen plutselig. Det måtte være en Gud. Noen må ha skapt dette og han vil at jeg skal være ærlig. Dette ga meg en meget god følelse innvendig. Gud så meg, jeg var helt sikker.

    Er Ove blitt kristen?

    Noen hus oppover i gata bodde en klassekamerat som het Ove. Jeg og min omgangskrets likte ikke alltid å være sammen med Ove. Alltid skulle han være tøff og han gjorde alt for å hevde seg i gjengen.

    Men en dag oppsto det et rykte.
    -Ove er blitt kristen!
    Kristen, Ove? Det er ikke mulig!
    -Det er sant, Rino sier det også.
    Jeg kunne bare ikke tro det. Det var ikke mulig. Hvem som helst bare ikke Ove.
    -Det er helt sant, de er helt gærne.De ligger på kne hjemme hos ham og
    ber hele tiden. Det er helt vilt. Rino har vært der og sett det.
    Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Hva er dette for noe. Det er da ikke tøft å være kristen?
    Ove hadde vært ute for et uhell, han hadde skutt seg i øye med en trost-hagle. Han var fortsatt borte fra skolen. Men det hadde ikke noe med det å gjøre, kameratene mine sa at han var blitt kristen noen dager før uhellet. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro og ryktene gjorde et enormt inntrykk på meg. Hvordan kunne dette være mulig.

    Det hadde begynt med moren til Ove. Hun hadde fått et veldig møte med Gud og opplevd at livet hennes var blitt forvandlet. Riktignok hadde hun tilhørt frelsesarmeen i flere år, men nå var det noe nytt. Bibelen ble tatt fram og alt var blitt nytt. Hennes mann var ikke kristen. Men mora til Ove klarte å overtale sin mann og sønn om å gå på et vekkelsesmøte. Det var de kjente sang- evangelistene “Egil og Arne” som hadde møte i Kristi Menighet i Fredrikstad. Ove ville først ikke gå,
    men til slutt hadde han latt seg overtale.
    -Men det blir bare denne ene gangen mamma, sa Ove.
    Det ble en kveld Ove og hans far aldri kommer til å glemme. Noe skjedde og de hadde gått ned på kne begge to og søkt Gud for frelse. Men dette var mer en et knefall, det var et møte med en høyere makt. Livet ble aldri det samme etter dette. Dagen etter skulle det være bønnemøte hjemme hos Ove. Men bønnemøtet skulle være klokken 13.00 og da var Ove på skolen. Ove kunne tenke seg å være på dette møtet. Dette med Gud og Jesus var nytt for ham, men han ba forsiktig om at det måtte
    ordne seg på en eller annen måte. Vi hadde gym de tre siste timene denne dagen. Gymlæreren vår var den etterhvert så mediakjente Rolf Kirkevaag jr. Da vi gikk ned til garderoben kom rektor ned.
    – Dere må nok få fri idag gutter. Kirkevaag har punktert med bilen i Oslo og rekker
    ikke gymtimen.

    Det ble som vanlig jubel i klassen over denne beskjeden. Men den som jublet mest, uten at noen visste hvorfor, var nok Ove. Denne opplevelsen gjorde at Ove ble enda mer ivrig. Hans tro vokste og søkte etter å gå på kristne møter.

    Enøyd inn i Guds rike

    Ove var god i fotball. Han sto i mål på FFK’s guttelag. Dette tok mye av hans tid. Men han leste alikevel mye i bibelen. Halvannen uke etter sin frelsesopplevelse leser Ove noe merkelig i evangeliene.
    “Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha sine to øyne og havne i fortapelsen.”
    Ove går til sin mor for å spørre om dette verset. Det betyr at det er bedre å miste en hånd eller et øye og så gå hjem til himmelen enn å ha begge hender eller øyne og så gå fortapt. Frelsen er det aller viktigste gutten min, svarte moren hans Tre dager etter skulle dette verset gå i bokstavelig oppfyllelse. Ove dro på trostejakt sammen med en kamerat. Hagla ble montert fra hverandre da de skulle hjemover. Men patronen ble ikke tatt ut. Plutselig treffer en sten avtrekkeren og skuddet går av. Det blir blod over hele ansiktet. Han blir raskt kjørt på sykehuset og heldigvis så står det ikke om livet. Men deler av ansiktet er ødelagt av hundrevis av hagl, og det ene øyet er helt smadret. Denne hendelsen ble et sjokk for familien.
    Men Gud var med dem. Han ga dem trøst gjennom Ordet og på sykehuset hadde Ove drømmer og opplevelser. Men svar på hvorfor dette skjedde eller om det var noe mening med det fikk de aldri. Ove prøvde å stille opp på fotballtreningen etter dette. Men det var umulig. Avstandsbedømmelsen var kraftig redusert og målmann ble Ove aldri mer.

    Ikke lenger tøff

    Men på møtene opplevde Ove store ting. Med en stor lapp for øye gikk han ofte fram til forbønn for å oppleve nye ting med Herren. Og Gud ga styrke og kraft. På skolen begynte Ove å vitne. Han var ikke tøff lenger og når guttene provoserte ham
    så sa han bare:

    Jeg skal be for dere gutter så dere kan bli frelst. Jesus kommer snart!

    Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dette. Det var helt utrolig. Ove var helt forandret. Jeg husker jeg gikk bak Ove nedover gata i en fritime. Det var akkurat som om det strålte av ham. Han gikk så sikkert. Han eide en kraft og selvsikkerhet som jeg aldri hadde sett før.
    – Hva var dette?
    Ove begynner også å snakke litt med Jørn. Den så forsiktige Jørn sperrer opp sine øyne når Ove forteller om sine opplevelser. Jørn har vært mye i kirken og sammen med kristne mennesker, men noe slikt som det med Ove har han aldri vært borti før.

    En dag kommer Ove til meg.
    – Til helga er det et møte i Saltnes. Det er to kjente evangelister “Egil og Arne” som skal
    preke og synge. Jeg tenkte kanskje du ville være med på møte?

    Ove blir med meg hjem. Jeg er ikke lett å overbevise.
    – OK, jeg kan godt komme på et møte, men hvordan kan dette med Gud og Jesus være sant. Det er sikkert bare gamle historier. En fyr følte seg sikkert bedre etter at Jesus hadde vært der og så fortelles historien i årevis før noen skriver
    det ned i den boka der. Og vips så er det blitt til at mannen var veldig syk og ble helbredet fullstendig.

    Ove forsøker å forklare, men det er ikke lett. For Ove har jo ikke peiling. Jeg forteller Ove om verdensrommet, millioner av lysår, om stjernene som vi ser.
    – Lyset fra stjernene er millioner av år gamle. Om noen sitter der oppe og ser
    oss, da ser han bare dinosauruser. Så lang tid tar lyset på å bevege seg.

    Ove vet ikke hva han skal si. Dette blir for vanskelig for ham. Han mener at alt det jeg har oppe i hodet mitt ødlegger for meg.
    Etter at Ove har gått bestemmer jeg meg for å finne ut av dette selv. Jeg har jo en bibel.
    Jeg kan jo lese selv og finne ut på egen hånd om dette med kristendommen har noe for seg.

    Er dette sant?

    Jeg starter med en gang. Første Mosebok, fra begynnelsen av og utover.
    Jeg kommer ikke mer en tre kapittler fram. Dette blir for dumt.
    – Adam og Eva skapt av Gud? Hva er dette for noe tull? Gamle eventyr og legender?
    Og dette tror Ove på. Jeg kjenner jo til utviklingslæren og artenes opprinnelse.
    Og denne Kain som slår ihjel broren sin for siden å gå bort for å gifte seg.
    Gifte seg med hvem?
    Med søstra si som tilfeldigvis bor i en annen by?

    Nei, dette er helt håpløst. Når Ove kommer skal han få svare på alt dette.
    Jeg klarer ikke lese mer i denne boka. Alikevel er det noe som slår meg.
    Livet begynner med de lavere arter som først blir skapt, deretter de høyerestående.
    Og så begynner det i havet, akkurat som i Darwinismen. Dette kan ikke være tilfeldig.

    Jeg nevner dette for Ove, men han bare rister på hodet.
    Gud utvalgte det som er lite for å gjøre de vise til skamme. Derfor er det vanskelig
    for slike som deg å tro Erik. Sier Ove som syns litt synd på meg.
    Men jeg er mektig lei av folk som ikke skjønner noe. Selv fysikklæreren min forsto
    jo ikke at om noen satt på en stjerne å så ned på jorda så ville han se ned på ting som har
    skjedd for tusenvis av år siden. Han bare lo av meg. Og klassen lo også. Disse idiotene
    har jo ikke peiling selv på det mest elementære. Og nå skal jeg liksom falle enda dypere
    og bare godta at noe er sånn. Kun fordi det står i en bok som er skrevet for
    flere tusen år siden. Men jeg kjenner da faktisk til ting i bibelen også. Om f.eks hjulene i Esekiel
    som beveget seg i alle fire retninger. Om vitenskapsmenn som prøver å rekonstruere dette.
    Ja, dette er interessant. Det gjelder å være litt orientert.

    På møte

    Jeg blir med på møte. Møtelokalet ligger noen kilometer utenfor Fredrikstad. Jeg sitter derfor i bilen sammen med Ove og hans familie. De prater om møter og om opplevelser med Gud.
    – Det gjelder å være rede når Jesus kommer. Det er viktig å ha sin sak i orden med Gud. Det er godt å være frelst. Du kan også bli frelst vet du Erik.
    De er ivrige, de prater ivei. De er spent på møtet. Blir noen frelst ikveld tro?
    Bilen stanser foran et hvitt bedehus ute på landet.
    Jeg begynner å føle meg virkelig utafor. Jeg har en vemmelig følelse inni meg. Jeg ønsker å flykte vekk, men det er langt til byen. Ove ønsker å vise meg bestekameraten sin. Fritjof heter han. Her er det ikke mye ungdom, for Fritjof er snart 80 år. Fritjof er blid og hilser på meg. Meg jeg syns ikke dette er noe moro i det hele tatt. Jeg har lyst til å gråte, og nervene er på høykant. Hvordan skal jeg overleve denne kvelden. Det her er ordentlig vemmelig.

    Det er mange mennesker i det lille lokalet. Vi får plass på andre benk ytterst mot midtgangen. Ove skal innlede møtet etter at musikkenhar sunget noen sanger. Jeg er fortsatt i tvil angående Ove. Mener han alvor med dette? Ove begynner å lese fra Johannesevangeliet.
    – I begynnelsen var Ordet og Ordet var hos Gud. Han var i begynnelsen hos…..
    Ove er ganske rolig og leser stødig og greit. Ove leste disse versene for meg før møtet. De minner meg litt om Første Mosebok.
    – Det fremsto en mann hans navn var Johannes. Han kom til vitnesbyrd forat…..
    Ove er ikke like rolig lenger. Han er mer ivrig nå. Han nesten roper ut det som han leser. Ove fortsetter å snakke etter at han har lest. Jeg får ikke helt med meg hva han sier. Han er helt rød i toppen og han prater så det nærmest gnistrer. Jammen var det sant det de sa på skolen. Ove er helt forandret.

    Jeg blir mer og mer nervøs etterhvert som møtet skrider fram. Det er stille i salen. Jeg hører ikke etter hva som blir sagt. Jeg vil vekk. Jeg vil advare mine kamerater. Jeg kan kanskje stikke nå. Det går sikkert en buss også fra dette øde stedet her. Jeg går isteden ut i gangen. Jeg er urolig. Jeg går fram og tilbake, som en ulv i fangenskap. Jeg skulle ikke blitt med til dette stedet. Mine nerver har ikke godt av dette. Jeg har problemer med å besinne meg. Jeg har lyst til å rive ned, ødelegge. Jeg roer meg litt ned etterhvert og går inn i lokalet igjen. Men bare noen minutter senere er jeg ute i gangen igjen. Jeg er redd for å bryte sammen i gråt. Livredd for at noen skal se at jeg griner.
    Inne i møtelokalet går møtet mot klimaks. Det blir innbudt til frelse og forbønn. Jeg hører ikke noe av dette ute i gangen. Jeg går barefram og tilbake. Plutselig går døra opp og ut kommer en mann. Jeg ser at det er han som het Egil, han som preket og frelste folk. Ove harbedt han gå ut for å snakke med meg.
    Egil spør meg rolig: – Er ikke du frelst du?
    Jeg bryter sammen i gråt.
    – Jeg vet ikke, mine nerver har ikke godt av dette.
    Egil leder meg ut på kjøkkenet. Vi setter oss ved kjøkkenbordet. Egil er helt sikker i sin sak, Jesus lever og han kan frelse.
    – Be, Kjære Jesus frels meg sier Egil.
    – Jammen hvordan kan jeg be til en som jeg ikke vet om eksisterer. Alle sier jo kom til oss. Jehovas vitner sier: Kom til oss! Muslimene sier: Kom til oss! og statskirken sier: Kom til oss!

    – Hvem i all verden skal jeg tro på da? sier jeg mens jeg reiser meg fra stolen.
    Men Egil er fortsatt like rolig.
    – Det er den samme Gud og Jesus som jeg vitner om som statskirken har. sier Egil og fortsetter.
    Dessuten sier ikke jeg: Kom til oss!. Men jeg sier: Kom til Jesus!
    Jeg vet ikke hva jeg skal si lenger. Og Egil er helt sikker, han vil at jeg skal be om å bli frelst. Han spør ikke lenger han bare tar mine hender og holder dem sammen.
    Kom igjen nå sier han. – Be: Kjære Jesus frels meg!
    Egil eier ikke tvil. Jeg velger å be med svak stemme. Stemmen er full av gråt. Kjære Jesus……..frels meg!
    Egil fortsetter å be en liten bønn. Han holder rundt meg.

    Litt etter går vi inn i møtelokalet. Jeg er helt sønderknust. Helt på nullpunktet. Jeg føler hverken tro eller tvil. Jeg er helt tom. Helt lettet innvendig. Jeg blåser i om noen ser at jeg griner. Jeg bryr meg ikke om folk lenger nå. Brødrene er helt i hundre selv om møtet er slutt. De ser meg. De roper til Gud mens de holder rundt meg. De leder meg fram til første benk. De ber for meg mens jeg kneler ned. Jeg kjenner mange varme hender på mine skuldre. Men jeg har ingen tanker lenger. Jeg er helt tom. Før vi drar hjem hilser jeg på noen andre hyggelige mennesker som står i gangen.
    – Du kommer vel igjen? spør de.
    Men jeg vet ikke om jeg kommer igjen. Jeg er bare helt tom.
    På veien hjem sier de i bilen: – Er det ikke godt å ha blitt frelst Erik?
    Men jeg forstår ikke helt. Er jeg frels nå? Var det så enkelt?

    Ting begynner å skje

    Noen dager åpner jeg bibelen for å lese. Jeg slår tilfeldigvis opp i Salomos Ordsprog. Her står det mye om visdom og kunnskap.
    Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. For visdom er bedre enn perler. Den som akter på ordet skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

    Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte og stol ikke på din forstand.

    Boka er åpen for meg. Jeg leser og leser. Det er snakk om virkelig visdom og kunnskap. Kunnskap om Gud. Her er det ikke bare om å gjøre og være dum. Gud vil gi meg kunnskap om seg. Ja, dette var noe annet enn det jeg leste i Første Mosebok for noen dager siden. Eller var det jeg som var blitt forandret? Nå var det jo spennende og inspirerende og lese i Bibelen.

    Neste søndag er jeg igjen på møte. En mann kommer mot meg med gråten i halsen. Jeg kjenner ham igjen. Det er bussjåføren.
    Så det er du som er blitt frelst sier han, og klemmer rundt meg. Jeg kjørte bussen sist helg og var ikke på møtene, men jeg hadde hørt at en av guttene i gata var blitt frelst og jeg husket ikke hvem du var da de sa navnet ditt. Så det var deg….
    Jeg er overveldet av den velkomsten jeg får. Bussjåføren forteller at han har bedt mye for guttene i gata. Da jeg forteller at vi har sett veska hans blir han ordentlig rørt.

    Ja, her skulle egentlig historien begynt for et liv sammen med Jesus er ikke noe ensomt og kjedelig liv. Om jeg får tid og lyst så kanskje jeg fortsetter med å skrive om mine mange opplevelser som kristen.

  • A good church

    Who can find a good church?

    -a study of Proverbs 31 by Erik Wold

    In this study we shall look at the wife in Proverbs 31:10-31. We shall see that she is a type of the church. The woman throughout the Old Testament is a type of the church of Israel. In the New Testament the relationship between husband and wife is described as the relationship between Christ and the church. Eph. 5:31-33. In the text below the words her and she are exchanged with the word church. This will intensify the text so that we may see the verses in light of the church in the New Testament. “The church of noble character”(NIV translation) is therefore a good example to us in this chapter.

    (10) Who can find a virtuous church? For the worth of the church is far above rubies.

    The quality of the local church may vary. In the New Testament we find churches which are very different. In the church of Corinth there was everything from incest to disorder, and in the midst of the conflicts the people brought each other to trial. They also seem to be introverted and little generous. Paul preached the Gospel without compensation, while the brethren in a Macedonian church gave him support and help. While the letters to the church in Corinth are full of warnings and reprimand, the letter to the Philippians is of a different nature. The church in Philippi seems to be almost perfect. At any rate, Paul writes that the friends (brethren) in Philippi stood by him at all times and always supported him. What is your church like? Are you taking part in turning your church into the likes of the church in Corinth full of gossip and conflicts, or is your church like the church in Philippi; engaged in missionary work and strong in the Lord.

    Paul came often across churches on his travels. Some were simple; without a building or possessions (The Acts 16:13). Others hadn’t heard the full Gospel (The Acts 19:2), and some churches were located in remote places (The Acts 28:13-14). On the other hand, the headquarters in Antioch was well equipped with both prophets and teachers. (The Acts 13:1).

    The parable about the pearl in St. Matthew 13:45-46 tells of a man seeking good pearls. He found a costly pearl and bought it. Most Bible interpreters believe that this parable is about Jesus and the church. The church is worth more than pearls.

    In Greek the word church (ecclesia) means the chosen. It is a feminine word.

    In Second John he writes to a lady who is elected. “The Elder, To the elect lady and her children, whom I love in truth,” 2.John 1:1.

    In other words, the church (ecclesia) is mentioned as a lady. It is possible that John is actually addressing a church and not a certain lady.

    Jesus was laid in a crib; he preached at a pulpit; he was buried in a grave; all which were borrowed. He didn’t possess any earthly goods. Yet he bought the church with his own blood (First Peter 1:18-19). Therefore, the church belongs to Jesus.

    (11) The heart of the husband of the church safely trusts the church; So he will have no lack of gain.

    (12) The church does him good and not evil All the days of the life of the church.

    (13) The church seeks wool and flax, And willingly works with the hands of the church.

    God trusts his church. He is relying on his children to preach the Gospel of Jesus.

    The perfect church is increasing despite problems and tribulations (The Acts 6:7).

    The church shall please the Lord and not be pleasers of men (Eph. 6:6).

    The church is faithful until death (Rev. 2:10).

    She is active. She selects/seek 31:13, she brings 31:14, she gets up 31:15, she gives/provides 31:15, she considers 31:16, she buys 31:16, she make profit 31:16 she plants 31:16,she stretches out 31:19,she opens 31:20, she extends 31:20, she reaches out 31:20, she supplies 31:24.

    Here the church is a PRODUCER. Later she becomes an IMPORTER 31:14, a VISIONARY 3:16 and an EXPORTER 31:24. She makes sure that there are enough raw materials to be creative. She works with the raw materials and becomes a producer. The church must be able to produce. What I mean is that the church must bring up servants, evangelists and other capacities that are needed in the church. And God has appointed these in the church: first apostles, second prophets, third teachers, after that miracles, then gifts of healings, helps, administrations, varieties of tongues.” 1Cor 12:8. These services and gifts must develop in the church.

    Paul greets and commends the workers of the church. Rom. 16. The prophet Jeremiah was told by the Lord to go to the potter’s house to hear the word of God. Jer.18:1-6. He didn’t go to the universities or the faculties but to the potter who was working. Here Jeremiah received the message from the Lord.

    Working willingly. The delight is in the law of the Lord. Psalm 1:2.

    (14) The church is like the merchant ships, The church brings the food of the church from afar.

    (15) The church also rises while it is yet night, And provides food for the household of the church, And a portion for the maidservants of the church.

    (16) The church considers a field and buys it; From the profits of the church, the church plants a vineyard.

    “My ship is loaded with……” is a well known game for children in Norway. We played with different words to find new things that we had in “our ship”. This ship is loaded with blessings. The church is equipped with all that is needed in life. Paul often writes of what should be present in the church. Read 1.Cor. chapter 12 and 13.

    The church IMPORTS her goods from far off places. It is important that the bread, the bread of life, comes from the heavenly and that the church doesn’t rely on her own performance. Jesus said: “I am the bread of life”. John 6:48-50. “I am the bread which comes down from heaven”. The church is always in danger of becoming too occupied with things of the world so she forgets to receive its power and provisions from heaven. But the “church of noble character” gets its bread from afar.

    She is efficient and the church shows sign of order and system. Everything is prepared by the elders and the work can start early in the morning. This has great priority and everybody knows what to do. Those who belong to the church get their nourishment there. She gives them spiritual food so they may become holy and able to work for the Lord. It is important that the members of the church can function and make use of their talents, visions and gifts. Read Paul’s warnings to the elders in 1.Timothy and in his letter to Titus.

    She works not only for the present, but she has plans, visions and dreams for the future. She wants to move on. She thinks ahead and conquers new areas in the spiritual world. She doesn’t have empty dreams or shallow visions which many are led by these days. What she thinks about she gets. The results will be visible after she first has received them spiritually.

    The earnings of the church are not used in vain. She didn’t waste her money, but invested it in a vineyard. This is what the church today also should do. The church shall not invest money in luxury or collect money to their own organisation, but instead invest in something that will grow and bear fruits. The church shall win souls and not earthly prosperity. Several of the parables of Jesus were about the vineyard. Matt 21:28-30 Luk 13:6-9 Joh 15:1-8

    (17) The church girds the church with strength, And strengthens the arms of the church.

    (18) The church perceives that the merchandise of the church is good, And the lamp of the church does not go out by night.

    (19) The church stretches out the hands of the church to the distaff, And the hand of the church holds the spindle.

    (20) The church extends the hand of the church to the poor, Yes, the church reaches out the hands of the church to the needy.

    Girds with strength, we find nearly the same words in Eph 6:14 and 1Pet 1:13. Truth and strength is what holds our clothes up.

    Therefore strengthen the hands which hang down, and the feeble knees, Heb 12:12. Our hands shall be lifted against heaven. Read how the hands of Moses were hanging down during the fight against Amalek. Ex 17:8-13.

    The church perceives or feels the situation of the church. Like a businessman who feels the state of the marked, the perfect church feels in her spirit that everything is well. The Lord blesses the work of the church and that’s why everything works out to be good for the church.

    In Act 20:7-11 Paul preached in a hall with many lamps. He didn’t stop preaching at midnight but continued to exhort brothers and sisters until the sunrise. High activity is a sign of good health in the church. I can remember a time of revival in my own church. When we came to church to work there early in the morning we met other brothers and sisters on their way home after a night in the church. Recently we also visited a church in south of India with high activity. They were having a prayer meeting 24h a day. The church was always open.

    Mission is one of the pillars of the perfect church. She does not forget the poor and needy. The first church in the New Testament is a prototype for us. They shared everything and gave out to the needy people. And all that believed were together, and had all things common; And sold their possessions and goods, and parted them to all, as every man had need. Acts 2:44-45. The earlier mentioned Macedonian church is also a prototype for us regarding mission and support for poor people. They gave beyond their ability in the support for Paul and the poor churches in the area. Fil 4:15-16 2Cor 8:1-5.

    (21) The church is not afraid of snow for the household of the church, For all the household of the church is clothed with scarlet.

    (22) The church makes tapestry for the church; The church clothing is fine linen and purple.

    She doesn’t fear for temptations, coldness or difficulties. The church has a protection that avoids the cold weather to enter. Many churches today live in fear. Some places the church fear persecutions and ungodly laws from the government. In other places it might be economic problems or agitations in the congregation. But the perfect church in this chapter knows that she is by the scarlet, so she doesn’t need to fear for the strong winter.

    Some translations say that she is clothed with scarlet wool. The blood covers her house. The blood of Jesus protects against all dangers. Remark that its nothing that keep you warm as cloth of wool. This wool is produced by herself verse 13 and nothing of this is bought from outside. Remember that if you want wool you need a sheep or a lamb. For us the blood of the Lamb of God protects us and gives us victory in our daily life.

    (23) The husband of the church is known in the gates, When he sits among the elders of the land.

    (24) The church makes linen garments and sells them, And supplies sashes for the merchants.

    (25) Strength and honor are the clothing of the church; The church shall rejoice in time to come.

    We have seen that the church is a PRODUCER and an IMPORTER. Here we see that the church is also an EXPORTER. She sells the linen and deliver it to the merchants. This means that see sends goods out. The good church sends out evangelists, apostles, prophets and missionaries. The word apostle means a person who is sent out.

    She sells belts that she has made. In Eph 6:14 Paul talk about the belt of truth. In Act 21:10-11 we find some interesting verses: And as we stayed many days, a certain prophet named Agabus came down from Judea. When he had come to us, he took Paul’s belt, bound his own hands and feet, and said, “Thus says the Holy Spirit, ‘So shall the Jews at Jerusalem bind the man who owns this belt, and deliver him into the hands of the Gentiles”. The prophetic belt comes from the church.

    Strength and honour are to nice words. With these two words the church are dressed up. She has then power not only in good times, but also in bad times.

    Many churches today fears the future. Often the preacher speech about how difficult the times is and how difficult the future will be. But the good and perfect church only laughs at the future. When Jesus talked about the end time he said: Now when these things begin to happen, look up and lift up your heads, because your redemption draws near.” Luk 21:28. She has stability, power and strength. She looks at the bright future, even if she doesn’t know the future. Read also about how he laugh when the gentiles rise against his anointed. Psalm 2:1-8.

    (26) The church opens her mouth with wisdom, And on the tongue of the church is the law of kindness.

    (27) The church watches over the ways of the household of the church, And does not eat the bread of idleness.

    The church speaks wisdom. However, we speak wisdom among those who are mature, yet not the wisdom of this age, nor of the rulers of this age, who are coming to nothing. 1Cor 2:6. You can read more about how the wisdom speaks in Proverbs chapter 8.

    Its easy for a church to speak in jealousy. But here we see that kindness is on her tongue. Rom 15:30 2Cor 13:11. We can read through the whole Acts of the Apostles that Paul and the other apostles beseech the brothers and sisters. Therefore watch, and remember that for three years I did not cease to warn everyone night and day with tears. Act 20:31. The tongue is a dangerous weapon. James warns us in this matter. James 3:1-12.

    The leaders of the church evaluate continuously the situation and the status of the church. The church is ready to do actions on necessary places. It is not the situation in all the churches in the neighbourhood that she watches, but she watches over the ways of the household of the church. Before you can judge others you need to have order in your own house. Matt 7:1-5.

    Does not eat the bread of idleness. This is a good example for us. Many churches are full of looseness and idleness. But God doesn’t want his church to look like a man going on anaesthetic drugs. God want us to be zealous and eager in the way we serve the Lord. not lagging in diligence, fervent in spirit, serving the Lord Rom 12:11.

    (28) The children of the church rise up and call the church blessed; The husband of the church also, and he praises the church:

    (29) “Many daughters have done well, But you excel them all.”

    (30) Charm is deceitful and beauty is passing, But a church who fears the LORD, that church shall be praised.

    (31) Give the church of the fruit of the hands of the church, And let the own works of the church praise the church in the gates.

    The souls who are born in the church and God himself in heaven praises the church. This must be the nicest testimony a church can receive.

    In the same way as the woman’s glamour will disappear as the years passes, the church building will also be marked by the ravages of time. Nice halls with carpets, marble floors and paintings on the walls will loose its value over time, but the spiritual fruits from the church will last forever. And those who turn many to righteousness Like the stars forever and ever. Dan 12:3.

    The church is respected in the neighbourhood an in the city where she belongs. Not because of the words that she speak, but because of all the deeds. We read about the first church in Acts Yet none of the rest dared join them, but the people esteemed them highly. Acts 5:13

    These 22 last verses in the Proverbs teach us how the church shall be In our small “rewriting” of the scripture we find the word church more than 40 times. We can find the truth that can help us in our daily life with God. We have found many good sides of the wife/church in these verses, but I’m sure that if you search you might even find more good things in these verses.

  • Evangelisering

    Personlig Evangelisering

    Bibeltime 14.03.06 Erik Wold

    Vi skal begynne med en legende som er meget beskrivende for dette med evangelisering.

    Etter Jesu himmelfart spør engelen Gabriel Jesus: ”Vet menneskene om hvor mye du elsket dem og alt hva du har gjort for dem?”
    ”Å nei”, sier Jesus, ”Ikke riktig enda. Nå er det bare en håndfull mennesker i Palestina som vet om dette, men jeg har bedt Peter, Jakob og Johannes og noen få andre om å fortelle det videre. Og når de igjen forteller det til sine venner vil til slutt hele historien bli fortalt over hele verden til alle generasjoner.
    Engelen Gabriel som vet hvor svake menneskene er ser lettere sjokkert ut.
    ”Hva om de ikke forteller det, hva om de går lei, hva om de svikter og glemmer? Hva om noen i løpet av århundrer ikke forteller historien om deg? Har du laget noen andre planer?”
    Og Jesus svarte: ”Jeg har ingen andre planer, jeg stoler på mine vitner”.

    En svensk leder laget for noen år siden en liste med punkter hvor han påpekte Jesu manglende lederegenskaper. I sitt siste punkt påsto han at Jesus totalt manglet en strategi for hvordan disiplene skulle bringe sitt budskap ut til resten av verden. Det underlige er at denne lederen egentlig har litt rett når han påpeker en viktig forskjell mellom moderen markedsføring og evangeliseringen den første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte instrukser i sin misjonsbefaling.

    Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! Matt 28:18-20

    Men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apgj 1:8

    Verden evangeliseres i den første tid

    All evangeliseringen var altså kun basert på den Hellige Ånds gjerning og hjelp. Med bare 120 redde sjeler samlet i Jerusalem så hadde jo denne nye religionen etter all fornuft ingen mulighet til å overleve. Men Gud ville det annerledes.

    Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, Joh 20:19

    Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve… Apgj 1:14-15

    Etter 10 dager så faller den Hellige Ånd (Apgj 2:1-4) og samme dag så hadde antall disipler økt til 3000. Men den Hellige Ånd stoppet ikke med dette. Noen år senere så driver den verket videre.

    Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, Apgj 13:2-4

    Dermed startet Paulus misjonsreiser. Kypros og store deler av dagens Tyrkia fikk høre Guds ord. Tidligere hadde evangeliet nådd Afrika etter at en etiopisk hoffmann hadde blitt frelst og døpt på veien hjem til sitt hjemland. I følge tradisjonen så reiste apostelen Thomas til India i det første århundre. Og midt på natten bestemmer den Hellige Ånd at Paulus og hans følge skal reise til Europa med evangeliet.

    Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
    Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
    Apgj 16:9-10

    Slik fikk hele den daværende verden høre evangeliet om Jesus Kristus i løpet av få år uten moderne markedsføring eller teknikk.

    Hva er vår oppgave?

    La oss se på noen skriftsteder som omhandler oss og hva som er vår oppgave her i denne verden som vi lever i.

    Dere er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
    Matt 5:14-16

    Og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Matt 4:19

    Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, 2Kor 5:11

    Vi som er kristne er altså de som skal forkynne evangeliet til mennesker som er iblant oss. I USA har man spurt 10.000 mennesker om hvorfor de ble frelst og kom til menigheten de nå tilhører. Svaret var ganske entydig:

    • Jeg hadde et spesielt behov – 3%

    • Jeg bare kom inn – 3%

    • Jeg likte forkynneren – 6%

    • Forskjellige andre årsaker- 9%

    • En venn inviterte meg – 79%

    Så mennesker kommer sjeldent til tro på egen hånd. Vi har altså en viktig oppgave i denne verden.

    Er det noen som er flinkere enn andre i dette arbeidet?

    Er det noe vi kan gjøre for å bli bedre til å vinne mennesker for Jesus?

    Når det gjelder umiddelbare synlige resultater så ser det ikke ut at et langt kristenliv gjør av vi vinner flere og flere mennesker for Herren. Tvert imot, det er vel ingen som vinner flere sjeler enn de nyfrelste. Når man nettopp har fått en brann i hjertet har de nyfrelste ikke så mange motforstillinger, men forteller de forteller ofte umiddelbart sine venner hva de har opplevd. Eksempler på dette finner vi også i NT.

    Apostelen Andreas, den stille sjelevinner

    Alle har hørt om Simon Peter som ble en av de største apostlene og som ble lederskikkelsen blant de kristne i den første tiden etter pinsefestens dag. Hele NT og kirkehistorien er full av historier om Peter og alle hans gjerninger. Men det er ikke så mye vet om hans bror. Han var en av de stille apostlene. Men han gjorde noe veldig viktig ved elven Jordan for mange mange år siden. Han førte nemlig sin bror Peter til Jesus.

    En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte etter ham, var Andreas, Simon Peters bror; han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
    Joh 1:41-42

    Samsvar mellom liv og lære

    ”Jeg hører ikke hva du sier for ditt liv roper så høyt”, sies det i et ordtak. Om vi ikke lever rett og i samsvar med hva vi bekjenner så nytter det ikke hva vi enn prøver å formane mennesker.

    Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! Matt 7:4-6

    Skal vi vinne respekt er det også nødvendig at vi holder en stø kurs etter å ha kommet inn i et stabilt kristenliv. Det er viktig å leve et liv slik at man blir respektert som kristen. Et dobbeltliv blir fort avslørt.

    Så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. 1Pe 2:12

    Den samaritanske kvinne

    I sitt møte med kvinnen ved brønnen i Joh 4 viser Jesus oss flere ting om hvordan vi bør omgås mennesker.

    Han måtte da reise gjennem Samaria.

    Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? -for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke not å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Joh 4:5-14

    Jesus måtte bryte med en rekke av datidens religiøses regler for å nå denne kvinnen. Han gikk igjennom et område hvor jøder ikke pleide å ferdes. Han snakket med en kvinne som var samaritaner. Vi kan av denne historien sette opp syv prinsipper for vår personlige evangelisering.

    1. Prinsipp: Sosial kontakt

    Vi må vi være der mennesker er. Vi må opprette en sosial kontakt. Jødene unngikk områdene i Samaria, men Jesus gikk dit hvor den samaritanske kvinnen var. Jesus spiste også med tollere og syndere Luk 5:29-32. Vi er menneskefiskere og en fisker vil dra dit hvor fisken er.

    Vi er et avskilt folk 2 Kor 6:14-18, men vi må ikke forstå dette som om vi skal leve i isolasjon eller i et lukket kloster. Paulus presiserer dette detaljert i 1Kor 5:9-10

    Jeg skrev til eder i mitt brev at dere ikke skulle ha omgang med horkarler — Jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte dere jo gå ut av verden;

    Vi treffer daglig mennesker på jobb, i skole og i vår fritid. Hva med vårt hjem og vår familie? Kjenner vi i det hele tatt våre naboer?

    2. Prinsipp: Felles interesser bygger bro

    Legg merke til Jesu første ord til kvinnen. Hun hadde kommet for å hente opp vann og han var tørst. Jesu første ord handlet om det de hadde felles. Vi ser at dette bygde bro mellom han som jøde og hun som samaritaner. Etter at tillitten var opprettet begynner Jesus å fortelle om det levende vann. I vårt daglige liv er vi ofte sammen med mennesker med samme interesser som oss. Det kan være familiære ting som barn og barnebarn. Eller aktiviteter på jobb, dugnad eller hobbyer. Andre eksempler er delte opplevelser som for eksempel reiser eller kanskje tragiske opplevelser. Ikke tro at du straks må begynne å snakke om åndelige ting. La oss se på det tredje prinsippet.

    3. Prinsipp: Vekk en åndelig interesse

    Det viktigste er å vekke menneskers åndelige interesse gjennom våre gjerninger. La oss se på Jesus i Joh 4:9.

    • Som en mann taler han til henne, en kvinne

    • Som en rabbi taler han til henne, en umoralsk kvinne

    • Som en jøde taler han til henne, en samaritansk kvinne

    Han vekker altså hennes interesse for åndelige ting bare ved å snakke med henne om dagligdagse ting. Kvinnen forventet en ovenfra og ned holdning fra Jesus, men Jesus oppførte seg helt annerledes. Og ut fra denne samtalen begynner altså Jesus å tale om det levende vann. Her kan vi tenke over våre muligheter i vår hverdag. Kan vi vekke en åndelig interesse hos andre ved at de ser hvordan vi lever og oppfører oss?

    La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! Matt 5:16

    Også gjennom vår tale kan vi vekke en åndelig interesse hos mennesker. Jesus endrer plutselig samtalen til å handle om åndelige ting. Fra å snakke om det naturlige vann så endrer Jesus samtalen til å handle om levende vann. Dermed var den åndelige interessen vekket hos kvinnen. Kanskje kan vi lære noe av dette i vårt daglige liv. Ofte snakkes det om all ondskapen i verden. Og da får den kristne det klassiske spørsmålet: ”Hvordan kan det finnes noen Gud siden det er så mye ondt i verden?”

    Men hva må å være først ute når det gjelder å stille spørsmål. Kanskje vi heller skulle bryte av en slik samtale med å stille for eksempel følgende spørsmål:
    Hva tror dere grunnen er til at verden er så ond?
    Har dere lyst til å vite hva Bibelen sier om dette?

    Det er ofte bedre å stille et spørsmål en å bare gi en forklaring. Et godt spørsmål åpner opp dører og kan åpenbarere åndelige sannheter for dem som lytter. Legg merke til alle spørsmålene Jesus stilte. Det å stille spørsmål var som regel måten Jesus evangeliserte på. Allerede som 12 åring så var de skriftelærde forundret over hans visdom og forstand da han lærte dem tempelet. Men hva er det egentlig det står i Luk 2:46, jo det står at Jesus spurte dem. I vanskelige situasjoner så stilte Jesus spørsmål som avklarte hele situasjonen. I vårt eksempel fra Jesus samtale med kvinnen ved brønnen kan vi altså lære mange ting. Vår samtale med mennesker bør først dreie seg om ting vi er enige i. På den måten bygges det opp en tillitt og fortrolighet. Dette var også den måten apostlene gikk fram på når de forkynte evangeliet i by etter by. I Ap.gj. 13:16-22 ser vi et godt eksempel på nettopp dette.

    4. Prinsipp: Ikke gå for langt og for fort fram

    Kvinnen ønsket jo levende vann, man var hun klar og hadde hun forstått hva det dreide seg om? Jesus så behovet for å bremse denne kvinnen og heller bygge opp en trygg grunn i hennes indre. Hun behøvde å oppdage at han var Messias. Jesus ville også først av alt gi henne bevis på at han var Messias. Så istedenfor for å gi henne ”levende vann” som hun spurte etter så ba heller Jesus henne å hente hennes mann. På den måten ble hun overvbevist at Jesus var en profet. Noen ganger ønsker mennesker å diskutere en unyttig detalj istedenfor hovedsaken i Guds Ord. De er ikke klar over at de trenger å vite de grunnleggende ting før de kan studere detaljer. Slik er det også i menigheten. Om noen ønsker å studere Johannes Åpenbaring er det viktig at man er grunnfestet i resten av Bibelen først. La oss ta med et skriftsted fra Paulus brev til korinterne.

    Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 1 Kor 3:1-2

    5. Prinsipp: Ikke fordøm unødvendig

    Jesus kunne ha fordømt henne for å ha drevet hor. Men han kom ikke for å fordømme verden (Joh 1:17) men for å frelse den. Husk fortsatt var ordet evangelium betyr. Det betyr som vi har de gode nyheter. Vi er satt til å forkynne mot synd, men vår primære oppgave er først og fremst å frelse ikke å fordømme. Kommer vi med unødvendige fordømmelser så støter vi bare mennesker fra oss. Tenk på hvordan du selv har levd og hva du selv har gjort før du ble frelst. Paulus skriver noen visdomsord om dette til Titus.

    Ikke å spotte ngen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,
    Tit 3:2-5

    6. Prinsipp: Hold deg til hovedsaken

    Kvinnen vender samtalen om til å dreie seg om hvilket sted man skal tilbe Joh 4:19-20. Jesus svarer på hennes spørsmål, men bringer samtalen tilbake til hovedtemaet. Det viktigste var å fortelle kvinnen hvem han var og hva han kunne gi henne.

    Når vi vitner for mennesker så bør vi også holde oss til hovedsaken og prøve å vinne tillitt og forståelse hos dem vi snakker med. VI bør ta ting i rekkefølge og ikke plutselig snakke om uvesentlige ting som tar fokus bort fra hovedsaken.

    Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. Ord.spr. 15:28

    7. Prinsipp: Direkte tale

    Til slutt konfronterte Jesus kvinnen med sin virkelige identitet.

    Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! Joh 4:25-26

    Her legger ikke Jesus noe imellom. Det er meg som du taler med som er Messias. Men før han talte sannheten direkte til kvinnen hadde han dannet et grunnlag for å kunne konfrontere kvinnen med sannheten. Dette viser altså at vi først må så før vi kan høste. I dette tilfellet så gikk det ikke veldig lang tid før det som ble sådd ble en moden frukt. Etter at byen hadde tatt imot ordet og forstått at Jesus var verdens frelser så sier Jesus.

    Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
    Joh 4:35

    Etter å ha fått kontakt mennesker og vunnet deres tillitt så har deres åndelige interesse blitt vekket. Ved å vitne med ord og gjerninger så kommer til slutt tidspunktet hvor man må konfrontere mennesker med valget.
    Du må ta imot Jesus!
    Du trenger å bli frelst!

    Det var dette kallet som også Pilatus møtte. Han prøvde å innta en mellomstilling, men Guds kall innhentet ham. Han vasket sine hender, men måtte likevel ta et valg i saken mot Jesus. For noen kan det også være et vanskelig valg bare det å si ja til å være med på et kristent møte. Ofte må mennesker gå en lang vei og ta mange vanskelige valg før de tar det endelige valget og gir livet sitt til Jesus.

    Gud velsigne deg og lykke til som sjelevinner for Jesus.

  • Fillipenserbrevet

    Forfatter: Undertegnet av Paulus og Timoteus (1,1), men hovedforfatteren er allikevel Paulus, se 2,19 hvor Paulus sier: «Jeg vil sende Timoteus.»

    Sted: Paulus var fengslet (1,7 og 1,13). Noen mener det var i Cesarea (Ap.gj. 23,33),
    men av Fil. 1,14 og 4,22 forstår vi at stedet var Rom.

    Paulus besøkte Filippi første gang på sin andre misjonsreise ca. år 50 e.Kr. Ap.gj. 16,12-40.
    Han hadde i utgangspunktet tenkt å reise til Bitynia (Ap.gj. 16,7), men Jesu Ånd gav dem ikke lov. Dette var første gang evangeliet kom til Europa. Hoffmannen i Ap.gj. 8 hadde tidligere brakt evangeliet til Afrika.

    Byen Filippi var en gresk-romersk by, hvor innbyggerne kalte seg romere (Ap.gj. 16,21), og det var få jøder i byen. Derfor var det ingen synagoge i byen, men jødene samlet seg ved en elv utenfor byporten, Ap.gj. 16,13. Den første som ble frelst var en kvinne, og den første som ble utfridd var også en kvinne.

    Filippenser-menigheten må ha vært en av de beste menighetene i den første tid. Den var godt organisert, med tilsynsmenn og menighetstjenere (Fil. 1,1). De gav underhold til Paulus (Fil. 4,15-18) og de står dermed i stor kontrast til korintermenigheten som Paulus nektet å ta imot vederlag fra (2.Kor. 11,7-9). Vi leser heller ikke om umoral i filippensermenigheten.
    Epafroditus var kanskje forstander i menigheten (Fil. 4,18).

    Filippenserbrevet er et av de mest lettleste brev i NT. Språket er vesentlig enklere enn det vi møter i f.eks. romerbrevet eller efeserbrevet. Lightfoot kaller brevet for: «det minst dogmatiske av apostelens brever».

    Brevet handler mer om eksempelets makt.

    – Jesu eksempel, Fil.1,27-2,16
    – Timoteus’ eksempel, Fil.2,19-24
    – Epafroditus’ eksempel, Fil.2,25-30
    – Paulus’ eksempel, Fil.3,1-4,9

    Den firfoldige Kristus:

    Kap. 1 Kristus, mitt liv, v.21
    Kap. 2 Kristus, mitt sinn, v.5
    Kap. 3 Kristus, mitt mål, v.10
    Kap. 4 Kristus, min styrke, v.13

    Stikkord for brevet må vel likevel være ordet «GLEDE», som er nevnt 16 ganger i brevet.
    I Fil.3,1 skriver Paulus nesten på en litt humoristisk måte at de skulle glede seg. Dette til tross for at han selv satt i lenker.

    Jesu syvfoldige fornedrelse: Fil. 2, 6-8

    1. ikke aktet det for et rov å være lik Gud
    2. gav avkall på det
    3. tok en tjeners skikkelse
    4. kom i menneskers lignelse
    5. fornedret seg selv
    6. ble lydig inntil døden
    7. ja, korsets død

    GUD ……. MENNESKE ……. TJENER ……. FORBRYTER
    «La dette sinn være i dere …..», Fil. 2, 5

    Paulus’ gamle liv: Fil. 3, 5-6

    1. omskåret på den åttende dag
    2. av Israels ætt
    3. Benjamin stamme
    4. en hebreer av hebreere
    5. overfor loven en fariseer
    6. i nidkjærhet en forfølger av menigheten
    7. i rettferdighet etter loven ulastelig

    Alt dette regnet Paulus som skarn (søppel)

    – forat jeg kan vinne, v.8
    – forat jeg kan kjenne, v.10
    – forat jeg kan nå fram, v.11
    – forat jeg kan gripe det, v.12

    «For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren!» Fil. 3, 1.

    Bibeltime, 10. september 1996
    ved Erik Wold

  • En god menighet

    En god menighet, – hvem finner den?

    -bibelundervisning av Erik Wold

    I dette studiet skal vi se på hustruen i Ordspr 31:10-31. Vi skal se at hun er et bilde på menigheten. Kvinnen er gjennom det Gamle Testamentet et bilde på Israels menighet. I det Nye Testamentet beskrives forholdet mellom en ektemann og hustruen lik forholdet mellom Kristus og menigheten. Ef 5:31-33
    Ordene henne, hun osv. er i teksten under byttet ut med ordet menighet. Dette bidrar til å forsterke teksten slik at vi kan se versene i lys av den nytestamentlige menighet. Den ”gode menighet” i dette kapittel er derfor et fint forbilde for oss.

    En god menighet[1]– hvem finner[2] den?
    Langt mer enn perler[3] er menigheten[4] verd[5].

    Menighetens manns hjerte liter[6] på menigheten, og på vinning[7] skorter det ikke. Menigheten gjør ham godt[8] og intet ondt alle sitt livs dager[9].

    Menigheten sørger for[10] ull og lin[11], og menighetens hender arbeider[12] med lyst[13].
    Menigheten er som en kjøpmanns skip[14]; menigheten henter sitt brød langveisfra[15].

    Menigheten står opp mens det ennå er natt[16], og gir sine husfolk brød[17] og sine piker deres arbeid for dagen[18].

    Menigheten tenker[19] på en mark og får den[20]; for det menigheten tjener med sine hender, planter menigheten en vingård[21].

    Menigheten omgjorder sine lender[22] med kraft og gjør sine armer sterke[23]. Menigheten merker[24] at det går godt med menighetens arbeid[25]; menighetens lampe slukkes ikke om natten[26].

    Menigheten legger sine hender på rokken, og menighetens fingrer tar fatt på tenen.

    Menigheten åpner sin hånd for den trengende[27] og rekker ut sine hender til den fattige.

    Menigheten frykter ikke sneen[28] for sitt hus; for hele menighetens hus er kledd i skarlagenfarget ull[29].

    Menigheten gjør sig tepper; fint lin og purpur er menighetens kledning.

    Menighetens mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

    Menigheten gjør skjorter og selger[30] dem, og belter[31] leverer menigheten til kjøpmannen.
    Kraft og verdighet[32] er menighetens kledebon, og menigheten ler[33] av den kommende tid.

    Menigheten opplater sin munn med visdom[34], og kjærlig formaning[35] er på menighetens tunge[36].

    Menigheten holder øye med[37] hvorledes det går til i menighetens hus[38], og dovenskaps[39] brød eter menigheten ikke.

    Menighetens sønner står opp og priser menigheten lykkelig; menighetens mann står opp og roser menigheten[40]:

    Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
    Ynde sviker, og skjønnhet forgår[41]; en menighet som frykter Herren, den menigheten skal prises.

    Gi menigheten av menighetens arbeids frukt, og menighetens gjerninger[42] skal prise menigheten i byens porter.

    (Ordspråkene 31:10-31)

    Disse 22 vers i fra Ordspråkenes siste kapittel kan lære oss mye om hvordan menigheten skal være. I vår lille omskriving så forekommer ordet menighet ikke mindre enn 44 ganger. Det ligger her dype sannheter som kan bli oss til hjelp der hvor vi tjener Herren i det daglige. Her har vi belyst mange sider ved ”hustruen” og du kan sikkert finne flere sannheter i disse vers.


    [1] Kvaliteten på den lokale menighet kan variere. I det Nye Testamentet finner vi menigheter som er svært forskjellige. I korintermenigheten var det alt fra incest til uorden, mens stridene raste og man gikk til rettsak mot hverandre. De ser også ut til å være svært innadvendte og lite gavmilde. Paulus forkynte uten vederlag 2Kor 11:7 evangeliet, mens brødrene i en makedonsk menighet ga han støtte og hjelp. Mens korinterbrevet er full av advarsler og refs så er Filippenserbrevet av en helt annen art. Filippensermenigheten ser ut til å nærmest være en fullkommen menighet. I alle fall så forteller Paulus at vennene i Filippi sto med ham gjennom alle tider og alltid støttet ham. Hvordan er din menighet. Er du med på å gjøre menigheten til en korintermenighet med sladder og stridigheter eller er du med i en filipensermenighet med misjonsvirksomhet og en stødig kurs.

    [2] Paulus fant ofte menigheter de steder han kom. Noen var enkle, helt uten bygning eller eiendom. Apgj 16:13. Andre hadde ikke kommet så langt på veien Apgj 19:2 og noen lå på fjerne steder Apgj 28:13-14. Hovedkvarteret i Antiokia var derimot rikt utrustet med både profeter og lærere. Apgj 13:1.

    [3] Lignelsen om perlen i Matt 13:45-46 forteller om en mann som lette etter gode perler. Han fant en kostelig perle og kjøpte den. Mange bibeltolkere mener at lignelsen skal forståes slik at mannen er Jesus og perlen er menigheten. Menigheten er verd mer enn perler.

    [4] På gresk så betyr ordet menighet (gr:ekklesia) den utvalgte. Ordet er også et hunkjønnsord. I Johannes andre brev så skriver Johannes til en frue som er utvalgt. Den eldste — til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet. 2Joh 1:1. Dette blir på en måte menigheten (ekklesia) i en frues skikkelse. Det er altså mulig at Johannes her rett og slett skriver til en menighet og ikke til en bestemt frue slik det ellers ser ut til.

    [5] Jesus lå i en lånt krybbe, han forkynte på en lånt prekestol, han lå i en lånt grav og han eide ikke noe av jordisk gods. Men menigheten kjøpte han og det med sitt eget blod. 1Pet 1:18-19. Så mye var menigheten verd for ham. Menigheten tilhører derfor Jesus.

    [6] Gud stoler på menigheten. Han har ingen andre enn de frelste til å forkynne sitt evangelium.

    [7] Den fullkomne menighet har alltid framgang tross problemer og vanskeligheter. Apgj 6:7.

    [8] Menigheten skal tekkes Herren og ikke mennesker. Ef 6:6.

    [9] Menigheten er trofast inntil døden. Åp 2:10

    [10] Hun er aktiv. Hun sørger for 31:13, hun henter 31:14, hun står opp 31:15 hun gir 31:15, hun tenker 31:16, hun tjener 31:16, hun planter 31:16, hun tar fatt 31:19 hun åpner 31:20 hun rekker ut 31:20, hun leverer 31:24.

    [11] Menigheten er her en PRODUSENT. Senere er hun en IMPORTØR 31:14, VISJONÆR 31:16 og EKSPORTØR i 31:24. Hun sørger for at det er nok råmaterialer og det mangler ikke på muligheter til å skape noe. Her jobber hun ut fra råmaterialene og er dermed en produsent. Menigheten må kunne produsere egne varer. Her tenker jeg på at menigheten må fostre tjenere, evangelister og de egenskapene som trengs i menigheten. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 1Kor 12:28. Men disse tjenester og gaver må vokse fram i menigheten.

    [12] Paulus hilser og roser dem som arbeidet i menigheten. Rom 16. Profeten Jeremias fikk beskjed om å gå til pottemakeren for å høre Guds ord. Jer 18:1-6. Han dro ikke til universitetene eller til datidens fakulteter, men til pottemakeren som arbeidet. Hos mannen som arbeidet fikk Jeremias budskapet fra Herren.

    [13] Har sin lyst i Herrens lov Salme 1:2

    [14] Mitt skip er lastet med…Slik lyder den kjente barneleken. Dette skipet er lastet med velsignelse. Menigheten har alt som behøves til livets opphold. Paulus skriver mye om hva som må finnes i menigheten. Les bl.a. 1Kor kapittel 12 og 14.

    [15] Menigheten IMPORTERER her varer fra fjerne steder. Det er viktig at brødet, livets brød blir hentet fra det himmelske og at menigheten ikke lever på sine egne prestasjoner. Jeg er livets brød sa Jesus Joh 6:48-50. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen. Det er alltid en fare for at menigheten blir for opptatt av de nære ting og glemmer å hente kraft og forsyninger fra himmelens rike. Men den ”gode menighet” henter altså sitt brød langveisfra.

    [16] Hun er effektiv, menigheten preges av orden og system. Alt er lagt til rette fra ledelsens side og tidlig om morgenen er alt klart for dagens arbeid. Dette blir prioritert fremfor alt annet. Her vet alle hva de skal gjøre.

    [17] De som tilhører menigheten får sin føde av henne. Hun har noe å gi til medlemmene og de får åndelig kost slik at de kan bli helliggjort og virke for Herren i det daglige.

    [18] Menighetsledelsens viktigste oppgave er å tilrettelegge arbeidet slik at medlemmene kan fungere og få brukt sine talenter, sine visjoner og sine gaver i Herrens menighet. Les om Paulus formaninger til lederne i 1Tim og Titus brev.

    [19] Hun holder ikke bare på med det nærværende, men hun har planer, visjoner og drømmer for framtiden. Hun vil videre. Hun tenker framover og inntar nye områder i den åndelige verden.

    [20] Hun har ikke tomme drømmer eller overflatiske visjoner som mange lett kan bli ledet til i våre dager. Men det hun tenker på det får hun. Det blir resultater i det synlige av det som hun først har mottatt i sitt indre åndelige sinn.

    [21] Det hun tjener blir ikke brukt til hva som helst, men hun investerer i en vingård. Det er dette menigheten skal bruke sine midler til. Den skal ikke investere i menneskelig luksus og samle til sin egen organisasjon, men investere i ting som kan spire og gro. Menigheten skal vinne sjeler og ikke jordisk rikdom. Flere av lignelsene i NT handler om vingården. Matt 21:28-30 Luk 13:6-9 Joh 15:1-8.

    [22] Samme uttrykk er brukt i Ef 6:14 og 1Pet 1:13. Sannhet og kraft er det som skal binde vår kledning sammen.

    [23] Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær, Hebr 12:12. Våre hender skal være sterke og løftet mot himmelen. Les om Mose hender som ble slappe under striden mot Amalek. 2Mos 17:8-13.

    [24] Menigheten kjenner i ånden hvordan det står til. Hun merker i sin ånd hvordan tilstanden er i menigheten.

    [25] Herren velsigner menighetens arbeid. Derfor går det godt og arbeidet lykkes.

    [26] I Apgj 20:7-11 taler Paulus i en sal med mange lamper. Han taler ikke bare til midnatt, men holder på å formane brødrene og søstrene helt til morgenen gryr. Høy aktivitet er et sunnhetstegn i Guds menighet. Jeg husker selv vekkelsestider i min egen menighet. Når vi kom på morgenen for å jobbe hendte det at vi møtte andre brødre eller søstere i døra på vei hjem. For ikke så lenge siden var vi i en menighet i sydindia. Der var det bønnemøte 24 timer i døgnet. Alltid var det åpent og aktiviteten gikk døgnet rundt.

    [27] Misjonen står sentralt i menighetens virke. De som har behov og de som er fattige blir ikke glemt av henne. Den første menighet i NT er her et forbilde for oss. De delte alt og ga til de trengende. Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles, og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til, Apgj 2:44-45. Den tidligere nevnte makedonske menigheten i Filippi er også et forbilde når det gjelder misjonsvirksomhet og hjelp til trengende. De ga villig og over evne for å støtte Guds sak. Fil 4:15-16 2Kor 8:1-5.

    [28] Hun frykter verken prøvelser, kulde eller vanskeligheter. Menigheten har nemlig en beskyttelse som hindrer kulden å komme inn. Mange menigheter lever i frykt. Noen steder frykter man for forfølgelse og ugudelig lovverk. I vår del av verden frykter man ofte økonomiske forpliktelser og uro i menigheten. Men den fullkomne menighet i dette kapittel vet at hun er beskyttet.

    [29] Skarlagenfarget ull Hun har kledd hele sitt hus i blodet. Blodet beskytter for alle farer. Det er ingen ting som varmer så godt som ull. Denne ullen er egenprodusert (vers 13) og ikke kjøpt inn. Husk også at for å få ull så må man ha et lam eller et får. Blodet fra det slaktede Guds lam beskytter og gir seier under alle vanskeligheter.

    [30] Menigheten er ikke bare en PRODUSENT og en IMPORTØR, men her ser vi at hun er en EKSPORTØR. Hun selger og leverer varer til kjøpmannen. Den ”gode menighet” sender ut både evangelister, apostler, profeter og misjonærer. Ordet apostel betyr for øvrig ”utsending”.

    [31] Paulus taler indirekte om sannhetens belte i Ef 6:14
    I Apostlenes gjerninger står det om en profet ved navn Agabus som binder seg selv med Paulus belte og profeterer ved dette hvordan Paulus framtid vil bli. Apgj 21:10-11. Det profetiske belte utgår fra menigheten.

    [32] Kraft og verdighet er et flott uttrykk. Med dette kler den ”gode menighet” seg. Hun har kraft ikke bare i medgang, men også i motgang.

    [33] Mange menigheter i dag frykter for framtiden. Hvor ofte prekes det ikke over hvor vanskelige tider vi har og hvor ille framtiden vil bli. Men den ”gode menighet” bare ler av framtiden. Når Jesus taler om endetiden sier han: Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Luk 21:28. Hun har stabilitet, kraft og stryke. Hun ser lyst på framtiden, uansett hva som vil møte henne. Les også hvordan Gud selv ler når hedningene reiser seg mot hans salvede. Salme 2:1-8

    [34] Menigheten taler visdom. Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår. 1Kor 2:6. Hvordan visdommen taler kan du også lese om i Ordspråkene kapittel 8.

    [35] Det er lett for en menighet å bare tale i nidkjærhet. Men her brukes det flotte uttrykket ”kjærlig formaning” om hva som er på den gode menighets lepper. Rom 15:30 2Kor 13:11. Vi leser gjennom hele Apostlenes Gjerninger hvordan Paulus og de andre apostlene formante alt folket. Paulus formante efesermenigheten gjennom tre år. Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! Apgj 20:31.

    [36] Tungen er et farlig våpen. Jakob formaner om dette i Jak 3:1-12

    [37] Menighetens ledelse evaluerer kontinuerlig tilstanden i menigheten. Menigheten er klar til å sette inn tiltak der det trengs.

    [38] Det er ikke tilstanden i alle andre menigheter som hun holder øye med, men hun holder øye med hvordan det går til i menighetens hus. Man må først og fremst beskikke sitt eget hus før man kan dømme andre. Matt 7:1-5

    [39] Dovenskaps brød eter menigheten ikke. Den gode menigheten er her et forbilde. Mange menigheter er dessverre preget av slapphet og dovenskap. Men det er ikke Guds vilje at menigheten skal se ut som om den går på valium eller andre bedøvende stoffer. Gud vil at sin menighet skal være ivrig og i virksomhet.
    Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Rom 12:11

    [40] Både de sjeler som er født i menigheten og Jesus selv i himmelen roser menigheten. Dette er vel det fineste vitnesbyrd en menighet kan få.

    [41] På samme måte som en kvinnes ytre vil tape sin glans etter som årene går vil også menighetens ytre bli preget av tidens tann. Fine lokaler med tepper, marmorgulv og malerier vil tape sin glans, men menighetens åndelige frukter vil bestå til evig tid. Det er de himmelske resultatene som teller. Og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. Dan 12:3

    [42] Menigheten er respektert i nærmiljøet og i byen som hun tilhører. Dette er ikke på grunn av ordene som blir talt, men de gjerninger som blir utført av menigheten. Vi leser om den første menighet: Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem. Apgj 5:13