Blog

Leksjonariene

Leksjonariene er skrifter som inneholder deler av NT som ble brukt
til offentlig lesing i menighetene.

Mer enn 2200 leksjonarier er bevart.

Leksjonariene er viktige siden sitater i liturgiske skrifter er
konservative i form og var vanskelig å endre. Sml med gamle salmer
og gamle uttrykk.

De er nummerert med en «l» som prefixas a prefiks. l1,l2, etc.

l1604 er datert til det 4. årh.

l1043 er datert til det 5. årh..

Amuletter

Gresk tekst skrevet på treverk, leirtavler o.lign.

Hovedsaklig Fader Vår og lign.

To av papyrusene er amuletter. Det er P50 og P78.

La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om
din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! Ordspr 3,3

Neste

Minusklene

Det er minst 2811 minuskler bevart. (Antallet varierer)

Minusklene er nummerert uten noe prefix 1,13,28, 33,61,69,
567,700,1424,2053. Dette er noen av de viktigste.

Den eldste som er datert heter 461, 7 mai 835 e.Kr..

Bare 50 minuskler inneholder hele NT. (Lik uncialene)

Minusklene er hovedsaklig bysantinske og majoriteten ligger på Mount Athos
i Hellas

Mer 2000 av disse trenger å bli nærmere studert.

Ferrar gruppen (13,69,124,346 og non andre) har historien om kvinnen
grrepet i hor Joh 8,1-11 plassert etter Luk 21,38.

Skriv da det du så, både det som er,
og det som herefter skal skje, Åp 1,19

Neste

Uncialene

Manuskripter skrevet på pergament. Alle i codex form (bok form).

Mer enn 300 uncialer er bevart. Datert fra 325 to 1000 e.Kr.

De er nummerert med en 0 som prefix. 01, 02, etc. eller med en bokstav
Codex A, B, C etc

Codex Sinaiticus (01) er den eldste komplette bibel fra ca. år 325 e.Kr.
Oppdaget av Tishendorf i1844 i Katharina klosteret i Sinai ørkenen. Ligger
nå i Britisk Museum.

Codex Vaticanus (Codex B eller 03) er også fra det tidlige 4. årh. (Hebr
9,14- mangler). Ligger i Vatikan Museet.

Codex D er en såkalt vestlig tekst med en lenger utg av Ap.gj.

Palimpsest

En palimpsest var manuskripter som ble overskrevet da man ikke hadde nok
pergament.

6 av uncialene er palimpsest skrifter. En ble til og med overskrevet to ganger.
Med ultra fiolett lys kan vitenskapsmenn få fram den underliggende
teksten.Den mest berømte er Codex Ephraemi fra 5. årh men ble pusset ut
og overskrevet i det 12 årh av St. Ephraemi.

Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! 2. Tim. 4,13

Neste

Papyrus

Det finns over 98 papyrus manuskripter for NT.
Alle er funnet i egypt de siste 150 år. Antallet øker
stadig.

Papyrusene er nummerert med en P som prefix. P1,
P2, P3……P98.

Papyrus er et dårlig materiale, men i egyptens tørre
sand er de blitt bevart i over 1800 år.

Det eldste papyrus er P52. Det er datert 125 e.Kr..

N.B Dette er bar ca. 30 år etter Johannes skrev sitt
evangelium.

P52 ble publisert i 1930 og ligger nå i Ryland Museum i
Manchester, England. Manuskriptet inneholder deler av
Joh 18.

P66 og P75 er datert 200 e.Kr og inneholder
mesteparten av Lukas og Johannes ev. De blir begge
kalt Bodmer papyrusene

og ligger i et privat museum i Sveits in Switzerland.

P46 fra ca. 200 e.Kr. inneholder Pausus brever.

Det nylig oppdagede papyrus P98 inneholder noen vers
fra Joh Åp. og er datert til det andre århundrede.

Alle med unntak av 4 stk er skrevet i codex form.
Codex betyr bok, og de var bunnet sammen i ark,
gjerne med et omslag.

Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, Åp 5,1

Neste

Oversikt over Det Nye Testamentets Tekstgrunnlag.

• Papyrus

• Majuskel/uncial manuskripter skrevet på pergament

• Minuskel manuskripter

• Liturgiske skrifter

• Primær oversettelsene

• Andre oversettelser

• Sitater fra kirkefedrene

• Amuletter o.lign.

Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp

skal dufinne det igjen. Pred 11,1

Neste

© Bibelundervisning av Erik Wold.

To Spørsmål!

1) Er Bibelen Guds Ord?

Spørsmålet må besvares med:

Tro.

2) Er teksten vi har i vår Bibel den orginale teksten?

Spørsmålet kan besvares med:

Vitenskap/forskning.

Forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er

som du er oplært i. Luk 1,4

Neste

Bibelen er verdens mest leste bok. Men for de kristne er bibelen mer enn en gammel historiebok. Bibelen er nemlig Guds ord til mennesker. Bibelener utvilsomt den bok som har betydd mest for menneskene gjennom alle tider. Idag er bibelen oversatt til mer enn 2000 språk og det arbeides intensmed å få oversatt den til stadig nye språk, slik at alle kan ha en bibel på sitt morsmål. Desverre har det ikke alltid vært slik. Under middelalderen,
før boktrykkerkunsten måtte biblene håndskrives og ble dermed for dyre å eie for lekfolk. Dessuten var det ikke ønskelig fra katolsk side at lekfolk skulle lese bibelen i frykt for at mennesker skulle tolke skriftene annerledes enn den katolske geistelighet. F.eks. vedtok et katolsk kirkemøte i 1299 et forbud mot bibel lesning blant lekfolk.

Men bibelen fortsatte å prege mennesker og flere og flere ble opplyst om bibelske sannheter slik at nye bevegelser oppsto. Idag er bibelen rettesnor for mennesker som ønsker å leve etter Guds ord. Til tross for dette så kjenner de fleste kristne ikke til bakgrunnen for bibelens overlevering fram til idag. En står da uten vitenskapelige argumenter når mennesker setter bibelens troverdighet i tvil.

Etter å ha gått igjennom dette Minikurset vil du vite mye mer om Det nye testamentets unike historie.

Start

At det finnes konkrete eksempler på matematikk i Bibelen er det ikke alle som er klar over. Her bringes imidlertid noen eksempler på dette.

Spurven på billigsalg

Matt 10,29 Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

Luk 12,6 Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke en av dem er glemt hos Gud.

Det kan se ut som det er en motsetning mellom det Matteus skriver og det Lukas skriver. Men vi skal se at så ikke er tilfelle.

Matt: 1 øre / 2 spurver = 0.5 øre pr spurv

Luk: 2 øre / 5 spurver = 0.4 øre pr spurv

Dermed har vi to forskjellige priser i Matteus og Lukas, men det vi nå har glemt er kvantumsrabatten. Ved kjøp av 4 spurver fikk man en gratis.

Luk: 2 øre / 4 spurver = 0.5 øre pr spurv + en gratis

Denne ekstra spurven var kanskje ikke av “beste kvalitet”. Kanskje den var både liten, tynn og skadet.

Men heller ikke den var glemt av Gud…

Legen Lukas og hans skrifter

Lukas har skrevet to av bøkene i Det Nye Testamentet. Lukas’ Evangelium og Apostlenes Gjerninger. Det står ikke direkte at Lukas har skrevet disse bøker, men bevisene for dette er ganske overveldende, og nesten ingen betviler dette.

Vi finner Lukas nevnt tre ganger i NT.

Kol 4,14 – Lukas, den kjære legen, hilser dere.

Filem 24 – Det samme gjør mine medarbeidere, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas.

2 Tim 4,11 – Bare Lukas er hos meg.

Mange mener at personen som Paulus nevner i 2 Kor 8,18 også er Lukas. Kirkefaderen Hieronymus støtter også denne tanken.

At Lukas var lege skriver Paulus i Kolosserbrevet, men vi skal se at det er mange flere indikasjoner på at dette stemmer. Vi kan regne med at Lukas kom fra Antiokia og at han aldri selv så Jesus.

Prologen:

Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger har svært lik prolog eller forord. Begge skrifter er dedikert til den gjeveste Teofilus. Ordet “gjeveste” betegner ofte en høyere tjenestemann slik vi ser i bl.a. Apgj 23,26. Navnet Teofilus betyr forøvrig Guds venn. Vi skal se nærmere på forordet litt senere.

Språket

Språket er delvis preget av klassisk gresk og er delvis semmittisk preget. Dette gir en artig problemstilling i Apgj 1,1 hvor Lukas sier at han skrev i sin “første” bok. Dersom han uttrykker seg på “klassisk gresk betyr det at han må ha skrevet tre bøker. (Begrunnelsen er litt komplisert. Det dreier seg om forskjellige regler for bøyning av adjektiver) Lukas inneholder flere hundre greske gloser som vi ikke finner andre steder i NT.

Kilder:

Lukas sier selv i begynnelsen av sitt evangelium at han gransket nøye og snakket med øyenvitnene.

På samme måte som Markus’ evangelium er sterkt preget av Peters forkynnelse (Peters erindringer iflg Just. Mar.) så er Lukas’ evangelium sterkt preget av Paulus’ forkynnelse. Det kan tenkes at Lukas rett og slett har samarbeidet med Paulus da han skrev sine skrifter og at Paulus uttrykk “mitt evangelium” rett og slett er Lukas evangelium. Denne tanke støttes av kirkefaderen Eusebius (III,4) og av Hieronymus, men alle evangeliene er nok skrevet etter Paulus brever.

Lukas var sammen med Paulus da denne talte med Herrens bror Jakob. Det er kun Lukas som forteller så grundig om Jesu barndom og om Jesus som tolvåring i tempelet. Har Jakob fortalt om dette?

Lukas nevner diverse kvinner. Luk 8,2-3 bl.a. Johanna som var gift med Kusa, en embedsmann hos Herodes. Var det disse som ga Lukas opplysningene om hva som skjedde og ble sagt inne i Herodes’ palass?

Særpreg

Hendelsene settes i et verdenshistorisk lys. Se Luk 2,1 og Luk3,1. Mens de store verdensmenn drev med sitt åpenbarte Gud seg.

Guds rike

Uttrykket “Guds rike” er nevnt 30 ganger i Lukas evangelium. ( 4,43; 6,20; 8,1.10; 9,2.11.27.60.62; 10,9.11; 13,18.20.28-29; 16,16; 17,20.21; 19,11; 21,31; 22,16.18; 23,51)

og 7 ganger i Apostlenes Gjerninger. (1,3; 8,12; 14,22; 19,8; 20,25; 28,23.31)

Gaver

Både Luk og Apgj legger stor vekt på nødvendigheten av å gi til andre. I evangeliet finner vi flere skriftsteder om dette. (Luk 3,11; 6,30; 11,41; 12,33-34; 14,14; 18,22; 19,8)

Tilsvarende finner vi Ap.gj. hvor det er beskrevet hvordan den første menighet hadde alt felles. Apgj 2,44-45 4,32-34. Han navngir også de som ga spesielt. Slik som Barnabas 4,36-37, Dorkas 9,36-43 og Paulus 20,33-35. I sistnevnte skriftsted så finner vi også et “Jesu ord” som ikke finnes i noen av evangeliene nemlig “Det er saligere å gi enn å ta.”

“Vi” avsnittene i Ap.gj.

I fire avsnitt i Ap.gj. går Lukas over til å skrive i 1. person flertall isteden for 3. person. Dette finner vi i Ap.gj. 16,10-17 20,5-15 21,1-18 27,1-28,16. Her skriver han altså i “vi” form for å tydelig tilkjennegi at Lukas selv var personlig tilstede under hendelsene. Som et apropos kan vi nevne at i en gammelsyrisk oversettelse står det “Jeg Lukas gikk ombord” istedenfor “Vi gikk ombord” i Ap.gj. 20,13.

Medisinske uttrykk i Lukas

I en bok utgitt i 1882 “The medical language of St. Luke” av W. Horbart blir mer enn 400 medisinske uttrykk og hentydninger i Lukas ramset opp. Dette har vært mye diskutert, men dette faktum er vanskelig å motbevise. Vi tar med noen eksempler.

Jesu første ord i Lukas var om helbredelse. Luk 4,18

Uttrykket “Lege, leg deg selv!” finner vi i dette evangelium Luk 4,23

Kun her finner vi uttrykket “Herrens kraft var hos ham til å helbrede” Luk 5,17

Det er flere helbredelser nevnt i Lukas enn i Matteus og Markus tilsammen.

I Luk 4,38 står det at Peters svigermor hadde “sterk” feber. Datidens leger pleide å dele inn feberen i svak og sterk feber og det er akkurat dette uttrykket som er nevnt i dette verset.

I Luk 5,12 forteller Lukas at mannen var “full” av spedalskhet, mens Matteus og Markus bare sier at han var spedalsk. Som lege la altså Lukas merke til detaljer som menigmann ikke la merke til.

Når det gjelder mannen med den visne hånd i Luk 6,6 poengterer Lukas at det var den høyre hånden, mens Matteus (12,10) og Markus (3,1) ikke har med dette.

Uttrykket “satt opp” i 7,15 er nevnt i gamle medisinske avhandlinger for “å sitte oppreist i sengen”.

Lukas har med detaljen om at den besatte i Gergesenernes bygd var naken. Luk 8,27 (Matt 8,28 Mark 5,2)

Det er bare Lukas som nevner at det ble brakt mat til piken så hun kunne spise under oppvekkelsen av Jairus datter i Luk 8,55 (Matt 9,25 Mark 5,41)

Lukas er alene om å legge merke til at en mann med vattersott ble helbredet. Luk 14,2-4

Lukas utelater setningen om at den blodsottige kvinne hadde “brukt til leger alt det hun skulle leve av, og snarere blitt verre” Ville ikke Lukas støte sine legekollegaer unødig?

(N.B. Her er det variasjoner i grunnteksten så verset varierer fra oversettelse til oversettelse)

Alle tre synoptikerne skriver om “kamelen gjennom nåløyet”. Mens Matt og Markus bruker et ord for “nål” som betyr “synål”, benytter Lukas et uttrykk får “nål” (gr: belona) som ble brukt av kirurger.

Av de 6 miraklene som er unike for Lukas evangelium så omhandler 5 av disse helbredelser.

Ordet som blir brukt for “bevis” (gr:tekmarhrioi) er Lukas alene om å bruke. Dette ordet var anvendt i det medisinske språket.

Under helbredelsen i Apgj 5 legger Lukas merke til mange detaljer. “det kom styrke i hans føtter og ankler. Han sprang opp, og sto og gikk omkring.”

I Ap.gj. 28,4 er det greske ordet “tharion” oversatt med “slange”. Av medisinske forfattere ble dette ordet brukt for giftige slanger.

Lukas skriver at høvedsmannens tjener var “nær ved å dø”. Dette viser at Lukas kjente til sykdommen og alvoret i situasjonen. Matteus skriver ikke dette.

Pedanius Dioscuris var lege på samme tid som Lukas. Han var født i Tarsus og var dermed landsmann til Paulus. Han skrev en bok “Om legevitenskapen”. Forordet i denne boka er overraskende lik forordet i Lukas’ evangelium.

Lukas’ forord:
Etter som mange alt har tatt seg fore å sette opp en fortelling om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus.

Pedanius Dioscuris’ forord:
Etter som mange, både gamle og nye, har tatt seg på å sammenskrive et verk om legemidlers tilberedelse, kraft og benyttelse, så har også jeg, o ypperlige Areus, forsøkt å bevise deg, at jeg har beskjeftiget meg, og det uten tomhet og meningsløshet, med denne vitenskap.

Oppbyggingen av Johannes´ evangelium

Johannes´ evangelium er annerledes enn de tre andre evangeliene. Matteus, Markus og Lukas kalles de synoptiske evangelier. Det 4. evangelium skiller seg fra disse på flere måter. Johannes utelater f.eks. Jesu fødsel, Jesu dåp, Jesu fristelse og Jesu forklarelse. I Matteus´ evangelium er det beskrevet 20 mirakler, Markus har 18 og Lukas har 20. Johannes´ evangelium har imidlertid kun 8 mirakler, og flere av disse er ikke nevnt i noen av de andre evangeliene. Selve oppbyggingen av boken er ganske annerledes, og den er veldig strukturert.

1. PROLOG, kap. 1, v. 1 – 18

2. TEGN-BOKEN (Nøkkelord: tegn, semeion), kap. 1 (v.19) – 12

1. De innledende dager i Jesu åpenbaring, kap.1, v. 19 – 51

2. Fra Kana til Kana, kap. 2 – 4

3. Jesus og jødenes viktigste fester og høytider, kap. 5 – 10

4. Jesus går mot dødens og herliggjøringens time, 11, 1 – 12, 36

Avslutning av tegn-boken, kap. 12, v. 37 – 50

3. HERLIGHETS-BOKEN (Nøkkelord: herlighet, doksa), kap. 13 – 20

1. Det siste måltid, kap. 13 – 17

2. Lidelseshistorien, kap. 18 – 19

3. Den oppstandne Jesus, kap. 20, v. 1 – 29

Avslutning av herlighetsboken, kap. 20, v. 30 – 31

4. EPILOG, kap. 21

Årsaken til at Johannes´ evangelium ble skrevet:

Joh. 20, 31: «Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

Dette kan sammenlignes med 1. Johannes´ brev, hvor det står årsaken til at brevet ble skrevet:

1. Joh. 5, 13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.»

Miraklene i Johannes´ evangelium

1. Gjør vann til vin (2)

2. Helbreder sønnen til en embetsmann (4)

3. Helbreder den lamme ved Betesda dam (5)

4. Metter fem tusen (6)

5. Går på vannet (6)

6. Gir synet til en blindfødt (9)

7. Oppvekker Lasarus fra de døde (11)

8. Mirkuløs fiskefangst (21)

Jesus samtaler med mennesker

1. Peter, Natanael, m.fl. (1, 35-51)

2. Nikodemus (3, 1-21)

3. Kvinnen ved brønnen i Sykar (4, 6-26)

4. Den blindfødte (9, 35-41)

5. Marta og Maria (11)

6. De 11 apostlene (13 – 16)

7. Maria Magdalena (20, 1-18)

8. Apostelen Peter (21, 15-23)

Vi kan si det slik at de tre synoptiske evangelier beskriver hva Jesus var, mens

Johannes beskriver hvem Jesus var. De tre beskriver Jesus utvendig, mens Johannes beskriver Jesus innvendig (Joh. 1, 4 m.m.). Rent konkret beskriver Johannes Jesu virke i Judea, mens de andre tre evangelier beskriver Jesu virke i Galilea.

Et interessant problem

Til tross for den klare strukturen, er det flere steder vanskelig å skille Jesu ord og Johannes´ egne kommentarer. Ta f.eks. Bibelens mest kjente vers Joh. 3, 16, som kalles «den lille bibel». Er dette Jesu ord til Nikodemus, eller er det Johannes´ egen kommentar? Og i det samme kapittel: Avslutter døperen Johannes sitt vitnesbyrd etter vers 30, vers 31, vers 32 eller taler han helt til vers 36?

Jeg er

Hele 23 ganger finner vi at Jesus sier «Jeg er» (gr. ego eimi); 4,26; 6,20…….

Av disse finner vi de syv store «Jeg er»-uttrykk.

1. Jeg er livets brød (6, 35. 41. 48. 51)

2. Jeg er verdens lys (8, 12)

3. Jeg er døren til fårene (10, 7. 9)

4. Jeg er den gode hyrde (10, 11. 14)

5. Jeg er oppstandelsen og livet (11, 25)

6. Jeg er veien, sannheten og livet (14, 6)

7. Jeg er det sanne vintre (15, 1. 5)

Johannes evangelium og tabernakelet

Det viser seg at oppbyggingen av Johannesevangeliet er svært lik oppbygningen av tabernakelet i Gamle Testamentet. Tabernakelet var jo delt inn i tre deler, slik er det også med Johannes:

1. Jesu offentlige virksomhet Joh 1:19 – 12:50
2. Jesu private virksomhet (disiplene) Joh 13- 17
3. Jesu død og oppstandelse Joh 18 – 22

Men de virkelig tydelige parallellene ser vi om vi vandrer inn i Tabernakelet og passerer de syv viktigste delene i tabernakelet.

1. Brennofferalteret
2. Tvettekaret
3. Skuebrødene
4. Lysestaken
5. Røkofferalteret
6. Arken
7. Nådestolen

På skissen på neste side så ser du de tydelige parallellene. Var dette noe Johannes bevisst ønsket å beskrive? Eller er det en guddommelig hemmelighet vi nå er inne på?