Blog

Nede ved dette vannet parkerte vi bilen. Deretter begynte vi på den lange turen opp mot Gaustatoppen. Allerede mens vi var nede i Rjukan merket vi den sterke kalde vinden denne ellers så flotte sommerdagen. Jeg ringte noen venner av oss som ville gå over Besseggen nettopp denne dagen, men de måtte gi opp pga vind og kulde.

Gaustatoppen er toppunktet på en 7 km lang fjellrygg ved Rjukan i Telemark. Siden det ikke ligger noen høye fjell i nærheten ruver den veldig i landskapet med sine 1883 m.o.h. Fra toppen har man kanskje den flotteste utsikten i hele Norge.

Det er alltid folk på vei opp mot Gaustatoppen. Min venn Gunnar og jeg hadde ingen problemer med å finne veien. Tårnet vi skulle opp til var synlig stort sett hele veien.

På bildet ser du stien som går gjennom de uendelige slettene med steinur. Det var voldsomme vindkast denne dagen og vi måtte passe på så vi ikke blåste overende.

Ingen andre steder i Norge har videre utsikt enn den man har på Gaustatoppen. Man kan se ca. en femdel av Norge på dager med god sikt. Her ser man så vidt tinnsjø og i bakgrunnen store deler av østlandet. Faktisk kan man se helt til Sverige fra Gaustatoppen.

Her er det like før jeg starter på vandringen mot selve toppen som ligger en halv kilometer lenger borte.

Det ble sagt at det tar ca 15min å gå bort til selve toppen som ligger 30m høyere, men jeg brukte nok noe lenger tid.

Flere store steiner måtte passeres på denne siste biten. Her var det en fordel å ikke ha høydeskrekk, noe jeg dessverre må innrømme at jeg faktisk har.

På toppen var det faktisk helt vindstille. Etter å ha stort sett gått i kuling eller storm hele dagen var dette en utrolig opplevelse. På de små sjøene mange undre meter under meg så det ut til å fortsatt blåse ganske kraftig, men her oppe var det altså varmt og helt vindstille.

Det var rene maleriet å se utover hardangervidda og områdene rundt Gaustatoppen. Selv hardangergjøkulen kunne skimtes i det fjerne. Dette hadde vært en helt spesiell opplevelse.

Fra hotell leiligheten vår i Naxos hadde vi flott utsikt mot vulkanen Etna. Man blir aldri trett av å se opp mot Etna der hun rager 3300 m over landskapet. Det stiger alltid svovelrøk opp fra toppen av Etna som er Europas største vulkan. Landsbyene langs fjellet er svært preget av vulkanen. Det er nemlig fortsatt utbrudd, men magmaen har ikke kraft nok lenger til å nå toppen på 3320 moh. Utbruddene kommer derfor gjennom sprekker og krater lenger ned på sidene. I år 2002 brøt det ut et relativt kraftig utbrudd på nordsiden av Etna. Det kan ses på forhøyningen til venstre på bildet.

På sydsiden av vulkanen var det tydelig å se store ødeleggelser på bygninger og veier. Det er derfor svært risikabelt å bo på Etnas skråninger. Men siden utbruddet i 1669 så har det faktisk ikke gått tapt menneskeliv.

Lavastrømmen i 1992 beveget seg 30-50 meter i timen, men det er ikke mye man kan gjøre for å stanse de veldige kreftene som er i bevegelse. De som bodde i dette huset var svært heldige. Lavastrømmen hadde stanset bare meter fra huset.

Vi kunne kjøre opp til ca 1800 meter på nordsiden før vi måtte gå inn i spesiallagde kjøretøy som tok oss videre opp mot toppen. Det kostet litt penger, men etter å ha prutet ned prisen litt så valgte vi å ta turen helt opp til observatoriet som ligger i 2800 meters høyde.

Veiene var svært provisoriske. Det er selvfølgelig ikke noe vits å lage noen flotte veier her oppe siden det er så ofte utbrudd fra Etna. Veien må stadig legges om etter hvert som landskapet endrer seg.

Alpintannlegget fikk hard medfart under utbruddet i 2002.

Observatoriet på 2800 meters høyde er nå ubetjent. Selve kontrollsenteret ligger nå i Catania og her overvåker man nøye vulkanens aktivitet. Det var en fryktelig vind når vi var på toppen, vi måtte nesten holde oss fast for ikke å blåse overende.

Her er vi ved et av kratrene som kastet ut magma i 2002. Vår guide gravde noen centimeter ned i den sorte sanden og tok opp en liten sten på størrelse med en knyttneve. Han tok så fram en vannflaske og helte over stenen. Da hørte og så vi at det freste og dampet fra den hule stenen. Den var nemlig langt over hundre grader varm. Det var en meget spesiell opplevelse.

Hver dag så vi opp på Etna fra forskjellige steder på Sicilia og da vi fløy hjemover så vi hvordan hun reiste seg over skyene og nesten vinket forvell til oss. Vi hadde fått et spesielt forhold til denne “gamle dame” som ruver over landskapet på øya.

På veien hjem passerte vi også Napoli med den mektige Vesuv. Vi har vært opp på denne vulkanen også, men det er nå over 20 år siden. Vesuv ødela byene Pompeii og Herkulaneum i år 79 e.Kr. Den gang ble mange mennesker begravd levende i asken og lavaen som falt ned. Senere ble byene gravd fram og man kan nå se hvordan folk levde og døde i år 79. Det har nå ikke vært noe utbrudd siden 1944 på Vesuv. Krateret var godt synlig fra flyvinduet.

Der er ei verden utenfor Veronas murer
Bortsett fra skjærsild, pinsel og helvete
Forvist herfra er jeg forvist fra verden
Og forvisning fra verden er døden.

Shakespeare “Romeo og Julie”

I år 49 f.Kr. ble byen Verona innlemmet i romerriket. I tillegg til de mange gamle romerske severdighetene så finner man utallige kirker og kapeller i denne byen.

Man finner mange artige innslag i bybildet.

Under denne lille broen så henger det et ribben av en dinosaurus. Oppe i fjellene ved Gardasjøen kan man faktisk finne fotspor fra dinosauruser.

Slik sto hun, Julie i Shakespeares roman fra 1595. Det er uenighet om hvorvidt historien om Romeo og Julie baserer seg på en sann historie. Uansett dramaet har gjort Verona enda mer berømt og tusenvis av turister kommer til denne smale gården for å besøke “Julies hus”

Tusenvis av kjærlighetsbrev er nå klistret på alle vegger i den trange inngangen inn til gårdsplassen. Her er det mange bønner og dikt fra mange som kjenner seg igjen i tragedien om den forbudte kjærligheten mellom Romeo og Julie.

Den gamle romerske arenaen fra år 100 e.Kr er i utrolig god stand. Med sine 74 romanske buer i to stokkverk så er det bare Colosseum i ROm som er større. Men Colosseum er jo mer eller mindre ødelagt. På sommeren arrangeres operaforestillinger her sent på kvelden.

Vi bråbestemte oss for å bli med på kveldens operaforestilling, Aida. Det var mange tusen mennesker samlet, likevel så var det ingen mikrofoner eller høytalere. Disse operasangerne fylte hele arenaen med sine voldsomme røster.

Det var ikke lett å følge med i handlingen, men likevel så var dette en fantastisk opplevelse.

Allerede fra parkeringshuset utenfor byen fikk vi en flott utsikt utover denne gamle og helt unike byen ved Adriaterhavet. Det finnes ikke biler eller busser i Venezia, all transport foregår på kanalene.

Byen har over 15 000 hus og disse er fordelt på ikke mindre enn 117 små øyer.

Det er over 400 broer som bringer oss over de 150 kanalene som går igjennom byen.

Alt er dyrt i Venezia og for å spare litt penger valgte vi å gå hele veien til Markusplassen. Dermed fikk vi se mye av dagliglivet i den relativt store byen. Veien var godt skiltet.

Det er mange kunstnere og håndverkere som arbeider og selger sine saker i byen. Idag bor det ca 100.000 innbyggere i byen. Det er under halvparten av det antallet som det var under storhetstiden.

Mange butikker var overfylte med masker og utstyr i alle slags priser og utførelser. En gang i året så er det “karneval i Venedig”. Festen varer i 10 dager og avsluttes askeonsdag. Vi har aldri vært i Venezia under karnevalet, men det er nok en meget spesiell opplevelse.

Om man leier en gondol får man en flott tur gjennom smale kanaler og man får da sett steder som ellers ikke er tilgjenglige. Men en trekvarters tur med gondol er ikke billig. Vil man spare penger kan man heller ta en traghetti, en gondol som stakes over Canal Grande med ca 10 personer som står oppreist.

Dette bildet er tatt fra Rialto broen som går over Canal Grande. Allerede på 1100-takket bygde man her en bro av treværk. Dette ble finansiert av en broavgift. Dagens stenbro er fra 1591.

Denne kunsteren har bodd i Venezia i mange år. Han har utarbeidet en helt spesiell teknikk med kullstifter hvor han tegner motiver fra Venezia i et forrykende tempo. Tegning av kompliserte søyler og buer gjorde han ferdig på få sekunder.

Bilde som min datter holder fram var litt mislykket, så det fikk hun gratis.

Her et nærbilde av noen av hans verker.

Sentrum av Venezia er Markusplassen. Dette er en av verdens flotteste plasser. Selv keiser Napoleon kalte plassen “den mest storslåtte i hele verden” da han kom inn Her er det like mye folk som det er duer. Og duemating hører selvfølgelig med til byturen også her.

Markuskirken ble grunnlagt i 832 for å romme levningene til evangelisten Markus som ble smuglet ut fra Alexandria. Dagens byzantiske kirke er virkelig verd et besøk.

Få steder kommer oldtiden så nær som i Siracusa på Sicilia i Syditalia. Her levde Arkimedes og her skrev Platon og Sokrates flere av sine verk.

Den gamle domkirken i Siracusa gjemmer på en hemmelighet. Det er nemlig stor sannsynlighet for at selveste Paulus har besøkt denne bygningen. Fasaden er fra 1700-tallet med statuer av både Paulus og Peter, men søylene i bygningen er mye eldre. Bygningen var opprinnelig et Athene tempel fra 5. århundre f.Kr. Romerne gjorde det til tempel for Minerva og i år 700 var tempelet så velbevart at man simpeltent bare fylte igjen mellomrommet mellom de ytterste søylene med sten og mur og gjorde avgudstempelet om til en kirke.

Fra siden så ser man tydelig de gamle søylene fra det opprinnelige tempelet stikker fram.

Inne i bygningen er søylene enda mer synlig. 26 av de opprinnelige 34 søylene er fremdeles inntakt.

Vi vet at Paulus var svært interessert i befolkningens daglige liv og deres religiøse dyrkelse. Et tydelig eksempel på det finner vi under Paulus besøk i Aten. Der leser vi at Paulus gikk rundt og så på helligdommene og templene på Akropolis. Paulus snakket med folk og studerte deres liv. Det var under reisen til Rom at Paulus kom til Siracusa. I følge Ap.gj. 28:12 så var Paulus og fangene 3 dager i byen. I løpet av denne tiden er det stor sannsynlighet for at Paulus også besøkte denne bygningen. Vi finner også antydninger om Paulus interesse for de greske og romerske guder i samme kapittel. Paulus bemerker nemlig at gallionsfigurene på båten han seilte med var gudene Castor og Pollux.

Bare noen få meter fra havet så finner vi utrolig nok en ferskvannskilde. Her pipler det stadig opp ferskvann fra Arethusa-kilden slik det har gjort i tusenvis av år. I følge sagnet så var Arethusa en av Artemis nymfer og hun styrtet seg her etter å ha blitt forfulgt av en flodgud. Dermed ble det en kilde på stedet i følge sagnet og idag er stedet beplantet med papyrus og både ender og karper trives nå her.

Benkene for tilskuerne i det greske teateret er hugget ut direkte av fjellveggen. Teateret er meget gammelt. Det ble bygd fra år 480 f.Kr til 212 f.Kr. Det blir fortsatt holdt festspill i teateret og

Like ovenfor teateret ligger et kildevell hvor det strømmer ut rent vann.

Paradis steinbruddet kalles stedet hvor krigsfanger i flere århundrer hentet byggematerialer til Siarcusa. Her var det flere grotter og et frodig landskap med citrusfrukter.

Dionysos øre kalte kunstmaleren Caravaggio denne grotten som faktisk ligner på et øre. Legenden forteller at de mest ustyrlige av fangene ble holdt i varetekt i denne hulen.

Legenden forteller at Dionysos utnyttet det spesielle ekkoet som den 60 m dype grotten ga. Det som blir visket innerst i hulen kan nemlig hører fra et hull oppe på klippeveggen. Lyden blir nemlig 16 ganger forsterket i hulen og river man i stykker et papir høres det nesten ut som et pistolskudd.

Gardasjøen er egentlig et nydelig sted å være på sommeren. Langs sjøen ligger mange gamle byer.

Dette bildet er tatt ved den gamle byen Lazise ved Gardasjøen. Jeg var heldig og fikk knipset disse roerne mens de passerte under sola.

Ikke langt fra gardasjøen ligger millionbyen Milano. Her ligger den gale Domen som er en meget stor katedral i Gotisk stil. Og som du kan se så var temperaturen denne kvelden 32’C.

Det er kjekt å ha med seg mor som kan fortelle litt om de tingene vi ser.

Men guttene var mer opptatt av å se hjemmebanen til AC Milan og Inter Milan, og da var det kjekt å ha på seg “Ronaldo drakt”.

Bergamo er en artig gammel by. Her er banen som fører opp til den gamle bydelen.

I Bergamo var et gammelt solur som ikke bare viste klokkeslett. Måned og dato kunne man også lese av her. Øverst var skiven med Helios guden avbildet. Den ga et lysskjær ned på den lange skalaen på bakken.

Men til slutt blir man lei av alle disse byene og da er det deilig å kjøre en tur rundt i alpene. Her var vi godt over 2000 moh.

Det var bare sandveier og enkelte steder var det litt skummelt å kjøre. Vi var glad vi ikke hadde campingvogn. Men utsikten kunne vi ikke klage på.

Prisene på vannmelon er endel lavere i Italia enn i Norge. Italienerne på nabobordet var mest opptatt av vår yngste datter.

“Bella, bella………bella bambino……”, sa de hele tiden.

Denne sjøen er egentlig demmet opp. Den ligger rett vest for Gardasjøen.

Idrosjøen er en av de andre sjøene i Nord Italia. Denne sjøen er et godt alternativ til Gardasjøen for de som tenker på å dra sydover. Her er det litt mer fredelig enn rundt den meget besøkte Gardasjøen.

Denne webside handler ikke om meg eller mine reiser. Derimot handler den om min venn Arly som egentlig er en beskjeden gutt. Siden vi sammen dro til Kenya i 1992 har ikke Arly vært den samme. Misjon er noe som preger hans sinn og vesen. Menigheten vår driver et misjonsarbeid som heter I.R.R. Mission og det er i denne misjonen Arly har engasjert seg.

Arly er en ivrig hobbyfotograf som liker seg best når han har svart/hvit film i kameraet. Da han skulle reise til Kenya måtte alt utstyret være med. Jeg tror det var minst 25 kg han dro på. De sorte lurte felt på hva det var han rigget opp, men de var tålmodige og lot seg avfotografere.

Etter min oppfattning er dette et av de flotteste bildene Arly har tatt. I menigheten i Gribe der mange fattige er samlet er det en mektig atmosfære. Mens lederen Daniel Masaga preker koker det i salen. De har ingen instrumenter når de synger, men likevel lyder sangen slik at den kan høres flere kilometer unna. De som har vært på møtene i “Ogada Church” glemmer det aldri. Selv den dag idag får jeg gåsehud bare jeg tenker på den mektige stemningen i dette lokalet.

Den gang Daniel var ung var det ingen kristne i området. Da var området preget av mye kriminalitet. Men idag er det Guds Ord som råder i det lille samfunnet på grensen til Tanzania. De afrikanske brødrene forkynner et frigjørende budskap.

Dette bildet skulle man nesten tro var manipulert eller konstruert, men desverre slik er virkeligheten i Giribe. Barn og kuer drikker av samme vann.

Et fotoblad i Norge trykket opp dette bildet på en helside. Sykler er et fint hjelpemiddel for evangelistene til å komme rundt på de dårlige veiene.

Kvinner søker forbønn. Mange kvinner har det vanskelig i Kenya. Enkene har det ofte spesielt vanskelig på grunn av den lokale kulturen. Jeg vet at Arly brenner for å gjøre noe for for disse kvinner.

Den hytta med jordgulv og gresstak var ikke stort større enn det du ser på bildet. Gleden over å gi en slik fattig familie en seng og et pledd slik at de slipper å sove på jordgulvet overgår alt.

De innfødte har startet en klinikk i Giribe. Her er en gutt som har vært uheldig og fått kokende vann over seg.

Det blir lett infeksjoner i slike sår, men på klinikken kan denne gutten få hjelp.

Når Arly er i Kenya er han ofte på klinikken. Ikke bare for å ta bilder, men for å hjelpe til. Han har også vært med på å skaffe utstyr fra Norge. Sist jeg var i Kenya kjørte Arly rundt hele natten og hentet folk til klinikken i Giribe. Bare den natten reddet flere livet ved at de fikk hjelp og motgift for bl.a. slangebitt.

Det er vanskelig å finne noe negativt å si om Arly. Aldri blir han sur eller sinna og aldri er han selvopptatt. Det eneste må være at han aldri blir fornøyd med sine bilder. Arly er nemlig en perfeksjonist. Men han har et hjerte av gull og gjør alt for å hjelpe sine venner i Giribe.

Vil du følge Arlys eksempel?
Støtt misjonen!