Blog

  • Jesus Barrabas?

    Het Barrabas også Jesus?

    Av de mange tusen håndskrevne manuskripter som ligger som grunnlag for teksten i Det Nye Testamentet er det noen som har en noe annen tekst i Matt 27,16-17.

    Nå hadde de dengang en vel kjent fange som het Jesus Barabbas. Da de nå var samlet sa Pilatus til dem: Hvem vil dere jeg skal gi dere fri, Jesus Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias (Kristus).

    Den gamle kirkefaderen Origenes som døde på 200-tallet, bekrefter at noen håndskrifter sier at Barabbas het Jesus Barabbas, mens andre sier at han kun het Barabbas. Moderne bibelforskere mener at det er stor sannsynlighet for at Barabbas het Jesus. De mener det er større sannsynlighet for at skribentene som kopierte håndskriftene fjernet navnet enn at noen skulle ha lagt det til senere. Legger vi merke til hvordan Pilatus uttaler seg om disse personene ser vi at han presiserer at valget er mellom røveren og Jesus, som de kaller Kristus. Altså bruker Pilatus mere enn kun navnet Jesus, han legger til «som de kaller Kristus».

    Navnet Jesus betyr «Herren frelser», og det navnet var et vanlig navn i Israel på den tiden. I Kol 4,11 finner vi en som het Jesus og som hadde tilnavnet Justus. I Ap.gj. 13,6 finner vi en trollmann som var jøde og het Barjesus. Ordet Bar betyr sønn og denne var da sønn av en som het Jesus.

    Navnet Barabbas består av to deler: Bar-abbas. Det første betyr som sagt sønn og det andre, abba, betyr far. Det er samme ord vi finner i Rom 8,15. Ved hvilket vi roper , «Abba Fader». Ordet abba er også samme ord som rabbi og som kan bety rabbiner eller lærer. Barabbas var kanskje sønn av en rabbiner. Vi forestiller oss ofte at Barabbas var bare en alminnelig forbryter eller en pøbel. Men mye tyder på at Barabbas var en som ville frigjøre jødene fra romerne, en som folk kanskje trodde var Messias, en selot.

    Dermed ser det ut til at Pilatus står foran to personer som for ham godt kunne være Messias. Den ene var rabbinerens sønn, mens den andre var Guds sønn, jødenes konge. Pilatus er også meget interessert i å vite om Jesus var konge. Men Jesus svarte at «Mitt rike er ikke av denne verden».

    Altså Barabbas ville frigjøre folket med makt og med våpen, han var en slags terrorist med et positivt motiv for jødene . Men Jesus Kristus kom ikke for å ta liv, men for å gi sitt liv til løsepenge for mange. Barabbas representerte denne verden, mens Jesus representerte den kommende.

    Under forhøret går det opp for Pilatus at Jesus er uskyldig. Han ønsker å sette Jesus fri, men er i en umulig situasjon.

    I Lukas 13,1 finner vi at Pilatus tidligere hadde drept noen gallileere. Galilea var ikke Pilatus´ område, og derfor hadde han ikke hatt noen rett til dette. Herodes, som styrte over Galilea, var derfor uvenner med Pilatus på grunn av denne handlingen. Midt under forhøret får Pilatus høre at Jesus er fra Galilea. Han får plutselig en idé. Han kan slå «to fluer i et smekk». Han kan bare sende Jesus til Herodes, og dermed strekke ut en vennlig hand til Herodes som var sint på ham, og samtidig blir han kvitt problemet med Jesus. Det første gikk i orden. «Fra den dag ble Pilatus og Herodes venner». Men for å vise sin takknemlighet, sender Herodes Jesus tilbake til Pilatus. Og der står Pilatus igjen med det samme problemet. «Hva skal jeg gjøre med Jesus?»

    Han ber folket å velge. Men folket velger feil. De velger Barabbas, røveren, den nærværende politiske opprørsmakten. Pilatus velger også feil. Han velger å være keiserens venn fremfor å være Guds venn. Jødene tok ansvaret for sine handlinger. «La hans blod komme over oss og våre barn» ropte de til Pilatus. Også idag gjelder valget oss. Vi må velge mellom to kontraster. Jesus Barabbas eller Jesus Kristus?

  • Evangelisering

    Personlig Evangelisering

    Bibeltime 14.03.06 Erik Wold

    Vi skal begynne med en legende som er meget beskrivende for dette med evangelisering.

    Etter Jesu himmelfart spør engelen Gabriel Jesus: ”Vet menneskene om hvor mye du elsket dem og alt hva du har gjort for dem?”
    ”Å nei”, sier Jesus, ”Ikke riktig enda. Nå er det bare en håndfull mennesker i Palestina som vet om dette, men jeg har bedt Peter, Jakob og Johannes og noen få andre om å fortelle det videre. Og når de igjen forteller det til sine venner vil til slutt hele historien bli fortalt over hele verden til alle generasjoner.
    Engelen Gabriel som vet hvor svake menneskene er ser lettere sjokkert ut.
    ”Hva om de ikke forteller det, hva om de går lei, hva om de svikter og glemmer? Hva om noen i løpet av århundrer ikke forteller historien om deg? Har du laget noen andre planer?”
    Og Jesus svarte: ”Jeg har ingen andre planer, jeg stoler på mine vitner”.

    En svensk leder laget for noen år siden en liste med punkter hvor han påpekte Jesu manglende lederegenskaper. I sitt siste punkt påsto han at Jesus totalt manglet en strategi for hvordan disiplene skulle bringe sitt budskap ut til resten av verden. Det underlige er at denne lederen egentlig har litt rett når han påpeker en viktig forskjell mellom moderen markedsføring og evangeliseringen den første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte instrukser i sin misjonsbefaling.

    Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! Matt 28:18-20

    Men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Apgj 1:8

    Verden evangeliseres i den første tid

    All evangeliseringen var altså kun basert på den Hellige Ånds gjerning og hjelp. Med bare 120 redde sjeler samlet i Jerusalem så hadde jo denne nye religionen etter all fornuft ingen mulighet til å overleve. Men Gud ville det annerledes.

    Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, Joh 20:19

    Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve… Apgj 1:14-15

    Etter 10 dager så faller den Hellige Ånd (Apgj 2:1-4) og samme dag så hadde antall disipler økt til 3000. Men den Hellige Ånd stoppet ikke med dette. Noen år senere så driver den verket videre.

    Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, Apgj 13:2-4

    Dermed startet Paulus misjonsreiser. Kypros og store deler av dagens Tyrkia fikk høre Guds ord. Tidligere hadde evangeliet nådd Afrika etter at en etiopisk hoffmann hadde blitt frelst og døpt på veien hjem til sitt hjemland. I følge tradisjonen så reiste apostelen Thomas til India i det første århundre. Og midt på natten bestemmer den Hellige Ånd at Paulus og hans følge skal reise til Europa med evangeliet.

    Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!
    Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
    Apgj 16:9-10

    Slik fikk hele den daværende verden høre evangeliet om Jesus Kristus i løpet av få år uten moderne markedsføring eller teknikk.

    Hva er vår oppgave?

    La oss se på noen skriftsteder som omhandler oss og hva som er vår oppgave her i denne verden som vi lever i.

    Dere er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
    Matt 5:14-16

    Og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! Matt 4:19

    Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, 2Kor 5:11

    Vi som er kristne er altså de som skal forkynne evangeliet til mennesker som er iblant oss. I USA har man spurt 10.000 mennesker om hvorfor de ble frelst og kom til menigheten de nå tilhører. Svaret var ganske entydig:

    • Jeg hadde et spesielt behov – 3%

    • Jeg bare kom inn – 3%

    • Jeg likte forkynneren – 6%

    • Forskjellige andre årsaker- 9%

    • En venn inviterte meg – 79%

    Så mennesker kommer sjeldent til tro på egen hånd. Vi har altså en viktig oppgave i denne verden.

    Er det noen som er flinkere enn andre i dette arbeidet?

    Er det noe vi kan gjøre for å bli bedre til å vinne mennesker for Jesus?

    Når det gjelder umiddelbare synlige resultater så ser det ikke ut at et langt kristenliv gjør av vi vinner flere og flere mennesker for Herren. Tvert imot, det er vel ingen som vinner flere sjeler enn de nyfrelste. Når man nettopp har fått en brann i hjertet har de nyfrelste ikke så mange motforstillinger, men forteller de forteller ofte umiddelbart sine venner hva de har opplevd. Eksempler på dette finner vi også i NT.

    Apostelen Andreas, den stille sjelevinner

    Alle har hørt om Simon Peter som ble en av de største apostlene og som ble lederskikkelsen blant de kristne i den første tiden etter pinsefestens dag. Hele NT og kirkehistorien er full av historier om Peter og alle hans gjerninger. Men det er ikke så mye vet om hans bror. Han var en av de stille apostlene. Men han gjorde noe veldig viktig ved elven Jordan for mange mange år siden. Han førte nemlig sin bror Peter til Jesus.

    En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte etter ham, var Andreas, Simon Peters bror; han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus.
    Joh 1:41-42

    Samsvar mellom liv og lære

    ”Jeg hører ikke hva du sier for ditt liv roper så høyt”, sies det i et ordtak. Om vi ikke lever rett og i samsvar med hva vi bekjenner så nytter det ikke hva vi enn prøver å formane mennesker.

    Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! Matt 7:4-6

    Skal vi vinne respekt er det også nødvendig at vi holder en stø kurs etter å ha kommet inn i et stabilt kristenliv. Det er viktig å leve et liv slik at man blir respektert som kristen. Et dobbeltliv blir fort avslørt.

    Så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. 1Pe 2:12

    Den samaritanske kvinne

    I sitt møte med kvinnen ved brønnen i Joh 4 viser Jesus oss flere ting om hvordan vi bør omgås mennesker.

    Han måtte da reise gjennem Samaria.

    Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? -for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke not å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Joh 4:5-14

    Jesus måtte bryte med en rekke av datidens religiøses regler for å nå denne kvinnen. Han gikk igjennom et område hvor jøder ikke pleide å ferdes. Han snakket med en kvinne som var samaritaner. Vi kan av denne historien sette opp syv prinsipper for vår personlige evangelisering.

    1. Prinsipp: Sosial kontakt

    Vi må vi være der mennesker er. Vi må opprette en sosial kontakt. Jødene unngikk områdene i Samaria, men Jesus gikk dit hvor den samaritanske kvinnen var. Jesus spiste også med tollere og syndere Luk 5:29-32. Vi er menneskefiskere og en fisker vil dra dit hvor fisken er.

    Vi er et avskilt folk 2 Kor 6:14-18, men vi må ikke forstå dette som om vi skal leve i isolasjon eller i et lukket kloster. Paulus presiserer dette detaljert i 1Kor 5:9-10

    Jeg skrev til eder i mitt brev at dere ikke skulle ha omgang med horkarler — Jeg mente ikke i alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte dere jo gå ut av verden;

    Vi treffer daglig mennesker på jobb, i skole og i vår fritid. Hva med vårt hjem og vår familie? Kjenner vi i det hele tatt våre naboer?

    2. Prinsipp: Felles interesser bygger bro

    Legg merke til Jesu første ord til kvinnen. Hun hadde kommet for å hente opp vann og han var tørst. Jesu første ord handlet om det de hadde felles. Vi ser at dette bygde bro mellom han som jøde og hun som samaritaner. Etter at tillitten var opprettet begynner Jesus å fortelle om det levende vann. I vårt daglige liv er vi ofte sammen med mennesker med samme interesser som oss. Det kan være familiære ting som barn og barnebarn. Eller aktiviteter på jobb, dugnad eller hobbyer. Andre eksempler er delte opplevelser som for eksempel reiser eller kanskje tragiske opplevelser. Ikke tro at du straks må begynne å snakke om åndelige ting. La oss se på det tredje prinsippet.

    3. Prinsipp: Vekk en åndelig interesse

    Det viktigste er å vekke menneskers åndelige interesse gjennom våre gjerninger. La oss se på Jesus i Joh 4:9.

    • Som en mann taler han til henne, en kvinne

    • Som en rabbi taler han til henne, en umoralsk kvinne

    • Som en jøde taler han til henne, en samaritansk kvinne

    Han vekker altså hennes interesse for åndelige ting bare ved å snakke med henne om dagligdagse ting. Kvinnen forventet en ovenfra og ned holdning fra Jesus, men Jesus oppførte seg helt annerledes. Og ut fra denne samtalen begynner altså Jesus å tale om det levende vann. Her kan vi tenke over våre muligheter i vår hverdag. Kan vi vekke en åndelig interesse hos andre ved at de ser hvordan vi lever og oppfører oss?

    La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! Matt 5:16

    Også gjennom vår tale kan vi vekke en åndelig interesse hos mennesker. Jesus endrer plutselig samtalen til å handle om åndelige ting. Fra å snakke om det naturlige vann så endrer Jesus samtalen til å handle om levende vann. Dermed var den åndelige interessen vekket hos kvinnen. Kanskje kan vi lære noe av dette i vårt daglige liv. Ofte snakkes det om all ondskapen i verden. Og da får den kristne det klassiske spørsmålet: ”Hvordan kan det finnes noen Gud siden det er så mye ondt i verden?”

    Men hva må å være først ute når det gjelder å stille spørsmål. Kanskje vi heller skulle bryte av en slik samtale med å stille for eksempel følgende spørsmål:
    Hva tror dere grunnen er til at verden er så ond?
    Har dere lyst til å vite hva Bibelen sier om dette?

    Det er ofte bedre å stille et spørsmål en å bare gi en forklaring. Et godt spørsmål åpner opp dører og kan åpenbarere åndelige sannheter for dem som lytter. Legg merke til alle spørsmålene Jesus stilte. Det å stille spørsmål var som regel måten Jesus evangeliserte på. Allerede som 12 åring så var de skriftelærde forundret over hans visdom og forstand da han lærte dem tempelet. Men hva er det egentlig det står i Luk 2:46, jo det står at Jesus spurte dem. I vanskelige situasjoner så stilte Jesus spørsmål som avklarte hele situasjonen. I vårt eksempel fra Jesus samtale med kvinnen ved brønnen kan vi altså lære mange ting. Vår samtale med mennesker bør først dreie seg om ting vi er enige i. På den måten bygges det opp en tillitt og fortrolighet. Dette var også den måten apostlene gikk fram på når de forkynte evangeliet i by etter by. I Ap.gj. 13:16-22 ser vi et godt eksempel på nettopp dette.

    4. Prinsipp: Ikke gå for langt og for fort fram

    Kvinnen ønsket jo levende vann, man var hun klar og hadde hun forstått hva det dreide seg om? Jesus så behovet for å bremse denne kvinnen og heller bygge opp en trygg grunn i hennes indre. Hun behøvde å oppdage at han var Messias. Jesus ville også først av alt gi henne bevis på at han var Messias. Så istedenfor for å gi henne ”levende vann” som hun spurte etter så ba heller Jesus henne å hente hennes mann. På den måten ble hun overvbevist at Jesus var en profet. Noen ganger ønsker mennesker å diskutere en unyttig detalj istedenfor hovedsaken i Guds Ord. De er ikke klar over at de trenger å vite de grunnleggende ting før de kan studere detaljer. Slik er det også i menigheten. Om noen ønsker å studere Johannes Åpenbaring er det viktig at man er grunnfestet i resten av Bibelen først. La oss ta med et skriftsted fra Paulus brev til korinterne.

    Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 1 Kor 3:1-2

    5. Prinsipp: Ikke fordøm unødvendig

    Jesus kunne ha fordømt henne for å ha drevet hor. Men han kom ikke for å fordømme verden (Joh 1:17) men for å frelse den. Husk fortsatt var ordet evangelium betyr. Det betyr som vi har de gode nyheter. Vi er satt til å forkynne mot synd, men vår primære oppgave er først og fremst å frelse ikke å fordømme. Kommer vi med unødvendige fordømmelser så støter vi bare mennesker fra oss. Tenk på hvordan du selv har levd og hva du selv har gjort før du ble frelst. Paulus skriver noen visdomsord om dette til Titus.

    Ikke å spotte ngen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,
    Tit 3:2-5

    6. Prinsipp: Hold deg til hovedsaken

    Kvinnen vender samtalen om til å dreie seg om hvilket sted man skal tilbe Joh 4:19-20. Jesus svarer på hennes spørsmål, men bringer samtalen tilbake til hovedtemaet. Det viktigste var å fortelle kvinnen hvem han var og hva han kunne gi henne.

    Når vi vitner for mennesker så bør vi også holde oss til hovedsaken og prøve å vinne tillitt og forståelse hos dem vi snakker med. VI bør ta ting i rekkefølge og ikke plutselig snakke om uvesentlige ting som tar fokus bort fra hovedsaken.

    Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. Ord.spr. 15:28

    7. Prinsipp: Direkte tale

    Til slutt konfronterte Jesus kvinnen med sin virkelige identitet.

    Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! Joh 4:25-26

    Her legger ikke Jesus noe imellom. Det er meg som du taler med som er Messias. Men før han talte sannheten direkte til kvinnen hadde han dannet et grunnlag for å kunne konfrontere kvinnen med sannheten. Dette viser altså at vi først må så før vi kan høste. I dette tilfellet så gikk det ikke veldig lang tid før det som ble sådd ble en moden frukt. Etter at byen hadde tatt imot ordet og forstått at Jesus var verdens frelser så sier Jesus.

    Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
    Joh 4:35

    Etter å ha fått kontakt mennesker og vunnet deres tillitt så har deres åndelige interesse blitt vekket. Ved å vitne med ord og gjerninger så kommer til slutt tidspunktet hvor man må konfrontere mennesker med valget.
    Du må ta imot Jesus!
    Du trenger å bli frelst!

    Det var dette kallet som også Pilatus møtte. Han prøvde å innta en mellomstilling, men Guds kall innhentet ham. Han vasket sine hender, men måtte likevel ta et valg i saken mot Jesus. For noen kan det også være et vanskelig valg bare det å si ja til å være med på et kristent møte. Ofte må mennesker gå en lang vei og ta mange vanskelige valg før de tar det endelige valget og gir livet sitt til Jesus.

    Gud velsigne deg og lykke til som sjelevinner for Jesus.

  • Efesermenigheten

    Byen Efesus

    1/4 til en million mennesker bodde i Efesus på Paulus tid. Den var kristenhetens tredje viktigste by etter Jerusalem og Antiokia.

    Litt om byen

    Efesus var romerrikets 4. største by. Stammetro medførte at drap av foreldre forekom. (1Tim 1,9). Marmorbelagt storgate. Rike mennesker bodde her. En rik mann hadde privat teater i bakgården med med plass til mer enn 1000 mennesker. Flere skoler. Hadrians tempel. Biblioteket som på Paulus tid hadde mer enn 200.000 papyrus og pergament skrifter. Alt brant og alt er gått tapt. Deler av biblioteket er gjennoppbygd.

    Torget (angoraen) har innrisset visdomsord i handelsbodene. «Jeg var rik, men tapte alt», «Jeg har reist 300 ganger til Rom». Sml Pauli ord til Timoteus 1Tim 6,17 Rike skal ikke være overmodige. På torget var det også et solur og en vanndrevet klokke. Skilt med ordet «bordell» står fortsatt i byruinene.

    Teateret 66 buer, 333m langt har plass til 25.000 tilskuere. Her er det meget god akustikk, og man hører godt selv uten høytalere. Sportgymnaset hvor man blant annet drev med løp. Se 1Kor 9,24-26 ; Gal 2,2 ; Gal 5,7 .Havnegaten Arkadiane, ble bygd 400 f.Kr og var 500 m lang. Her vandret Paulus, Johannes, Appolon, Timoteus, Akvilas, Priskilla mm.

    Utenfor byen finner vi hulen med legenden om de 7 kristne som gjemte seg under forfølgelse og sov i mange år, derav uttrykket syvsovere. 7 km fra byen ligger Marias hus som ble gravd ut etter en tysk nonnes visjon.

    Artemis tempelet – Diana tempelet.

    Den greske gudinnen Artemis heter Diana på latin. I våre gamle bibler er ofte de latinske navnene nevnt, selv om det i den greske grunnteksten står de greske navnene. Se forøvrig Apgj 14,12 hvor guden Zevs blir kalt Jupiter i noen oversettelser. Det første er gresk og det siste er altså latin.

    3 km fra sentrum i Efesus lå Diana tempelet. På trappa mellom de gullbelagte søylene skal Timoteus ha blitt slått ihjel av tempelets prester og av folkemengden. Det første tempelet ble brent i 356 f.Kr. av den sinnsyke Herostatos. Derav uttrykket «herostatisk berømmelse». Det tok 220 år å bygge det opp igjen. Diana tempetet var en av oldtidens flotteste bygninger. Det var en av de syv underverker. Tempelet var 125m langt og 50 m bredt. Det hadde over 100 marmorsøyler som var over 20m høye. Tempelet var synlig langt til havs. Hør hvordan en oldtidsforfatter, et øyenvitne, beskrev dette tempel.

    «Jeg har sett de hengende haver i Babylon, den olympiske Zevs statue , kollossen på Rhodos, pyramidene i Egypt, fyrtårnet i Alexandria og Mausolus gamle grav. Men da jeg så Diana tempelet stige mot skyene, mistet alle de andre underverkene sin glans.»

    og han legger til:

    «..det vakreste verk som noensinne er laget av mennesker.»

    På grunn av sølvsmeden Demetrius blir det opprør i byen, og Paulus må forlate Efesus. Ap.gj 19,24-41. Folket som tjente penger på tempelet så sin inntekt i fare. Det siste tempelet ble ødelagt i 263 e.Kr. av østgoterne. Diana dyrkelsen representerte et vilt sex-liv uten hemninger.

    Paulus i Efesus

    År 53 e. Kr kom Paulus og Timoteus til Efesus. De gikk først til jødene og forkynte i tre måneder i synagogen. Men til slutt må han bryte med dem Ap.gj. 19,9. Paulus lærte i Tyrannus skole i 2 år.

    I det meget omdiskuterte håndskriftet Codex D fortelles det at Paulus underviste fra den 5-9 time det vil si fra kl 11.00 til kl.16.00. Dette håndskriftet, Codex D, har en såkalt vestelig tekst, og Apgj er ca 25% lenger enn øvrige håndskrifter. Men tilleggsopplysningene i denne teksten går ikke på teologiske ting, men stort sett bare på slike detaljer som nevnt over. Dermed har motivet og opprinnelsen til denne teksten vært mye diskutert blant forskerne.

    Det var mange slaver blant de kristne og det tredje året begynner Gud å gjøre usedvanlige ting. Mirakler og helbredelser skjer. Her blir svetteduker brukt Ap.gj. 19,11. Herrens ord har framgang. Spåbøker og pornografiske skrifter for 160.00 kr blir kastet på bålet.

    «I Efesus blir jeg inntil pinsen for en stor og virksom dør er opplatt for meg og det er mange motstandere.» 1Kor 16,8-9

    Paulus kom aldri mer til Efesus. Han møter bare de eldste i Milet Ap.gj. 20,13-38.

    Johannes i Efesus

    Johannes nevnes ikke i Apostlenes Gjerninger etter apostelmøtet i 48 e.Kr. Ap.gj 15. Her blir han kalt en av «støttene Ap.gj 15,16. Gal 2,9.

    Den «tause perioden» fra 48- 95 e.Kr. er en gåte. I år 44 e.Kr. blir hans bror Jakob avlivet Ap.gj. 12,2. Ved Jesu kors hadde Johannes fått beskjed om ta vare på Maria Jesu mor. Dermed er det sannsynlig at han flyktet med Maria etter at forfølgelsen begynte. Johannes er ikke nevnt i Paulus brev bortsett fra Gal 2,9 som igjen henspeiler Ap.gj 13 og første misjonsreise i år 44. Noen mener at Johannes kom til Efesus i år 64 eller 66 andre mener det kan ha vært etter år 70 e.Kr. Men vi må huske at Maria som fødte Jesus må ha vært minst 20 år ved årtusenskiftet og dette var en lang og strevsom reise. La oss se hva historien og kirkefedrene sier.

    Kirkefedrene og tradisjonen

    Biskop Papias (150 e.Kr.) sier at begge Sebideus sønnene led en voldsom død. (Mark 10,39)

    Polykrates (190 e.Kr.), biskop i Efesus, skriver at Johannes vitnet og lærte i Efesus og han skriver at Johannes døde der. Iræneus og Eusebius bekrefter dette.

    Eusebius (død 339 e.Kr.) sier at Johannes kom til Efesus i 48 e.Kr.

    Kirkemøtet i Efesus i år 431 sier at Johnnes og Maria kom til Efesus mellom 37 og 48 e.Kr.

    Det var en jødekristen menighet i Efesus da Apolls kom dit Ap.gj 18,27. Hadde Johannes vært der?

    Polykarp var Johannes disippel. Iræneus var Polukarps disippel, og han var senere biskop i Lyon.

    Ingen vet riktig hvordan Johannes døde. Tradisjonen forteller at han levde inn i Trajans tid 98 – 117 e.Kr. Eusebius forteller at det er to graver i Efesus som har innskriften Johannes.

    I 90 årene er det en forstander i Efesus ved navn Onesimus. Dette kan være slaven som Paulus omtaler i brevet til Filemon. Han skal ha samlet alle Paulus brever.

    Ignastus, biskop i Antiokia, skriver i år 110 et brev til efeserne.

    «Onesimus, jeg priser høyt deres gode gudsordning at dere alle lever i sannheten og at det ikke forekommer sektvesen hos dere. Dere hører ikke på noen som ikke i sannhet taler om Jesus Kristus. Jeg har fått vite at noen har kommet reisende til dere med dårlig lære, men at dere ikke tillot dem å så den ut hos dere. Dere stoppet ørene til.»

    Dette må sies å være et fint vitnesbyrd om Efesermenigheten bare 10 år etter Johannes skrev sitt sendebrev i Åp 2.

  • Nye Testamentet

    BIBELEN en unik bok

    Bibelen er verdens mest leste bok. Men for de kristne er bibelen mer enn en gammel historiebok. Bibelen er nemlig Guds ord til mennesker. Bibelen er utvilsomt den bok som har betydd mest for menneskene gjennom alle tider. I dag er bibelen oversatt til mer enn 2000 språk og det arbeides intens med å få oversatt den til stadig nye språk, slik at alle kan ha en bibel på sitt morsmål. Dessverre har det ikke alltid vært slik. Under middelalderen, før boktrykkerkunsten måtte biblene håndskrives og ble dermed for dyre å eie for lekfolk. Dessuten var det ikke ønskelig fra katolsk side at lekfolk skulle lese bibelen i frykt for at mennesker skulle tolke skriftene annerledes enn den katolske geistlighet. F.eks. vedtok et katolsk kirkemøte i 1299
    et forbud mot bibel lesning blant lekfolk.

    Men bibelen fortsatte å prege mennesker og flere og flere ble opplyst om bibelske sannheter slik at nye bevegelser oppsto. Idag er bibelen rettesnor for mennesker som ønsker å leve etter Guds ord. Til tross for dette så kjenner de fleste kristne ikke til bakgrunnen for bibelens overlevering fram til idag. En står da uten vitenskapelige argumenter når mennesker setter bibelens troverdighet i tvil.

    Er du klar over at:

    • Det finnes 98 håndskrevne papyrus fragmenter av Det Nye Testamentet.
    • Den eldste (Papyrus nr.52) er fra år 125 og dermed bare 30 år etter Johannes ev ble skrevet.
    • Det er mer enn 300 håndskrevne pergament manuskripter bevart.
    • Den eldste komplette bibel er Codex Sinaiticus fra ca. år 325 e. Kr.
    • Det finnes mer enn 2500 håndskrevne minuskel manuskripter fra 900-1700 e. Kr.
    • Mer enn 2200 håndskrevne greske lektier er bevart.
    • Mer enn 90 gammellatinske oversettelser er bevart.
    • Mer enn 10.000 latinske vulgata manuskripter.
    • I tilegg til dette: Hundrevis av syriske, koptiske, gotiske og andre tidlige oversettelser.
    • De gamle kirkefedrene siterte NT mer enn 500.000 ganger i sine skrifter. Slik at om vi ikke hadde hatt noen av de nevnte håndskriftene ville man alikevel kunne rekonstruere hele Det Nye Testamentet bare utifra kirkefedrenes sitater.

    I kontrast til andre skrifter fra oldtiden

    Bare deler av Tacitus Årbøker er bevart. Men kun i et enkelt håndskrift fra det niende århundre. Alikevel har de fleste ingen problemer med å tro på de
    grusomme historiene om keiser Tiberius og Caligula.
    I 1870 ble det eneste kjente manuskriptet til “Brevet til Diognetus” ødelagt i en brann. Heldivis hadde man skrevet kopier av brevet.

    Jeg har allerede en utvidet versjon av denne siden med mye info som du ikke finner annensteds, men jeg må bare få lagt det ut. Den som venter på noe godt…..

  • Dåp i vann

    Forskjellig slags dåp i Bibelen.

    1. Neddykkelser i vann i jødedommen.

    a) Proselytt dåp ved overgang til jødedommen beskrevet i Mishna.

    b) Renselsesbad i Moseloven. 3Mos 14,8-9

    2. Johannes dåp i vann

    a) Dåp utført av Johannes selv. (Luk 7.29-30.)

    b) Johannes dåp(?) utført av Jesu disipler (Joh 3,22; 4,1-2)

    c) Johannes dåp utført av bl.a. Apollos (Ap.gj. 18,24-25; Hebr 6,2?)

    3. Jesu dåp (Matt 3.13-17; Mark 1.9-11; Luk 3.21. )

    4. Lidelsens dåp. (Matt 20.22-23; Luk 12.50.)

    5. Dåpen i skyen og havet (1Kor 10,2)

    6. Dåpen i Den Hellige Ånd (Matt 3,11.14 20,22-23; Joh 1,33; Ap.gj. 1,5; 2,1-4; 11,16; 1Kor 12,13? m.fl.)

    7. Dåpen for de døde. (1.Kor 15.20)

    Vi vet ikke flere detaljer om dette eller om Paulus var enig/uenig handlingen.

    8. Dåp i vann

    a) Jesu dåpsbefaling “i Faderen og Sønnen og DHÅs navn.” Mt 28,15-16

    b) Dåp “i Jesu navn” Ap.gj. 2,38; 10,48; 19,5 m.fl.

    c) “Dåp til Kristus” i Paulus brever Rom 6,3; Gal 3,27.

    9. Skriftsteder som enkelte (feilaktig) mener beskriver dåp.

    Joh 3,5 ; 1Kor 6,11; Ef 5,26; Tit 3,5

    Et viktig avsnitt i Josefus:

    Imidlertid mente noen jøder at ødeleggelssen av Herodes arme kom fra Gud. De mente at den var svært rettferdig, som en straff for hva han hadde gjort mot Johannes, som ble kalt Døperen. Herodes hadde nemlig drept ham. Han var en god mann som befalte jødene å utøve dyder, både rettferdighet mot hverandre og fromhet mot Gud. Deretter bød han at de skulle komme for å la seg døpe. For renselsen var akseptabel for ham dersom de ikke gjorde det for å fjerne synd, men for å rense kroppen idet sjelen på forhånd var fullkomment renset ved rettferdighet. Mange flokket seg omkring ham og ble meget beveget over å høre hans ord. Herodes fryktet for at Johannes skulle bruke innflytelsen han hadde over folkene til å skape et opprør. Antiq 18,116-119

    Hva betyr det greske ordet baptizw – baptizo -“å døpe”

    Slår man opp i en gresk ordbok finner man at ordet betyr “å dyppe, eller å neddyppe”. For å ikke komme med lettvinte forklaringer bringer jeg nedenfor utdrag fra den mest kjente gresk-engelske ordboken Liddell & Scott. Verket er på over 1700 sider og innholder henvisninger til nærmest all mulig gammel gresk literatur. Så her er eksemplene på oversettelse i annen gresk literatur av baptizo:

    • “å senke et skip” Polyb 1,51

      Som vi forstår betyr ordet dåp en neddykkelse under vann.

      Hva er korrekt oversettelse av Matt 28,19?

      Ser man på den greske grammatikken viser det seg at «gjør til disipler» står i aorist imperativ, mens «idet dere døper dem» står i presens partisipp. Slår man opp i en hvilken som helst grammatikk bok for nytestamentlig gresk finner man at dette betyr at «gjør til disipler» er en avsluttet handling før dåpen. Og deretter igjen står det: «og lærer dem…». Dette verset blir desverre feiltolket av mange innenfor kristne miljøer. Dette vers kan utdypes mere, men konklusjonen blir den samme som nevnt over.

      Dåp ved neddykkelse. –
      Rom 6.3-5; Kol 2.12;1.Kor 10.1-2;
      1.Pet 3.20-21; Apg 8.38; Joh 3.23.

      Jesu dåp. –
      Matt 3.13-17; Mark 1.9-11; Luk 3.21.

      Jesu befaling til sine disipler.
      Matt 28.18-20; Mark 16.15-16.

      Dåpen på pinsedagen.
      Apg 2.37-47.

      Filip døper i Samaria.
      Apg 8.7-13.

      Hoffmannens dåp.
      Apg 8.35-39.

      Paulus’ dåp.
      Apg 9.18 og 22.16.

      Kornelius’ og hans venners dåp.
      Apg 10.47-48.

      Fangevokterens dåp.
      Apg 16.30-34.

      Paulus døper i Korint.
      Apg 18.8; 1.Kor 1.16 og 16.15.

    • Brevene i NT

      Det som mange ikke er klar over er at de fleste brevene i NT er skrevet før
      evangeliene. Paulus hadde altså ikke noe Matteus eller Lukas evangelium å
      forhold seg til, men likevel så forkynner han evangeliet om Jesus på en
      overbevisende måte.

      Vi kan dele inn brevene i følgende grupper:

      9 Menighetsbrev Romerbrevet – 2. Tessalonikerbrev

      9 Jøde-kristne brev Hebreerbrevet – Åpenbaringen

      I mellom disse to hovedgruppene finns det 4 pastoral eller personlige brev
      (1Tim – Filemon). Vi finner følgende likhetstrekk mellom de to nifoldige
      gruppene.

      – Begge begynner med grundig lære (Rom, Hebr).

      – Begge avslutter med åpenbaring om endetiden (2.Tess, Åpenb)

      Menighetsbrevene

      Adressert til syv forskjellige menigheter. (Legg merke til 7-tallet, og
      sammenlign med sendebrevene i Åpenbaringen)

      Kronologisk rekkefølge:

      Brev Avsendersted Årstall Forfattere

      1Tess Korint 52-53 Paulus, Silvanius, Timoteus

      2Tess Korint 53 Paulus, Silvanius, Timoteus

      1Kor Efesus 57 Paulus og Sostenes

      2Kor Makedonia 57 Paulus og Timoteus

      Gal Korint 57-58 Paulus og «alle brødrene»

      Rom Korint 57-58 Paulus

      Kol Rom 63 Paulus og Timoteus

      Ef Rom 63 Paulus

      Fil Rom 63 Paulus og Timoteus

      Legg spesielt merke til at ikke alle brevene er skrevet av bare Paulus. Vi vet
      dessuten at disse brevene sirkulerte i de første menighetene. Brevene var
      derfor ikke bare til den ene menigheten, men også til andre slik som vi også
      har fått del i Paulus sine brev. Se Kol 4,16 hvor Paulus ba dem sende brevet
      videre til Laodikea. Peter kjente også til Paulus sine brev 2Pet 3,15. Dette er
      for øvrig et skriftsted som er blitt brukt som argument mot 2.Petersbrev.

      I motsetning til hva som er tilfelle med evangeline er det få greske
      manuskripter som har en annen rekkefølge enn den vi har i vår bibel. Vi skal
      se litt nærmere på denne «åndelige rekkefølgen».

      3 delt rekkefølge: 1) Rom -Gal Kristus og korset.

      2) Ef,Fil,Kol Kristus og menigheten.

      3) 1,2 Tess Kristus og gjenkomsten.

      2Tim 3,16 Den hele skrift er innblest av Gud og

      nyttig til lærdom, til overbevisning og

      til rettledning.

      Brev Innhold Nøkkelord:

      Romerbrevet Lærdom «Rettferdighet»

      Korinterbrevene Overbevisning «Visdom», «Trøst»

      Galaterbrevet Rettledning «Tro»

      Efeserbrevet Lærdom «Velsignelse»

      Filipenserbrevet Overbevisning «Vinning»

      Kolossenserbrevet Rettledning «Fylde»

      Tessalonikerbrevene Lærdom «Arbeid», «Vente»

      Romerbrevet: Oppreist med Kristus.

      Efeserbrevet: Satt idet himmelske med Kristus.

      Tessalonikerbrevene: Opprykket med Kristus.

      «Gjennom Paulus vet vi at menigheten ikke er noen organisasjon, men
      en organisme -Jesu legeme.»

      Paulus ville at alle skulle lese hans brev. 1Tess 5,27 Kol 4,16

      Paulus skrev ikke alt med egen hånd. Rom 16,22 Kol 4,18.

      Paulus skilte klart mellom det som Gud inspirerte ham til å skrive, og det som
      bare var hans egne meninger. 1Kor 7,6.10.12.40

    • Bønn i NT


      Jesu ord om bønn

      Matt. 6, 5 – 15 Bønn i enerom, alene

      Men legg merke til at “Fader vår” står i flertallsform

      Matt. 18, 19 Bønn sammen med to eller tre

      Jesu lignelser om bønn

      Luk. 11, 5 – 10 Vennen om natten

      Frimodighet i bønn (Heb. 4, 14 – 16 og 11, 6)

      Luk 18, 1 – 8 Den urettferdige dommer

      Utholdenhet i bønn

      Luk. 18, 9 – 14 Fariseeren og tolleren

      Ydmykhet i bønn. Et nøkkelord: Tilgivelse

      Matt. 18, 21 – 35 Den ubarmhjertige medtjener

      Tilgi for å få tilgivelse

      Hvem skal vi be til ?

      De fleste steder i det nye testamente ber man til Gud (Faderen) i Jesu navn.

      Matt. 6,9-13; Luk. 11,2-4; Joh. 4,22-23; 15,16; 16,23-24;

      Ap.gj. 3,9; 4,24-30; 4,47; 10,2; 10,46; 12,5; Åp. 4,11

      Rom. 1,8; 10,1; 1.Kor. 1,4; 2.Kor. 1,3-4; 13,7; Ef. 1,3-14; 1,16-17; Fil. 1,3-11; Kol. 1,3-14;

      1.Tess. 1,2-3; 2,13; 3,9-13; 5,23; 2.Tess. 1,3; 2,13+16-17; 3,16; 2.Tim. 1,3; Filem. 4;

      1.Pet. 5,10; Heb. 13,20

      Noen få steder ber man direkte til Jesus.

      Joh, 14, 14; Ap.gj. 7, 59-60; Åp. 5, 9

      Jesu bønner

      Jesus dro seg ofte tilbake til øde stedet for å være alene og for å be.

      Mark. 1, 35; Luk. 4, 42; Luk. 5, 15; Luk. 6, 12

      Oversikt over Jesu bønner, se side 2.

      Bønn for syke: Jak. 5, 14 – 16

      Bønn på feil måte

      Jak. 4, 3 Be for å tilfredsstille sine lyster

      Matt. 6, 5 Be for å bli hørt av mennesker

      “Akk, men manges fred forstyrres, bitter blir så manges lønn,

      just fordi de ikke bringer, alle ting til Gud i bønn.”

    • Bibelundervisning

      Derfor tror jeg på Bibelen
      Forestill deg hva du ville få om du bare tok ti forskjellige forfattere: Fra ett samfunnslag, en generasjon, ett sted, samme tid, med samme sinnstemning, fra samme kontinent og med samme språk, og lot dem uttale seg om ett kontroversielt emne.
      Da ville du fått en sammenblanding av ideer, og ingen harmoni.
      Bibelen er skrevet under en periode på 1600 år, 40 forskjellige forfattere fra forskjellige samfunnslag og med forskjellige yrker. Dette er nedtegnet på tre forskjellige kontinenter og skrevet i kongelige palasser og i de dypeste fangehull. Likevel inneholder den et entydig budskap. Svaret kan bare være en ting, boken er inspirert av Gud.

      Tre prekener av Paulus
      I Aten har Paulus tilsynelatende en helt annen forkynnelse. Her siterer han ikke jødenes skrifter siden folket her ikke har kjennskap til dette. Isteden siterer han en gresk poet og tilnærmer seg folket ved å påpeke at den ukjente gud som de søker er nettopp den Herre som Paulus forkynner.

      Apostlenes gjerninger
      i to
      deler

      Apostlenes gjerninger kan del i to nesten like deler. Her finner du paralleller som du kanskje ikke kjente til. I den første delen er Peter frontfigur, mens Paulus er frontfigur i den siste. I den første delen er Jerusalem sentrum, mens Antiokia er sentrum i den andre delen.

      Johannes brev og 7-tallet

      Les om de syv tester, de syv kontraster og de syv grunnene til at brevet ble skrevet.

      Paulus liv utenom misjonsreisene

      I et apokryfisk skrift fortelles det om Paulus’ utseende. Dette er et falskt skrift, men forfatteren ønsket kanskje likevel å fortelle på en troverdig måte hvordan Paulus så ut. Sitat fra Paulus og Theklas gjerninger:
      « Og han gikk ut på den kongelige gaten…”

      Salmenes bøker

      Salmenes Bok er delt inn i fem like store deler og har klare paralleller i Mosebøkene.

      Noen tanker om Filipenserbrevet

      Filipper-menigheten må ha vært en av de beste menighetene i den første tid. Den var godt organisert, med tilsynsmenn og menighetstjenere (Fil. 1,1). De gav underhold til Paulus (Fil. 4,15-18) og de står dermed i stor kontrast til korintermenigheten som Paulus nektet å ta imot vederlag fra (2.Kor. 11,7-9).

      Offiserene i
      Det Nye Testamentet

      De romerske høvedsmennene som er beskrevet i det nye testamentet, er omtalt på en positiv måte. På gresk er ordet høvedsmann «hekatonarkjos» som betyr «leder av hundre mann», dvs. en sekstiendedel av en legion.

      Stormen – reisen til Rom

      I denne beretningen finner vi mange bilder på vårt kristenliv. Ofte er livet en reise som et skip på havet. Vi ser på de åndelige bildene av Godhavn, Malta osv.
      Malta betyr trygg havn eller redning. Dermed kan vers 28:1 oversettes: Da vi var reddet fant vi ut at øya het redning.

      En god menighet,
      – hvem finner den?

      Menigheten merker at det går godt med menighetens arbeid; menighetens lampe slukkes ikke om natten.
      (fra Ordspr 31:18)

      Høy aktivitet er et sunnhetstegn i Guds menighet. Jeg husker selv vekkelsestider i min egen menighet. Når vi kom på morgenen for å jobbe hendte det at vi møtte andre brødre eller søstere i døra på vei hjem. For ikke så lenge siden var vi i en menighet i sydindia. Der var det bønnemøte 24 timer i døgnet. Alltid var det åpent og aktiviteten gikk døgnet rundt. Bibeltimen er en studie av Ordsp 31.

      Who can find a good church
      In this study we look at the wife in Proverbs 31:10-31. We shall see that she is a type of the church. The woman throughout the Old Testament is a type of the church of Israel. In the New Testament the relationship between husband and wife is described as the relationship between Christ and the church. Read this unique Bible study of Pro 31

      Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge

      Teksten i denne bibeltimen er fra Ordspr 7:6 – 9:18. Her måter vi to kvinner som representerer henholdsvis dårskapen og visdommen. Jeg har kalt dem Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge. Disse avsnitt er fortsatt meget tidsaktuelle og de har et kraftig budskap til oss. Kapittel og vers nummer er fjernet og teksten er satt opp slik at man lettere oppdager innholdet.

      La dette sinn være i dere
      Det Nye Testamentet forteller mye om hvordan vårt sinn skal være. Vi finner eksempler fra Jesu liv og vi finner formaninger i bl.a. Paulus brever.
      Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

      Forkynnelse i Det Nye Testamentet
      Litt om forkynnelsen til Døperen Johannes, Peter og andre i det Nye Testamentet.
      Da Wesley rundet 83 år, var han lei av å oppdage, at han nu ikke kunne skrive i mer enn 15 timer om dagen uten at han begynte at få ondt i øynene. Da han nådde 86, var han nærmest flau over ikke at kunne klare mer enn to prekener om dagen.

      Personlig evangelisering

      En svensk leder laget for noen år siden en liste med punkter hvor han påpekte Jesu manglende lederegenskaper. I sitt siste punkt påsto han at Jesus totalt manglet en strategi for hvordan disiplene skulle bringe sitt budskap ut til resten av verden. Det underlige er at denne lederen egentlig har litt rett når han påpeker en viktig forskjell mellom moderen markedsføring og evangeliseringen den første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte instrukser i sin misjonsbefaling. Likevel taler historien for seg om hvordan evangeliet spredte seg og preget alle kulturer og samfunnslag.

      Brevene sett under ett

      Det som mange ikke er klar over er at de fleste brevene i NT er skrevet før
      evangeliene. Paulus hadde altså ikke noe Matteus eller Lukas evangelium å
      forhold seg til, men likevel så forkynner han evangeliet om Jesus på en
      overbevisende måte.

      Johannes evangelium og Tabernakelet

      Det viser seg at oppbyggingen av Johannesevangeliet er svært lik oppbygningen av tabernakelet i Gamle Testamentet. Tabernakelet var jo delt inn i tre deler, slik er det også med Johannes evangelium. Var dette noe Johannes bevisst ønsket å beskrive?
      Er det en guddommelig hemmelighet vi nå er inne på?

      Efesermenigheten

      3 km fra sentrum i Efesus lå Diana tempelet. På trappa mellom de gullbelagte søylene skal Timoteus ha blitt slått ihjel av tempelets prester og av folkemengden. Det første tempelet ble brent i 356 f.Kr. av den sinnsyke Herostatos.

      Legen Lukas og hans skrifter

      At Lukas var lege skriver Paulus i Kolosserbrevet, men vi skal se at det er mange flere indikasjoner på at dette stemmer. Vi kan regne med at Lukas kom fra Antiokia og at han aldri selv så Jesus. I en bok utgitt i 1882 “The medical language of St. Luke” av W. Horbart blir mer enn 400 medisinske uttrykk og hentydninger i Lukas ramset opp. Dette har vært mye diskutert, men dette faktum er vanskelig å motbevise.

      Matematikk i Bibelen

      At det finnes konkrete eksempler på matematikk i Bibelen er det ikke alle som er klar over. Her bringes imidlertid noen eksempler på dette.

      40 ulike personer i Ap.gj 17

      I Ap.gj. kapittel 17 så møter vi en rekke mennesker. Vi skal her lese og se litt på hvem disse personer var og om vi skal se om vi kan finne noe mer ut av deres samtid. Kanskje vi også kan se sammenhenger med vår tid og dermed ta lærdom av noe av det som skjedde i dette kapittelet.

    • Artikler

      Foreløpig er det bare noen artikler som jeg har lagt ut. De fleste handler om greske ord og uttrykk i Det Nye Testamentet.

      Artiklene er ikke så lange, men innholder mye nyttig informasjon. Du vil kanskje også finne helt nye ting som du ikke har vært klar over. Bibelen er en rik bok på mange måter, og de bøker som er skrevet om bibelen er ikke få.

      Synden som henger så fast

      I Hebr 12,1 står uttrykket synden som henger så fast ved oss. Mange har undret seg over denne setningen og det kan være litt interressant å studere dette litt nærmere. Det greske ordet euperistaton, som er brukt her forkommer ikke andre steder i Det NyeTestamentet. Det er derfor litt vanskelig å vite hva dette ordet egentlig betyr. Ordet er imidlertid et ord som er sammensatt av tre deler.

      Judas evangeliet

      Det samme skjer hver påske. Nye sensasjonelle oppslag i mediene om nye funn som visstnok skal endre vårt syn på kristendommen. Tidligere har det vært graven til Jesu bror, diverse nye tolkninger om Jesu død eller teorier om at Det Nye Testamentet ikke stemmer. I motsetning til tidligere så var det i 2006 noe virkelig nytt og revolusjonerende om vi skal tro det som står i pressen.

      Bibelen -en unik bok

      Under middelalderen, før boktrykkerkunsten måtte biblene håndskrives og ble dermed for dyre å eie for lekfolk. Dessuten var det ikke ønskelig fra katolsk side at lekfolk skulle lese bibelen i frykt for at mennesker skulle tolke skriftene annerledes enn den katolske geistlighet. F.eks. vedtok et katolsk kirkemøte i 1299
      et forbud mot bibel lesning blant lekfolk.

      Het Barrabas også Jesus?

      Den gamle kirkefaderen Origenes som døde på 200-tallet, bekrefter at noen håndskrifter sier at Barabbas het Jesus Barabbas, mens andre sier at han kun het Barabbas. Moderne bibelforskere mener at det er stor sannsynlighet for at Barabbas het Jesus. De mener det er større sannsynlighet for at skribentene som kopierte håndskriftene fjernet navnet enn at noen skulle ha lagt det til senere. Legger vi merke til hvordan Pilatus uttaler seg om disse personene ser vi at han presiserer at valget er mellom røveren og Jesus, som de kaller Kristus. Altså bruker Pilatus mere enn kun navnet Jesus, han legger til «som de kaller Kristus».

      Sterke uttrykk i
      Det Nye Testamentet

      Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg. Hebr 13,5 (1930)

      Slik er dette skriftstedet oversatt i 1930 oversetten fra Det Norske Biblelselskap. Ser man på den greske teksten finner man ut at det er en forsterket nektelse som blir brukt. På gresk er det to ord for «ikke». Det ene er ou og det andre er me. Betydningen av disse uttrykk som altså begge betyr «ikke» kan vi sette opp i en liten tabell. Slik blir disse ord beskrevet i den store gresk engelske ordboken «Liddel and Scott»:

    • Ap.gj. delt i to

      Apostlenes gjerninger

      Forfatter: Lukas (var lege Kol 4,17)

      Tidspunkt: 63 e.Kr. mens Paulus var i sitt 2. år i Rom (Apgj 28,31)

      Lukas har skrevet to bøker i NT, men skrev han også en tredje? Apgj 1,1

      Nøkkelord: Apgj 1,8 . . . i Jerusalem, Judea, Samaria og til jordens ende.

      Apostlenes gjerninger kan deles i to omtrent like store deler. I den første
      delen er Peter frontfigur, mens Paulus er frontfigur i den siste. I den første
      delen er Jerusalem sentrum, mens Antiokia er sentrum i den andre delen. I
      den første delen blir evangeliet spredd ut fra Jerusalem, gjennom Judea til
      Samaria. I den siste delen blir evangeliet spredd fra Antiokia og over hele det
      romerske imperiet, ja, like til jordens ende. I den første delen forkastet de
      hjemlige jødene Ordet, men i den siste delen så er det de avspredte jødene
      som forkaster Ordet. Den første delen ender med fengsling av Peter, mens
      den siste ender med fengsling av Paulus.

      Evangeliet til Israel (2,14) Evangeliet til Afrika (8,26-40)

      Evangeliet til Asia (13,14) Evangeliet til Europa (16,6-11)
      Del 1 (kap 1-12)

      PETER

      Første preken (2,14-39)

      Lam mann helbredet (3,1-11)

      Trollmannen Simon (8,18-24)

      Helbredet av Peters skygge (5,15)

      Håndspåleggelse (8,17

      Peter blir tilbedt (10,25)

      Tabita vekkes fra de døde
      (9,38-41)

      Peter blir fengslet (12,3-11)

      Jerusalem sentrum

      Ut til Samaria

      Dom over Herodes

      PAULUS

      Første preken (13,17-42)

      Lam mann helbredet (14,8-11)

      Trollmannen Elymas (13,8-11)

      Helbr. av Paulus svetteduk (19,12)

      Håndspåleggelse (19,6)

      Paulus blir tilbedt (14,11-15)

      Eutykus vekkes fra døden (20,9-12)

      Paulus blir fengslet (28,16)

      Antiokia sentrum

      Ut til Rom

      Bibeltime av Erik Wold
      03.10.95