Personlig Evangelisering
Bibeltime 14.03.06 Erik Wold
Vi skal begynne med en legende som er meget beskrivende for dette med evangelisering.
Etter Jesu himmelfart spør engelen Gabriel Jesus: ”Vet menneskene om hvor mye du elsket dem og alt hva du har gjort for dem?”
”Å nei”, sier Jesus, ”Ikke riktig enda. Nå er det bare en håndfull mennesker i Palestina som vet om dette, men jeg har bedt Peter, Jakob og Johannes og noen få andre om å fortelle det videre. Og når de igjen forteller det til sine venner vil til slutt hele historien bli fortalt over hele verden til alle generasjoner.
Engelen Gabriel som vet hvor svake menneskene er ser lettere sjokkert ut.
”Hva om de ikke forteller det, hva om de går lei, hva om de svikter og glemmer? Hva om noen i løpet av århundrer ikke forteller historien om deg? Har du laget noen andre planer?”
Og Jesus svarte: ”Jeg har ingen andre planer, jeg stoler på mine vitner”.
En svensk leder laget for noen år siden en liste med punkter hvor han påpekte Jesu manglende lederegenskaper. I sitt siste punkt påsto han at Jesus totalt manglet en strategi for hvordan disiplene skulle bringe sitt budskap ut til resten av verden. Det underlige er at denne lederen egentlig har litt rett når han påpeker en viktig forskjell mellom moderen markedsføring og evangeliseringen den første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte instrukser i sin misjonsbefaling.
Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! Matt 28:18-20
Men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apgj 1:8
Verden evangeliseres i den første tid
All evangeliseringen var altså kun basert på den Hellige Ånds gjerning og hjelp. Med bare 120 redde sjeler samlet i Jerusalem så hadde jo denne nye religionen etter all fornuft ingen mulighet til å overleve. Men Gud ville det annerledes.
Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, Joh 20:19
Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve… Apgj 1:14-15
Etter 10 dager så faller den Hellige Ånd (Apgj 2:1-4) og samme dag så hadde antall disipler økt til 3000. Men den Hellige Ånd stoppet ikke med dette. Noen år senere så driver den verket videre.
Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, Apgj 13:2-4
Dermed startet Paulus misjonsreiser. Kypros og store deler av dagens Tyrkia fikk høre Guds ord. Tidligere hadde evangeliet nådd Afrika etter at en etiopisk hoffmann hadde blitt frelst og døpt på veien hjem til sitt hjemland. I følge tradisjonen så reiste apostelen Thomas til India i det første århundre. Og midt på natten bestemmer den Hellige Ånd at Paulus og hans følge skal reise til Europa med evangeliet.
Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. Apgj 16:9-10
Slik fikk hele den daværende verden høre evangeliet om Jesus Kristus i løpet av få år uten moderne markedsføring eller teknikk.
Hva er vår oppgave?
La oss se på noen skriftsteder som omhandler oss og hva som er vår oppgave her i denne verden som vi lever i.
Dere er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
Matt 5:14-16
Og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Matt 4:19
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, 2Kor 5:11
Vi som er kristne er altså de som skal forkynne evangeliet til mennesker som er iblant oss. I USA har man spurt 10.000 mennesker om hvorfor de ble frelst og kom til menigheten de nå tilhører. Svaret var ganske entydig:
-
Jeg hadde et spesielt behov – 3%
-
Jeg bare kom inn – 3%
-
Jeg likte forkynneren – 6%
-
Forskjellige andre årsaker- 9%
-
En venn inviterte meg – 79%
Så mennesker kommer sjeldent til tro på egen hånd. Vi har altså en viktig oppgave i denne verden.
Er det noen som er flinkere enn andre i dette arbeidet?
Er det noe vi kan gjøre for å bli bedre til å vinne mennesker for Jesus?
Når det gjelder umiddelbare synlige resultater så ser det ikke ut at et langt kristenliv gjør av vi vinner flere og flere mennesker for Herren. Tvert imot, det er vel ingen som vinner flere sjeler enn de nyfrelste. Når man nettopp har fått en brann i hjertet har de nyfrelste ikke så mange motforstillinger, men forteller de forteller ofte umiddelbart sine venner hva de har opplevd. Eksempler på dette finner vi også i NT.
Apostelen Andreas, den stille sjelevinner
Alle har hørt om Simon Peter som ble en av de største apostlene og som ble lederskikkelsen blant de kristne i den første tiden etter pinsefestens dag. Hele NT og kirkehistorien er full av historier om Peter og alle hans gjerninger. Men det er ikke så mye vet om hans bror. Han var en av de stille apostlene. Men han gjorde noe veldig viktig ved elven Jordan for mange mange år siden. Han førte nemlig sin bror Peter til Jesus.
En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte etter ham, var Andreas, Simon Peters bror; han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
Joh 1:41-42
Samsvar mellom liv og lære
”Jeg hører ikke hva du sier for ditt liv roper så høyt”, sies det i et ordtak. Om vi ikke lever rett og i samsvar med hva vi bekjenner så nytter det ikke hva vi enn prøver å formane mennesker.
Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! Matt 7:4-6
Skal vi vinne respekt er det også nødvendig at vi holder en stø kurs etter å ha kommet inn i et stabilt kristenliv. Det er viktig å leve et liv slik at man blir respektert som kristen. Et dobbeltliv blir fort avslørt.
Så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. 1Pe 2:12
Den samaritanske kvinne
I sitt møte med kvinnen ved brønnen i Joh 4 viser Jesus oss flere ting om hvordan vi bør omgås mennesker.
Han måtte da reise gjennem Samaria.
Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? -for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke not å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Joh 4:5-14
Jesus måtte bryte med en rekke av datidens religiøses regler for å nå denne kvinnen. Han gikk igjennom et område hvor jøder ikke pleide å ferdes. Han snakket med en kvinne som var samaritaner. Vi kan av denne historien sette opp syv prinsipper for vår personlige evangelisering.
1. Prinsipp: Sosial kontakt
Vi må vi være der mennesker er. Vi må opprette en sosial kontakt. Jødene unngikk områdene i Samaria, men Jesus gikk dit hvor den samaritanske kvinnen var. Jesus spiste også med tollere og syndere Luk 5:29-32. Vi er menneskefiskere og en fisker vil dra dit hvor fisken er.
Vi er et avskilt folk 2 Kor 6:14-18, men vi må ikke forstå dette som om vi skal leve i isolasjon eller i et lukket kloster. Paulus presiserer dette detaljert i 1Kor 5:9-10
Jeg skrev til eder i mitt brev at dere ikke skulle ha omgang med horkarler — Jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte dere jo gå ut av verden;
Vi treffer daglig mennesker på jobb, i skole og i vår fritid. Hva med vårt hjem og vår familie? Kjenner vi i det hele tatt våre naboer?
2. Prinsipp: Felles interesser bygger bro
Legg merke til Jesu første ord til kvinnen. Hun hadde kommet for å hente opp vann og han var tørst. Jesu første ord handlet om det de hadde felles. Vi ser at dette bygde bro mellom han som jøde og hun som samaritaner. Etter at tillitten var opprettet begynner Jesus å fortelle om det levende vann. I vårt daglige liv er vi ofte sammen med mennesker med samme interesser som oss. Det kan være familiære ting som barn og barnebarn. Eller aktiviteter på jobb, dugnad eller hobbyer. Andre eksempler er delte opplevelser som for eksempel reiser eller kanskje tragiske opplevelser. Ikke tro at du straks må begynne å snakke om åndelige ting. La oss se på det tredje prinsippet.
3. Prinsipp: Vekk en åndelig interesse
Det viktigste er å vekke menneskers åndelige interesse gjennom våre gjerninger. La oss se på Jesus i Joh 4:9.
-
Som en mann taler han til henne, en kvinne
-
Som en rabbi taler han til henne, en umoralsk kvinne
-
Som en jøde taler han til henne, en samaritansk kvinne
Han vekker altså hennes interesse for åndelige ting bare ved å snakke med henne om dagligdagse ting. Kvinnen forventet en ovenfra og ned holdning fra Jesus, men Jesus oppførte seg helt annerledes. Og ut fra denne samtalen begynner altså Jesus å tale om det levende vann. Her kan vi tenke over våre muligheter i vår hverdag. Kan vi vekke en åndelig interesse hos andre ved at de ser hvordan vi lever og oppfører oss?
La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! Matt 5:16
Også gjennom vår tale kan vi vekke en åndelig interesse hos mennesker. Jesus endrer plutselig samtalen til å handle om åndelige ting. Fra å snakke om det naturlige vann så endrer Jesus samtalen til å handle om levende vann. Dermed var den åndelige interessen vekket hos kvinnen. Kanskje kan vi lære noe av dette i vårt daglige liv. Ofte snakkes det om all ondskapen i verden. Og da får den kristne det klassiske spørsmålet: ”Hvordan kan det finnes noen Gud siden det er så mye ondt i verden?”
Men hva må å være først ute når det gjelder å stille spørsmål. Kanskje vi heller skulle bryte av en slik samtale med å stille for eksempel følgende spørsmål:
Hva tror dere grunnen er til at verden er så ond?
Har dere lyst til å vite hva Bibelen sier om dette?
Det er ofte bedre å stille et spørsmål en å bare gi en forklaring. Et godt spørsmål åpner opp dører og kan åpenbarere åndelige sannheter for dem som lytter. Legg merke til alle spørsmålene Jesus stilte. Det å stille spørsmål var som regel måten Jesus evangeliserte på. Allerede som 12 åring så var de skriftelærde forundret over hans visdom og forstand da han lærte dem tempelet. Men hva er det egentlig det står i Luk 2:46, jo det står at Jesus spurte dem. I vanskelige situasjoner så stilte Jesus spørsmål som avklarte hele situasjonen. I vårt eksempel fra Jesus samtale med kvinnen ved brønnen kan vi altså lære mange ting. Vår samtale med mennesker bør først dreie seg om ting vi er enige i. På den måten bygges det opp en tillitt og fortrolighet. Dette var også den måten apostlene gikk fram på når de forkynte evangeliet i by etter by. I Ap.gj. 13:16-22 ser vi et godt eksempel på nettopp dette.
4. Prinsipp: Ikke gå for langt og for fort fram
Kvinnen ønsket jo levende vann, man var hun klar og hadde hun forstått hva det dreide seg om? Jesus så behovet for å bremse denne kvinnen og heller bygge opp en trygg grunn i hennes indre. Hun behøvde å oppdage at han var Messias. Jesus ville også først av alt gi henne bevis på at han var Messias. Så istedenfor for å gi henne ”levende vann” som hun spurte etter så ba heller Jesus henne å hente hennes mann. På den måten ble hun overvbevist at Jesus var en profet. Noen ganger ønsker mennesker å diskutere en unyttig detalj istedenfor hovedsaken i Guds Ord. De er ikke klar over at de trenger å vite de grunnleggende ting før de kan studere detaljer. Slik er det også i menigheten. Om noen ønsker å studere Johannes Åpenbaring er det viktig at man er grunnfestet i resten av Bibelen først. La oss ta med et skriftsted fra Paulus brev til korinterne.
Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 1 Kor 3:1-2
5. Prinsipp: Ikke fordøm unødvendig
Jesus kunne ha fordømt henne for å ha drevet hor. Men han kom ikke for å fordømme verden (Joh 1:17) men for å frelse den. Husk fortsatt var ordet evangelium betyr. Det betyr som vi har de gode nyheter. Vi er satt til å forkynne mot synd, men vår primære oppgave er først og fremst å frelse ikke å fordømme. Kommer vi med unødvendige fordømmelser så støter vi bare mennesker fra oss. Tenk på hvordan du selv har levd og hva du selv har gjort før du ble frelst. Paulus skriver noen visdomsord om dette til Titus.
Ikke å spotte ngen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,
Tit 3:2-5
6. Prinsipp: Hold deg til hovedsaken
Kvinnen vender samtalen om til å dreie seg om hvilket sted man skal tilbe Joh 4:19-20. Jesus svarer på hennes spørsmål, men bringer samtalen tilbake til hovedtemaet. Det viktigste var å fortelle kvinnen hvem han var og hva han kunne gi henne.
Når vi vitner for mennesker så bør vi også holde oss til hovedsaken og prøve å vinne tillitt og forståelse hos dem vi snakker med. VI bør ta ting i rekkefølge og ikke plutselig snakke om uvesentlige ting som tar fokus bort fra hovedsaken.
Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. Ord.spr. 15:28
7. Prinsipp: Direkte tale
Til slutt konfronterte Jesus kvinnen med sin virkelige identitet.
Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! Joh 4:25-26
Her legger ikke Jesus noe imellom. Det er meg som du taler med som er Messias. Men før han talte sannheten direkte til kvinnen hadde han dannet et grunnlag for å kunne konfrontere kvinnen med sannheten. Dette viser altså at vi først må så før vi kan høste. I dette tilfellet så gikk det ikke veldig lang tid før det som ble sådd ble en moden frukt. Etter at byen hadde tatt imot ordet og forstått at Jesus var verdens frelser så sier Jesus.
Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
Joh 4:35
Etter å ha fått kontakt mennesker og vunnet deres tillitt så har deres åndelige interesse blitt vekket. Ved å vitne med ord og gjerninger så kommer til slutt tidspunktet hvor man må konfrontere mennesker med valget.
Du må ta imot Jesus!
Du trenger å bli frelst!
Det var dette kallet som også Pilatus møtte. Han prøvde å innta en mellomstilling, men Guds kall innhentet ham. Han vasket sine hender, men måtte likevel ta et valg i saken mot Jesus. For noen kan det også være et vanskelig valg bare det å si ja til å være med på et kristent møte. Ofte må mennesker gå en lang vei og ta mange vanskelige valg før de tar det endelige valget og gir livet sitt til Jesus.
Gud velsigne deg og lykke til som sjelevinner for Jesus.